Vises siden uten frames? Klikk her

Har du en skadet flaggermus kan denne leveres til vårt flaggermusmottak. Vi kan gi råd om hva du bør og kan gjøre. Vi mottar også fra tid til annen skadede dyr som må tas hånd om. Dette gjøres i samråd med veterinær.

Noen av fylkeslagene har egne publikumssider. Foreløpig er dette Jylland, Värmland, Østfold, Oslo, Romerike, Rogaland og Trøndelag flaggermusgrupper.

Er du allerede medlem? Da kan du logge deg inn på medlemmenes egen hjemmeside. Mangler du passord, må dette bestilles ved å sende e-post til niff@flaggermus.no.

Sjekk også våre web-sider om flaggermus i Europa, Sverige og Danmark; samt våre tidsskrifter Leðrblaka, Gudnjoloddi og Fennsocandian Bats.

Web-sidene er beregnet for folk med normal arbeidsskjerm. Dette inkluderer stasjonære og bærbare PCer, samt de fleste flatskjermer (Tablet og iPad). Sidene er ikke konstruert for makroskjermer som mobiltelefoner.

Meldinger (inkl. driftsmeldinger)

Vi benytter ikke cookies, men registrerer datatrafikk for statistikk.

Det er ingen andre meldinger.

De mest populære sidene

Flaggermuskasser

Skadet flaggermus?

Problemer med flaggermus?

Lær mer

Bli medlem?

Tips oss
Ring (+47) 40 22 88 17
eller send e-post til
niff@flaggermus.no
 

Siste oppdaterte dokument:
Hovedsiden og menysiden oppdateres hver gang! Listen nedenfor inkluderer kun de siste tre måneder og/eller siste 10 oppdateringer.

22. juni 2022 (turer, Rogaland flaggermusgr., Arboretet)
9. juni 2022 (turer, Rogaland flaggermusgr., Arboretet)
8. juni 2022 (referater)
4. juni 2022 (turer)
22. mai 2022 (forside)
15. mars 2022 (fenologi, Arboretet)
1. mars 2022 (fenologi, Romsås, Romsåsen gruver)

Nyhetsklipp

Lørdag 21. mai 2022

Nå dukker flaggermusene opp i sommermørket ▲
Mai er måneden flaggermusene begynner sin normale jaktaktivitet for å finne flyvende insekter. Tidlig i sommersesongen (mai og juni) synes våtmarksområder å være særlig viktige. Insektene dukker ofte opp her før ellers på landsjorda. Mange insektarter overvintrer som larver og pupper i vannet, og kan dukke opp så snart isen går på vannet. Dette skjer gjerne senere på landjorda.
      Nattetemperaturen har stor betydning for insektaktiviteten. Først når temperaturen kryper over 6 grader, vil det være nok insekter for at flaggermusene bryr seg om å jakte. Men det er først når temperaturen øker over 10 grader at insektaktiviteten er på topp. Om våren vil det derfor være best å finne flaggermus nær vann, og i begynnelsen av kvelden når lufttemperaturen er på sitt høyeste.

Lørdag 14. mai 2022

NIFF skjerper kontrollen på vindkraftverk ▲
Det finnes klare og strenge regler for konsekvensutredninger av flaggermus i forbindelse med bygging av vindmøller. Dette er nedfelt i den europeiske flaggermusavtalen, Miljøinformasjonsloven, Naturmangfoldloven og Plan- og bygningsloven. Men det slurves på alle fronter.
      Eier av vindkraftverk, kommunen og NVE (konsesjonsgiver) slurver alle med å imøtekomme reglene. Denne praksisen er grov og utbredt.
      Nå arbeider NIFF med å eksponere brudd på reglene. Alle de aktører og personer som bryter reglene skal nå eksponeres.

Foto: Leif Yngve Gjerde

Lørdag 7. mai 2022

Flaggermusene våkner opp av vinterdvalen ▲
Siden flaggermus er varmblodige og spiser mengder med flygende insekter, er de nødt til å gå i dvale vinterstid når føden uteblir. Det er når nattefrosten forsvinner at flaggermusaktiviteten øker og flaggermusene dukker opp i terrenget.
      Skandinavia har store forskjeller i klima, og snøen ligger fortsatt i høyden både i Norge og Sverige. Det har også vært en meget sen vår de fleste steder. Selv om mars og april var dominert med godt vær og sol, var nettene kalde med mange minusgrader. Allikevel viser det seg at dyrene forlater sine overvintringssteder i løpet av mars og begynnelsen av april. Men noen kan vente helt til mai.

Vannmusøre i Romsåsen gruver. Foto: Leif Yngve Gjerde

Lørdag 30. april 2022

Trekkende flaggermus tåler sterkere vind ▲
En nederlandsk undersøkelse viste at trollpipistrell P. nathusii er mer tolerante for sterkere vind enn båndpipistrell P. pipistrellus. Dette gjalt spesielt under høsttrekket når det var vind fra øst eller nordøst. Båndpipistrell viste ingen favorisering av denne vindretningen.
      Resultatene viser at observasjoner rundt vindmøllenes rotorer under høyere vindhastigheter dreier seg om trekkende trollpipistrell, og at det er store forskjeller i vindtolleranse mellom trekkende og stasjonære individer.

Kilde: Boonman, Martijn; Roland Vliet & Astrid Potiek. Bat activity in windfarms during high wind speed: is migration a contributing factor? Book of abstracts of oral and poster presentations of the 6th Conference on wind energy and wildlife impacts. 125 sider. Ingen ISBN.

Flyvende pipistrell. Foto: Francois Schwaab.

Lørdag 23. april 2022

Økt bruk av værdata i flaggermusforkning ▲
De siste to årene har vi samlet inn værdata i forbindelse med fenologistasjonene i Skandinavia. Dataene presenteres grafisk på våre fenologisider for perioden februar-mai, og august til oktober. Også data knyttet til kurtisespillet for grå skimmelflaggermus er samlet inn for august til desember.
      Imidlertid kan dataene brukes til mye mer. Om høsten ringer mange inn om flaggermus som er kommet på avveie. Dette skjer gjerne i første kuldeperiode når flaggermus trekker inn i bygninger for å overvintre. Også når flaggermusene dukker opp i gruvene som Mønsted, Thinbæk, Romsåsen er påvirket av utetemperaturen. Likeså når de forlater gruvene om våren. Også hvor god en sommer har vært for jaktende flaggermus kan gjenspeiles i nattetemperaturen gjennom sommeren. Med dette kan vi presentere PFN-indeksen (potential foraging nights).
      Derfor har vi nå startet å samle inn værdata for alle våre stasjoner gjennom hele året. På denne måten kan dataene benyttes til en rekke formål etter behov.

Lørdag 16. april 2022

Konferanse om vindmøller og flaggermus avsluttet ▲
Forrige uke ble 6^th Conference on Wind energy and Wildlife Impacts (CWW) avsluttet. Denne konferansen arrangeres hvert annet år, og det var nå Nederland sin tur til å arrangere den. Konferansen fokuserer på vilt som tar skade av kollisjoner med vindmøller. Særlig er fugler og flaggermus utsatt, men også annet vilt som reinsdyr er påvirket av vindmøller. De siste årene er også off-shore vindmøller blitt mer i fokus. F.eks. kan industrien påvirke viktige gyteområder for torsk.
      Mer om konferansen blir å finne i neste nummer av Leðrblaka Express og Gudnjoloddi. Enkelte av forskningsresultatene vil også bli presentert her under nyhetsklippene.

Lørdag 9. april 2022

Gruver er viktig for sjeldne flaggermusarter ▲
Grotter og gruver benyttes av mange flaggermusarter som overvintringssted. De velger kjølige og frostfrie lokaliteter med høy luftfuktighet når de går i dvale om høsten. De oppholder seg der i flere måneder fram til våren (mars, april). I Sør- og Mellom-Europa finner vi i mange grotter og gruver tusenvis av overvintrende flaggermus. Også i Danmark finner vi slike gruver (Mønsted, Daugbjerg og Thingbæk). Men i Norge, Sverige og Finland er antallene ganske små, der noen titals dyr regnes som mange. Allikevel er disse gruvene viktige. Ikke for flaggermusene, men for flaggermusforskere. Arter som vanskelig lar seg påvise sommerstid gjennom fangst eller detektorsøk, er lette å oppdage om vinteren når dyrene er i dvale og lett kan observeres på nært hold.
      Eksempler på sjeldne arter som nesten er umulig å finne sommerstid jaktende i terrenget, men dukker opp på overvintringsplassene er bøkmusøre i Skåne og barbastell i Vestfold.

Barbastell gjenoppdaget i Norge i mars 2004. Funnet ble gjort i en vanntunell. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 26. mars 2022

Vattenfall planerar att bygga vindkraft i Nordsjön ▲
I Norge har Vattenfall och det norska bolaget Seagust bildat ett samriskbolag. Via samriskbolaget kommer bolagen att bjuda på licenser i områdena Utsira Nord samt Sørlige Nordsjø II i Nordsjön. Den norska regeringen har tidigare meddelat att den planerar att bygga ny vindkraft  med kapacitet upp till 4,5 GW, bestående av såväl flytande som bottenmonterade vindkraftverk. Licensieringsprocessen väntas pågå under 2022.
      Les mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.

Lørdag 12. mars 2022

Mønsted kalkgruber udvider nuværende tællesystem med fotoidentifikation ▲
Mønsted Kalkgruber have modtaget en projektbevilling fra Miljøstyrelsens pulje «Ekstra Jagttegnsmidler 2021». Projektet startes op i 2022 og går ud på at øge vores viden om flagermusenes aktivitet ved at udvide det nuværende tællesystem med fotoidentifikation. Med den øgede overvågning håber de at kunne sætte tal på bestandene af hver enkelt af de arter Mønsted er så heldige at få besøg af i gruberne og dermed sikre en bedre overvågning og beskyttelse af vores flagermus.
      Les mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.

Over 18.000 flaggermus overvintrer i gruvene ved Mønsted i Danmark. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 5. mars 2022

Tilbakeblikk på flaggermus de siste 25 år ▲
Som jubileumsår for NIFF sitt arbeide, vil vi under nyhetsklippene vise et tilbakeblikk på saker som har vært opp de siste 25 år. Dette er også smakebiter på hva som dukker opp i jubileumsbøkene som omhandler NIFF som organisasjon, forvaltning av flaggermus i Norden og historiske begivenheter.

Lørdag 26. februar 2022

6. CWW konferansen i Netherlands går som planlagt ▲
Den første CWW-konferansen ble arrangert i Trondhjem i løpet av mai 2011, etterfulgt av Vindval-konferansen i Stockholm i februar 2013. Begge konferansene ble fulgt av NIFF. Siden er disse konferansene blitt arrangert annet hvert år. Den ble således arrangert i Berlin i 2015, Lisboa i 2017 og Stirling i 2019. Den sjette konferansen om vindenergi og påvirkning av dyrelivet (CWW) er planlagt organisert av Bureau Waardenburg Ecology & Landscape. Den skulle egentlig ha vært arrangert i fjor, men ble utsatt på grunn av Covid-19-pandemien. Arrangementet er planlagt gjennomført i Egmond aan Zee i Nederland i perioden 4. - 8. april.
      Les mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.

Foto: .

Lørdag 19. februar 2022

Aviser spekulerer i ulovlig bildebruk ▲
Aviser har alltid et stort behov for bildemateriell for sine artikler. Så snart avisen benytter bilder fra andre enn fast ansatte, koster det dem ganske mye. Fra 1000 til flere tusen kroner for hvert bilde. Det har derfor vært praksis hos mange redaktører å bare «låne» bilder uten tillatelse. Risikoen for å bli tatt er ganske liten, og de straffes aldri rettslig. Den eneste konsekvensen er at de må betale for bildet. I praksis innebærer dette dobbel takst av bildet.
      Avisa Valdres benyttet et bilde hentet fra NIFFs nettside i forbindelse med publisering av en artikkel 13. oktober 2015 om rabies funnet på flaggermus i Valdres. Det var redaktør Ivar Brynildsen som den gang tok beslutningen om bruk av bildet. Dagens redaktør (Hilde Havro) ordnet bildeinformasjonen direkte mens NIFF var på telefon med henne. Dette kunne de ha ordnet ved en av de flere tidligere henvendelsene. Samtidig ga avisas magasin-redaktør Torbjørn Moen uttrykk for at han mente de ikke hadde gjort noe galt, til tross for at de ble tatt med buksene nede!
      Les mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert lørdag 12. februar 2022

Norske Regjering satser på offshore vindturbiner i Nordsjøen ▲
Den 9. februar la den norske statsministeren Jonas Gahr Støre fram planen om å bygge ut Sørlige Nordsjø II med flytende vindmøller. Første fase av Sørlige Nordsjø II vil være på 1500 megawatt. Det svarer til forbruket til 460.000 husstander. Dyre løsninger med transport av energien fører til at utbyggingen blir mindre lønnsom, og derfor har Regjeringen planer om å subsidiere utbyggingen. Det anslås at de første vindmøllene vil stå klare mellom år 2025 og år 2030.
      Det er kjent med at flaggermus flyr mellom Rogaland og Skottland. Tilnærmet årlig dukker det opp flaggermus på oljeboringsplattformer i Nordsjøen, og sist ble det høsten 2019 gjort to funn av trollpipistrell på Ula-plattformen.
      Kunnskapen om trekkende flaggermus over Nordsjøen er minimal, og det er per i dag ikke utført noen konskevensutredninger i dette området. Noe som strider mot en rekke norske miljøvernlover og den europeiske flaggermusavtalen.

Offshore vindturbiner i Østersjøen, synlige fra Øresundsbroen. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert lørdag 5. februar 2022

Vinterferien med flagermussafari i Mønsted kalkgruber ▲
Neste weekend starter vinterferien i Danmark. Mønsted kalkgruber har i flere år arrangeret flagermussafari for publikum i gruberne. Gruberne er flagermusenes foretrukne vinterlogi. Hele 15.000 flagermus overvintrer i kalkgruberne.
      Hver dag i ni dage (12.-20. februar) arrangeres der tur to gange hver dag (kl. 1100 og 1400). Hver tur har en times varighed, og er begrænset med 25 personer hver tur. Mer information findes på web-siden www.monsted-kalkgruber.dk.

Flagermussafari i kalkgruben. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 29. januar 2022

Mønsted kalkgruber udvider sin kapacitet ▲
Kalkgruberne på Jylland, vest for Viborg, udvider sitt tilbud og søger tre nye sæsonmedarbejdere til sæson 2022. De sidste år har stiftelsen ved Mønsted kalkgruber udvidet med nye bygninger for publikum. Samtidig går korona-pandemien mod sit slut. Daglig leder Betina Johansen ser derfor optimistisk på fremtiden. Frist for ansøgning er senest 7. februar.

Mønsted Kalkgruber. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert lørdag 22. januar 2022

Den europeiske flaggermusavtalen markerer 30 år  ▲
Den 4. desember 1991 ble den europeiske flaggermusavtalen signert i London. Avtalen stiller en rekke krav til de nasjonale myndighetene, men er ikke effektive før de blir integrert i nasjonal lovgivning. Lovverket både i Norge og EU dekker flaggermus relativt godt. Vern av dyrene og deres kolonier finnes i lovverket, og det stilles strenge krav til konsekvensutredninger ved endret arealbruk. Men hverken nasjonal lovgivning eller den europeiske flaggermusavtalen har hatt særlig betydning for vern av flaggermus.
      For det første slurves det når naturvernlovgivning skal følges. Den største lovbryter er forvaltningen selv, der bl.a. vegvesenet slurver med sine forpliktelser. Samtidig har miljømyndighetene vært ganske passive og forsiktige med å følge opp avtalens forpliktelser. Norge har vært det skandinaviske landet som har gjort minst. En norsk oversettelse av flaggermusavtalen fantes ikke de første ti årene, og Fylkesmennenes miljøvernavdelinger hadde ikke mottatt kopi av avtalen. Det var først i 2019 at Miljødirektoratet i Norge laget en veiledning for vindkraftindustrien. Det er ennå ikke gjennomført noen konsekvensutredning på flaggermus før, under eller etter oppføring av vindmøller i Norge!
      I forbindelse med NIFFs 25 års jubileum har vi startet å lage et temahefte om de alvorligste lovbruddene som forvaltningen har stått for. Norge står på førsteplass, men også Danmark og Sverige har «sine svinn på skogen».
      Mer informasjon blir også å finne i kommende Gudnoloddi og Fennoscandian Bats.

Østerild testcenter registrerte ikke flaggermus under vårtrekket. På Skagen og Nord-Jylland er det vårtrekket som er mest interessant. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Onsdag 19. januar 2022

Vår web-side batlife.info passerer 35.000 besøkende ▲
Vår web-side batlife.info dekker informasjon om flaggermus i Europa. Sidene innholder praktisk informasjon om organisasjoner, leverandører, arrangement mm. Så langt har disse web-sidene hatt liten pågang. Dels fordi sidene er rettet mot spesielt interesserte (uinteressant for publikum), og dels fordi ikke mange har kjent til sidene. Vi har etterhvert inkludert nyhetsklipp på forsiden. Dette med ønske om at flere besøker siden mer jevnlig.
      Etter første uke av januar hadde batlife.info over 100 daglige besøk. Høyeste tall for én dag var 119 besøkende. På årsbasis blir dette 35.000 besøkende. Det regnes med at antall besøkende vil variere sterkt mellom sesonger. Samtidig vil tidspunkt for konferanser og workshops påvirke trafikken.
      De faktiske tallene for 2022 vil vise seg ved slutten av året, men web-sidene synes allerede nå å være de mest sentrale i Europa. Besøksstatistikken er et viktig styringsverktøy for hvordan sidene skal utvikles, og hva som bør prioriteres.

Lørdag 15. januar 2022

Flaggermusene er gått i dvale ▲
Januar og februar er årets kaldeste periode. Noen flaggermusarter starter å gå i dvale fra september. Arter som trekker (pipistrellene, aftenseilerne og grå skimmelflaggermus) gjør dette fra midten av august og ut oktober. Grå skimmelflaggermus har sitt høstspill til november. Når temperaturen kryper under 6 grader forsvinner insektaktiviteten. Perioder med høstfrost tar også knekken på mange insekter. Flaggermusene går derfor gradvis i dvale om høsten, avgjort av art og regionens klimatiske forhold.
      Nå er det høytid for overvintrende flaggermus. Folk snubler over disse i trappeoppganger, vedskjul og på hytta. Hvis en skrur opp varmen eller begynner å bruke et rom som har stått urørt, vil ofte flaggermusene dukke opp, hvis de allerede har funnet seg en dvaleplass hos deg. Gi oss gjerne tips om du finner flaggermus.
      Romsåsen gruver i Askim (Østfold) har i flere år studert overvintrende flaggermus. Mønsted kalkgruber på Jylland har flere tusen overvintrende flaggermus. Disse telles elektronisk hver dag for å overvåke antallet. Det er også mulig å henge opp kasser for overvintrende flaggermus. Disse kan benyttes av pipistreller og aftenseilere på Sørvestlandet, Skåne og i Danmark der vinterklimaet er over null grader.

Romsåsen gruver, februar 2021. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert lørdag 8. januar 2022

Godt Nytt År ønsker våre lesere ▲
Året 2021 hadde mange utfordringer pga Covid-19 pandemien. Utsatte konferanser fra 2020 var planlagt for 2021. Men med pandemien enda mer utbredt i 2021 ble alle fysiske flaggermuskonferanser, med unntak fra Sverige, avlyst i hele Europa. På toppen av dette mistet vi våre to mest fremragende flaggermusforskere Ingemar Ahlén og Jens Rydell. Også å reise fritt i Skandinavia har vært en utfordring. Dette har påvirket vårt feltarbeide.
      De lyse sidene er at året 2021 hadde de fleste flaggermuskonferansene noensinne arrangert i Europa under samme året. Dette skyldes at de fleste fysiske konferansene ble arrangert «online» som web-konferanser.
      NIFF er nå 25 år, og også andre feirer sine jubiléer i året som kommer. Det er med håp at det nye året 2022 skal bli et løft for flaggermusarbeidet.

Leif Gjerde kontrollerer en overvintrende Brunlangøre. Foto: Lea Likozar.

Publisert søndag 2. januar 2022

Tilbud på boka «Fladdermöss i en värld av ekon» ▲
Flaggermus i en verden av ekko er en svensk bok som beskriver verdens flaggermus og deres levevis. Tekstene og bildene gir et fantastisk innblikk i en verden av lyder og lukter som flaggermus møter hver kveld. Boka er på 173 sider, og ble publisert i 2015 av forfatterne Johan Eklöf og Jens Rydell.
      Boka er til salg hos Natur og Fritid til sterkt redusert pris (fra 348 til 149 kroner).

Publisert fredag 24. desember 2021

Innreiseskjema hadde «flaggermus» som transportalternativ ▲
Avisa Verdens Gang (VG) rapporterte torsdag sist uke at innreiseskjemaet som alle må fylle ut før innreise til Norge på entrynorway.com viser ordet flaggermus som reisealternativ når en fører opp transportmiddel. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som administrerer web-siden. De forteller til VG at det oppstår en feil ved oversettelsen av «båt» som transportmiddel. Det er oversettelsesprogrammet på nettleseren som feiltolker ordet båt som det engelske ordet bat, som betyr flaggermus.
      Nett-tidsskriftet Urett Forvaltning har overvåket myndighetenes oppfølging av grensepasseringer under korona-pandemien. Jan-Erik Ask fra Urett Forvaltning kan fortelle at reiseskjemaet er ufullstendig og gir ingen rom for egne kommentarer. Dette påtvinger den reisende å fylle ut ufullstendig, feil eller misvisende informasjon som senere kan få juridiske konsekvenser for den reisende, f.eks. i form av høye bøter som straff.

Politiets grensekontroll ved Morokulien i Hedmark. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Torsdag 9. desember 2021

Workshop om flaggermus og bygningsisolasjon ▲
Dette webinaret, som ble omtalt som en workshop, var organisert over internet. Innholdet var om nødvendige tiltak overfor flaggermus i forbindelse ved bruk av kledning og isolasjonsmateriale i bygninger. Arrangementet var et bidrag til å implementere resolusjon 8.9 til den europeiske flaggermusavtalen «Bats, Insulation and Lining Materials».
      Czech Bat Conservation Society, EuroBats sekretariatet og Ministry of the Environment of the Czech Republic var alle arrangører. Sistnevnte finansierte seminaret.
      Det var totalt 7 foredrag, men de hadde plass for mange flere, noe de også informerte om dagene før. Seminaret var meget interessant og inneholdt mye viktig informasjon til et lite omtalt tema.
      NIFF deltok på arrangementet. Informasjonen i foredragene vil brukt i vårt arbeide, og noe vil bli formidlet via nyhetsbrev og Gudnjoloddi.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Onsdag 3. november 2021

1^st IBROS arrangert av Leibniz-instituttet ▲
Den andre november arrangerte Leibniz-instituttet et en-dags seminar om vind energi og flaggermus. De presenterte webinaret som en «International Bat Research Online Symposium» og nummererte den som den første. Vi regner derfor med at instituttet vil følge opp med nye webinarer i årene framover. En interessant utvikling.
      NIFF deltok på 1^st IBROS. Informasjonen hentet herfra vil bli integrert i vårt arbeide ellers.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 30. oktober 2021

Europeisk flaggermuskonferanse om overvintringslokaliteter ▲
Dette året synes det å være unormalt mange konferanser. Dette skyldes delvis fordi sist års fysiske konferanser ble utsatt pga Covid-19 pandemien, og det er i år besluttet at de fleste arrangeres som webinar framfor å vente ytterligere på en ukjent framtid.
      Dette webinaret (inneholdt kun foredrag) var en avslutning på Natura Viadrina + prosjektet, og ble støttet av EUs INTERREG VA Brandenburg – Polen 2014-2020 programmet. Webinaret ble organisert 26. til 28. november av stiftelsen Euronatur, og var gratis for alle. NIFF deltok på webinaret, og vil bruke kunnskapen som ble presentert i vårt arbeide framover.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Søndag 29. august 2021

Data for nye fenologistasjoner lagt til på web-sidene ▲
NIFF har de siste par årene utviklet omfattende web-sider om flaggermus-fenologi. I tillegg til tidlige og sene flaggermusobservasjoner, presenterer sidene temperaturdata fra representative områder i Norge, Sverige og Danmark.
      Fra i høst er det lagt til noen nye stasjoner der værdata er inkludert. Trodla-Tysdal representerer Ryfylket og fjordlandet. Tynset representerer innlandet med sitt kontinentale klima. Bardufoss og Tana representerer nordgrensen for flaggermus, fra områder der nordserotine finnes lokalt.

Trodla-Tysdal i Ryfylket. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Mandag 9. august 2021

Høsten nærmer seg med fenologi-studier ▲
Høstens studier på flaggermusenes jaktaktivitet er under forberedelse. Pipistrell-artene trekker, og kan forsvinne fra Østlandet og Svealand allerede i midten av august. Trekket hos denne gruppen kan vare til oktober. Samtidig reduseres jaktaktiviteten hos alle flaggermusarter kraftig allerede fra månedsskiftet august/september i samme område. I Norrland, Trøndelag og Nord-Norge kan frosten starte allerede fra slutten av august.
      Utfordringen også denne sesongen blir grensepasseringen fra Sverige og Danmark. Å reise til disse landene for å utplassere/vedlikeholde detektorene er uproblematisk, men returen er alltid usikker pga ulik praktisering av regler mellom polititjenestemenn. Dette kan medføre ekstra tid og kostnader for NIFF, da det er forretningsføreren fra Norge som gjennomfører det meste av arbeidet. Les også artikkelen i Urett Forvaltning.

Politiets grensekontroll ved Morokulien i Hedmark. Mange har kritisert den strenge kontrollen for å være i strid med både Grunnloven og Den Europeiske Menneskerettighets-konvensjonen. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 7. august 2021

Tradisjonen med turer ved Naturinformasjonssenteret Nordre Øyeren holdes ved hevd ▲
I august 2001 startet vi med vår første publikumstur langs Glomma og friluftsområdet ved Fetsund lenser. Det var Audun Hjertager ved Naturinformasjonssenter Nordre Øyeren som ønsket et samarbeid med Nordre Øyeren Biologiske Stasjon (NØBI). Romerike flaggermusgruppe var den gang både en del av NØBI og NIFF. Men vi satte som forutsetning at det kontroversielle infosenteret (favorisert og finansiert av Fylkesmannen i Oslo & Akershus) ikke skulle mobbe enkelte lokale grupper. Hjertager kunne ikke holde ord så NØBI/NIFF trakk seg fra samarbeidet to år senere.
      Vi bestemte oss derfor å starte opp igjen tradisjonen med en publikumstur under vårt jubileumsår. Turen ble arrangert 6. august.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Mandag 5. juli 2021

Sommeraktivitet i Rogaland Arboret kartlagt ▲
En generell kartlegging av flaggermus sommerstid er aldri tidligere blitt gjennomført i Arboretet. Dyrenes bruk av landskapet sommerhalvåret varierer mellom tidlig sesong (fram til St. Hans), høysesong (fram til 10. august) og sensesong (etter 10. august). Denne sesongen ble arboretet kartlagt tre kvelder: natt til 28. juni med 4,98 km gåtransekt, natt til 29. juni med 6 punkter, natt til 3. juli ved utplassering av detektorer ved Fossedammen, Nedre Dam, Skittjørn og Fiskedammen.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Torsdag 1. juli 2021

Trodla-Tysdal kartlagt i juli ▲
Fra 29. juni til 1. juli ble det foretatt en tre-netters kartlegging av Trodla-Tysdal. Dette er en U-dal med mye rasmark, noe varmekjære trær, men ellers dekket med mye rasmark. Landskapet preges av beite, og kun en gård finnes her. Dalen er relativt isolert fra resten av Ryfylket, der sjøen Øvre Tydalsvatnet (65 m.o.h.) skiller området fra resten av Hjelmeland. Det er kun funnet to arter flaggermus i området. Disse er nordserotine og vannmusøre. Potensielt bør de fleste av våre flaggermusarter kunne dukke opp her. Resultatene fra kartleggingen vil bli gjort tilgjengelig i vår rapportserie og i Gudnjoloddi.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Mandag 17. mai 2021

Flaggermusene har våknet opp ▲
I år hadde vi en kald og sen vår i mars og april. Fremdeles holder vinteren igjen mange steder i Skandinavia, men våren og sommeren har nå begynt for alvor på de sydlige breddegrader. Danmark, Götaland, Svealand, sentrale Østlandet og kystområdene opp til Trøndelag har nok flaggermusaktiviteten kommet igang.
      Våtmark er et godt sted å finne flaggermus tidlig i sesongen, og koloniene vil gradvis bli bebodd i løpet av mai måned.

Foto: Francois Schwaab.

Torsdag 13. mai 2021

Batlife Sweden og Batlife Sweden er ikke det samme ▲
Inntil nylig har ikke Sverige hatt noen egen flaggermusforening. Arbeidet med flaggermus er utført av forskere og konsulenter. Verdens Naturfond og Naturskyddsföreningen har arbeidet med flaggermus på prosjektbasis. Videre er Ingemar Ahlén sine identifiseringslitteratur publisert gjennom Naturskyddsföreningen/Feltbiologerna. De drifter også Taberg gruver hvor de har utstilling og gruveturer med flaggermus som hovedtema.
      I mai 2004 endret NIFF seg fra å være en norsk til en nordisk forening. Domenenavnene fladdermus.se, fladdermöss.se og batlife.se ble alle kjøpt i 2004. Domenene fikk egne webhotell i 2006, da også Fladdermusföreningen i Värmland  ble opprettet og samtidig fikk egen web-side.
      Idag er Fladdermusföreningen i Sverige knyttet til Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF), og med Batlife Sweden som det engelske navnet på foreningen. Dette er ikke den samme foreningen som organiseres av Johnny de Jong og Cecilia Wide. De opprettet i 2019 en forening med samme navn, uten å ta kontakt med NIFF eller undersøke situasjonen i Sverige.

Fladdermusutflykt i Värmland år 2007 og 2018. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Mandag 10. mai 2021

Annerledes, original og vellykket flaggermuskonferanse i Åbo ▲
Sist uke ble 15th European Bat Research Symposium arrangert av Åbo Universitet og Helsingfors naturhistoriske museum. Konferansen var planlagt sist august 2020, men måtte flyttes til august 2021 pga Covid-19 pandemien. Etter noe rot med valg av tidspunkt ble konferansen endelig holdt fra 4. til 7. mai. Den ble arrangert som en internett konferanse.
      Arrangørene hadde funnet gode og funksjonelle plattformer for konferansen, og deltagerne følte nok at dette virkelig var en konferanse og ikke bare et annet webseminar. Konferansen ble gjennomført med 236 deltagere fra 34 land, og en rekke nye forskningsresultater ble presentert via postere og foredrag. Denne konferansen dro preg av andelen flere forskere og temaer utenfor Europa enn normalt sammenlignet med tidligere konferanser.
      En mer utdypende artikkel om konferansen vil kunne leses i høstnummeret til Gudnoloddi og Fennoscandian Bats.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 10. april 2021

Internasjonalt renommert flaggermusforsker Jens Rydell har avlidit ▲
En av verdens mest renommerte flaggermusforskere, svensken Jens Rydell, avled av hjerteinfarkt 67 år gammel den 8. april.
      Han var oppvokst i Västergötland der han i flere år også var knyttet til Univeritetet i Göteborg. Gjennom flere tiår har han opparbeidet et internasjonalt renommé for forskning av høy kvalitet. Han var pionér i flere av sine undersøkelser, og de siste årene bidro han betydelig til forskning rundt flaggermus og vindmøller gjennom Vindval-prosjektet.
      En mer utdypende artikkel om hans arbeide kan leses i vårnummeret til Gudnoloddi og Fennoscandian Bats. Det lyses fred over hans minne.

Jens Rydell holder foredrag ved Vindval-konferansen i Stockholm 2013. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Torsdag 25. mars 2021

International Berlin Bat Meeting ▲
Denne arrangeres i gjennomsnitt annet hvert år av Leibniz-instituttet i Berlin. Dog har den vært utsatt i to år pga et annet arrangement, og sist år pga Covid-19 pandemien. I år var første gang arrangementet ble holdt som et webinar.
      Årets arrangement var den sjette i rekken og ble arrangert 22. til 24. mars. NIFF deltok for å holde seg oppdatert på kunnskapen og hva som skjer innen flaggermusforskningen. Denne informasjonen vil bli videreformidlet på våre web-sider, nyhetsbrev og i Gudnjoloddi.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Torsdag 18. mars 2021

EUROBATS feirer 30 år ▲
I år er det 30 år siden the European Bats Agreement ble signert. EUROBATS er navnet på administrasjonen som sørger for at avtalen følges opp. De er lokalisert i Bonn (Tyskland) der sekretariatet er lokalisert for de avtalende parter.
      NIFF arbeider nå med å summere opp hvordan de Nordiske landene (eksludert Island) har fulgt opp avtalens innhold. Resultatet vil bli peresentert i desember-nummeret til Fennoscandian Bats.

Publisert søndag 14. mars 2021

Ny web-side med oversikt over European Bat Research Symposium'ene ▲
Idag ble internettsiden www.ebrs.date lansert med informasjon om tidligere og kommende European Bat Research Symposiums.
      EBRS ble første gang organisert i 1978, og er siden blitt fulgt opp en en konferanse hvert tredje år. Arrangørene til hvert symposium har deres egne individuelle løsninger med en web-side som skal informere om den kommende eller pågående konferansen. Dessverre forsvinner disse web-sidene etter hvert, noe som gjør informasjonen fra og om konferansen vanskelig å spore opp. Informasjon om lokalitet, innhold, arrangør og publisert materiell (som f.eks. Abstract Book) er fra mange symposier praktisk talt umulig å oppspore etter få år.
      Målet med den nye web-siden er å gjøre informasjonen lett tilgjengelig lenge etter at arrangørens nettsider er lagt ned. Videre blir dato og arrangør for kommende konferanser å finne på www.ebrs.date. Dette gjør det enklere for interesserte å stadig søke nettet for å finne en påtroppende arrangørs nettside som ingen vet hvor eller når eventuelt dukker opp.

Fra EBRS i Donostia i 2017. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Onsdag 10. mars 2021

Ingen fenologi-registreringer våren 2021 ▲
Vi har problemer med noen av detektorene til Titley Scientific. Samtidig har vi hatt merkostnader knyttet til Regjeringen Erna Solberg sine urimelige krav rundt Korona-pandemien. Derfor vil det ikke bli utplassert noen fenologistasjoner i Skandinavia denne våren.
      Siden vi kjøpte disse detektorene har vi uten forvarsel hatt problemer ved at enkelte ikke fungerer.  Hva som feiler detektorene har vært varierende, og ikke de samme detektorene har gjentagende like problemer. Totalt sett har dette inkludert opp mot en av ti detektorer.
      Årsaken til disse problemene er ukjent, men skyldes trolig produsentens bruk av billigkomponenter når detektorene ble laget. Uansett så medfører dette problemer ved at vi aldri kan være sikre på at en detektor vil holde mål når den er utplassert i 2-3 måneder, og således er en risiko for at vi taper viktig og uerstattelig data.
      Alle detektorene vil nå bli gjennomgått for å teste hvilken fungerer.

Søndag 28. februar 2021

Mangeårig internasjonal forskningsprosjekt på flaggermus trues av
politiets klønete grensekontroll
De siste årene har den idealistiske foreningen Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) utviklet et nettverk av automatstasjoner som hver vår og høst skal samle inn data om flaggermusaktiviteten etterhvert som været blir mildere eller kaldere, alt etter årstiden. Med innføring av norske (og til dels svenske) regler, etter at Covid-19 pandemien startet i februar sist år, har situasjonen krevet økt legitimering av et mangeårig skandinavisk fenologistudie. Hovedproblemet er imidlertid ikke regelverket, men at statsforvalterne (politi, tollere, militære) som kontrollerer grensene på vegne av de nasjonale regjeringene, er inkonsekvente i sine tolkninger og beslutninger av regelverket. Dette fører til økt arbeidstid og kostnader for det ideelle arbeidet, med risiko for å sette i fare et mangårig forskningsprosjekt på klima.
      Mer informasjon kan leses i artikkelen i Urett Forvaltning.

Ingemar Ahlén ved Vindval-konferansen i Stockholm 2013. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Onsdag 10. februar 2021

Den svenske flaggermuslegenden Ingemar Ahlén døde 87 år gammel ▲
Ingemar Ahlén var født 29. juli 1936 i Värmland. Han var en svensk økolog med tilknytning til Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) der han bl.a. studerte flaggermus. Han oppdaget på slutten av 1970-tallet at flaggermusartene kunne skilles på deres ultralyd. Han utabeidet bestemmelseslitteratur på svensk og engelsk, og var den første i verden innen dette fagfeltet. Han har siden vært sentral i kartlegging av utbredelsen til svenske flaggermus, og beskrevet flere nye arter for Sverige. De senere år var han også involvert i forskning på flaggermus ved vindmøller både på land og offshore. Han har også beskrevet trekk hos svenske flaggermus.
      Ahlén ble tatt alt for tidlig fra oss da han døde 6. februar. Dessverre pådro han seg Covid-19 viruset som bidro til hans død. Han hadde fortsatt mye ugjort å bidra med i forskningen. Det lyses fred over hans minne.
      En mer utdypende artikkel om hans arbeide kan leses i vårnummeret til Gudnoloddi og Fennoscandian Bats.

Ingemar Ahlén ved Vindval-konferansen i Stockholm 2013. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Torsdag 4. februar 2021

4^th EABDW i Edinburgh er avlyst ▲
Den fjerde European Alpine Bat Detector Workshop var planlagt arrangert i Edinburgh kommende september. Dessverre har Covid-19 pandemien, og de praktiske problemene som følger, resultert i at årets treningskurs/workshop i Edinburgh er blitt avlyst. Vi arbeider med en annen plassering nå i september, alternativt blir den i Skottland organisert til neste år.
      Mer informasjon finnes her.
 

Her blir Anabat Walkabout tested ved den andre EABDW i Vercors, Frankrike. Foto: Leif Yngev Gjerde..

Tirsdag 19. januar 2021

11^th European Bat Detectors Workshop er blitt avlyst ▲
Som følge av at European Bat Research Symposium i Turku (Finland) er blitt avlyst, er det ingen hensikt å organisere workshopen.
      Disse workshopene er blitt organisert i tilknytning til den europeiske flaggermuskonferansen (EBRS) hvert tredje år siden 1991. Ved å organisere en treningskurs rett før eller etter konferansen gjorde det mulig for folk å kombinere sin reise. Videre har workshopen fungert som en forlenget del av konferansen.
      Neste workshop vil bli arrangert ved neste European Bat Research Symposium, forutsatt at EBRS ikke organiseres som et web-seminar.

Chris Corben ved den åttende EBDW i Aukstadvaris (Litauen) i august 2011. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Fredag 15. januar 2021

NIFF er 25 år ▲
NIFF ble stiftet i mai 1997 som et resultat av at flaggermusgruppene på Jæren, Romerike og i Tydal (Trøndelag) ble opprettet. Strengt tatt er NIFF 25 år i mai 2022, men 2021 er det 25. driftsåret. Vi kommer således til å markere jubiléet med informasjon rundt vår historie. Samtidig er den europeiske flaggermusavtalen 30 år, og vi kommer til å markere vårt engasjement i forbindelse med overtramp og ignorering hos de skandinaviske myndighetene. Dette inkluderer også forskjellsbehandling og mobbing av vår organisasjon som involverer Zoologisk museum i København, Naturvårdsverket i Sverige og Direktoratet for naturforvaltning i Norge.

Fra flaggermussamlingen i Rogaland Arboret 2003. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert fredag 8. januar 2021

Wildlife Acoustics lanserer lavbudsjett detektor ▲
I dag kunngjorde Wildlife Acoustics at den nye detektoren Song Meter Micro vil være til salgs fra mars. Den lanseres ikke som en «ny generasjon» detektorer, men snarere som den «neste av en serie» som tidligere er supplert av deres SongMeter 4 Bat og SongMeter Mini Bat detektorer.
      SM Mini Bat ser ut til å være en kortvarig detektor. Mikrofoner er alltid det svakeste leddet i en detektorer grunnet den korte levetiden (1-3 sesonger). Med mikrofonen innebygd i detektoren, begrenser dette detektorens totale levealder. Videre gjelder garantien bare ett år (kortere enn den 3-årige EU-regulerte garantien, eller 5 år i Norge), noe som indikerer at produsenten har en lav forventning til sitt produkt. Ellers er detektoren basert på programvaren Bluetooth 4.0 som kommunikasjonplattform for å aktivere detektoren, en funksjon som er bra for noen brukere og en hindring for andre.
      Tidligere var det konkurransen mellom produsentene Wildlife Acoustics og Titley Scientific som måtte kutte markedsprisene på sine masseproduserte detektorer. I dag blir det tydeligere at billige «hjemmelagde» detektorer som CloudedBats (WURB) eller BlueBox kan være vel så bra, og et bedre alternativ for forbrukeren. Kostnaden for disse to detektorene er henholdsvis 500 og 160 euro. Det er tydelig at Wildlife Acoustics har forsøkt å møte denne konkurransen ved å produsere sin egen alternative lavbudsjettdetektor. Den reelle kostnaden for den nye detektoren er rundt 345 US dollar (batterier og SD-kort ekskludert). Song Meter Micro-detektoren vil bli presentert i neste utgave av Gudnjoloddi og Fennoscandian Bats, hvor vi også håper å inkludere noen testresultater.

Publisert tirsdag 5. januar 2021

Den europeiske flaggermuskonferansen (EBRS) 2020/2021 er avlyst ▲
Grunnet COVID-19 pandemien og usikkerheter knyttet til dennes fremtidige utvikling dette året, har den finske organisasjonskommitéen besluttet å avlyse den planlagte konferansen i august. Det er fortsatt uklart om konferansens stafettpinne skal føres videre i 2023 eller 2024.
      Arrangørene har besluttet å erstatte konferansen med et webinar. Denne skal holdes fra 4. til og med 7. mai, bare en måned etter Berlinkonferansen (organisert av Leibniz Institute) som også organiseres som webinar. Dette betyr at disse to arrangementene som tidligere har virket supplerende til hverandre, nå er blitt konkurrerende pga valg av tidspunkt.
      Mer informasjon om det finske webinaret finnes på www.ebrs2021.fi. (den forrige web-siden de hadde er lagt ned)

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert onsdag 9. desember 2020

Det første danske vindmølleprojekt stoppede nogensinde på grund af flagermus ▲
Projektet omhandler et vindmølleområde ved Nørrekær Enge, syd for Limfjorden, på i alt 46 vindmøller. Området ligger tæt på et Natura 2000-område med bl.a. damflagermus på udpegningsgrundlaget. De aktuelle sager omhandler opstilling af 36 vindmøller.
      Planklagenævnet har ophævet miljørapporten samt lokalplaner og kommuneplantillæg. Ophævelsen skyldes to forhold:

1. Miljørapporten bygger på forkerte forudsætninger om damflagermus’ måde at flyve på
2. De flagermusundersøgelser, der er lavet, har været utilstrækkelige i betragtning af projektområdets størrelse og placeringen tæt på Natura 2000-området

Det betyder, at det ikke på objektivt grundlag kan udelukkes, at der kan ske skade på udpegningsgrundlaget (damflagermus).
      Som konsekvens af Planklagenævnets afgørelse, har Miljø- og Fødevareklagenævnet truffet afgørelse om at ophæve kommunernes VVM-tilladelser til opførelse af vindmøller på Nørrekær Enge, og sagerne er hjemvist til fornyet behandling.
      Ejeren af projektet er energiselskabet Vattenfall, som ejes 100% af den svenske regering. De har gennem forskningsprojektet Vindval udviklet metoder til, hvordan man gennemfører VVM på flagermus ved vindmølleprojekter. Dette arbejde har været ekstremt omfattende og foregået siden år 2005. Disse standarder har Vattenfall dog ikke anvendt på deres eget projekt i Danmark.
      Mer information i næste nummer af Fennoscandian Bats og Gudnjoloddi.

Første VVM undersøgelse af flagermus ved vindmøller blev gennemført af Norske Naturveiledere for Just Wind A/S. Arbejdet blev udført i Barløse (Assens) i 2010. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert tirsdag 22. september 2020

Fenologistasjonene er utplassert ▲
Nå er alle fenologistasjonene utplassert. Disse er plassert ved Rye (Midt-Jylland), Dronninglund (Vendsyssel), Frederikshavn (Vendsyssel) Köla (Vestra Värmland), Örebro, Jönköping (Småland), Hässleholm (Skåne), Askim (Østfold), Lillestrøm (Romerike) og Østensjøvannet (Oslo). Stasjonen på Djursland ble ikke utplassert av praktiske grunner.
      De skal registrere høstaktivitet til jaktende flaggermus for å vise hvordan høstaktiviteten avtar etter hvert som tilgangen på insekter forsvinner og flaggermusene går i dvale.
      Fenologistasjonene ved Romsås (Oslo) og Karlstad (Värmland) er også utplassert. Disse skal registrere starten og slutten på sesongen til grå skimmelflaggermus (Vespertilio murinus/discolor). Denne starter i september, og avsluttes i november/desember avhengig av værforholdene.

AnaBat Express er den som brukes mest i fenologistudiene.

Publisert mandag 21. september 2020

Ny bok om verdens pattedyr ▲
I oktober blir en ny bok om verdens pattedyr publisert. Den nye illustrerte sjekklisten inneholder alle nylig publiserte revisjoner, og integrerer dem i en ny kort omtale for hver art. I tillegg til de gjeldende vitenskapelige artsnavnene, inneholder boka vanlige navn på fire europeiske språk, samt IUCN sin kategori for de rødlistede artene. Taksonomiske anmerkninger oppdaterer de siste endringene i artenes tilhørighet, samt oppdatert informasjon om den geografiske utbredelsen. Anerkjente underarter er også inkludert med informasjon om deres utbredelser. For hver artsomtale medfølger en fargetegning fra de tidligere hovedverkene, sammen med et oppdatert utbredelseskart.
      Det er forlaget til Birdlife Europe, Lynx Edicions fra Barcelona (Catalonia) som står bak utgivelsen.

I mange områder er flaggermus mer utsatt enn fugler for kollisjonsrisiko.
 

Publisert tirsdag 8. september 2020

Vindstille for den norske vindkraftindustrien ▲
Norge ligger minst 10 år etter Europa i både forskning på flaggermus og bruk av regelverk når det gjelder oppføring av vindturbiner. Det har vært stor politisk vilje til å benytte vindenergi som grønn energi. Men sendrektighet og slurv hos Norges Vassdrags- og Energiverk og Olje- og Energidepartementet har medført økende kritikk av forvaltningen for slurv og tjenesteforsømmelse i saksbehandlingen.
      NIFF har i økende grad fokusert på vindkraftindustrien, og må nå følge opp etter mange års ignorering av en rekke lovverk og internasjonale avtaler. Samtidig blir opposisjonen stadig større med foreningen Motvind som den viktigste enkeltaktør. På under ett år har de samlet over 17.935 medlemmer.
      Framover vil NIFF fokusere på vindkraftindustrien og dets muligheter samt trusler overfor flaggermus.

I mange områder er flaggermus mer utsatt enn fugler for kollisjonsrisiko. Foto: Leif Yngve Gjerde.
 

Publisert torsdag 27. august 2020

Viktiga jaktområden för fladdermöss i Sverige ska kartläggas ▲
Viktiga jaktområden har tidigare kartlagts i Norge (NIFF) och i Danmark (genom det danska övervakningsprojektet på fladdermöss NOVANA). Tre kriterier avgör betydelsen av ett område. (1) Högt antal jagande fladdermöss, (2) hög artmångfald och (3) säsongsaktivitet.
      Höga antal  med flygande fladdermöss indikerar vikten för fladdermuspopulationer. Arternas mångfald är en praktisk åtgärd för skyddsarbete. Fladdermöss-aktivitet genom sommarhalvåret är användbart för den enskilda fladdermöss-intresserade att veta hur troligt det är att hitta fladdermöss oavsett när på säsongen. Så varje mått (stjärna) är viktig för fladdermöss-intresserade att veta när han försöker kolla en ny ort. Traditionellt har NIFF markerat sådana orter från en till tre stjärnor.
      Nu har Batlife Sweden börjat kartlägga potentiella jaktområden inom hela Sverige. Områden där fenologistationerna är utplacerad prioriteras. Detta inkluderar tre områden i Svealand och fyra områden i Götaland. Alla platser som identifierats som intressanta planeras att besökas, där vi börjar med områden i Värmland.

Hovdala är ett viktigt områden för flygande fladdermöss. Foto: Leif Yngve Gjerde.
 

Søndag 9. august 2020

Politiets telefon kobles mot flaggermusenes nødtelefon ▲
En morsom opplevelse ble erfart idag. En innringer hadde funnet ei flyvedyktig flaggermusunge ved Tunnsjøen i Aurskog-Høland, nesten på grensen til Fet kommune (Østlandet). Da dyret ble funnet var den hjelpeløs på bakken. Dette skjer ofte da unger lett kan komme på avveie etter at de bulker i noe eller faller ned. For å spare på energi er det vanlig at flaggermus senker på kroppstemperaturen også sommerstid. Dette betyr at de som regel ikke kan fly selv om det ikke er noe galt med dem.
      Innringer forsøkte å få tak i Viltnemnda ved å ringe politiets ordinære telefonnummer 64 993000. Hverken viltnemnda eller Fet kommune eksisterer lengre, men politiet i det såkalte Politidistrikt Øst (ikke Finnmark, men Follo politikammer) fant fram til NIFFs telefonnummer og viderekoblet innringers nummer, via politisentralen, til oss.

Publisert onsdag 5. august 2020

Høysesong for flaggermusunger ▲
Juli og august er høysesong for flaggermusunger. Fra loft, tak eller vegger kan de krype ned i husets oppholdsrom hvis husets «indre skall» ikke er tett. Når ungene skal lære å fly, ender de ofte opp på bakken eller inn et åpent vindu.
      Vi får mange henvendelser på denne årstiden, og trenger hjelp fra de som ringer inn, slik at hjelpen kan ytes mest mulig effektivt. Hvis du sender e-post, husk å oppgi ditt navn og telefonnummer. Da kan vi evt. knytte nummeret opp mot ubesvarte anrop. Vi kan også ringe deg når vi får anledning. E-posten er ingen chattelinje, så kort-meldinger blir ikke prioritert. Vårt telefonnummer er for telefonsamtaler. Nummeret er ofte viderekoblet, så SMS vil ikke bli besvart. MMS blir ikke benyttet, bruk heller e-post funksjonen på din iPhone. Vi har ingen smart-telefon, bare en dum telefon!
      For at vi best mulig skal kunne hjelpe, bør du ta bilde av flaggermusa hvis du kan. Et bilde av ansiktet, og et separat bilde ovenfra (hode med kropp), vil kunne fortelle oss om det dreier seg om en unge eller voksen. Rådene varierer avhengig av om det er en unge eller voksen, og hvor godt utviklet den er.

Lørdag 18. juli 2020

Nyt formidlingscenter for flagermus åbner på Bornholm▲
Senere på året indvier Naturstyrelsen et nyt formidlingscenter for flagermus i Rø Plantage på Bornholm. Med et formidlingscenter på Bornholm vil Naturstyrelsen udbrede kendskabet til flagermusen til glæde for skoleelever, spejdertrupper, naturinteresserede turister og bornholmere.
      Formidlingscentret kommer til at have til huse i en gammel forfalden, stråtækt bygning i Rø Plantage - også kaldet Borgedalslængen - hvor en koloni af langøret flagermus har slået sig ned på loftet. For at redde koloniens levested renoveres dele af bygningen, mens andre dele skal rives ned. For at forstyrre flagermuskolonien mindst muligt, tilpasses nedrivning og istandsættelse til flagermusenes årscyklus.
      Formidlingscenteret indrettes i bygningens underetage og vil rumme en udstilling om flagermusenes liv, og det vil blive muligt at følge med i livet på loftet via infrarødt kamera.

Formidlingscenter for flagermus i Rø Plantage på Bornholm. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Tirsdag 30. juni 2020

Berberlangøre - ny art for Europa▲
Flaggermusarten Plecotus gaisleri (eng.: the Gaisler’s Long-eared Bat) er nå blitt anerkjent som en europeisk art med sin begrensede utbredelse ved det østlige Middelhavet. Nyligen er det publisert resultater fra feltstudier og innsamling av DNA som har bekreftet artens tilstedeværelse i italienske Pantelleria (Ancillotto et al. 2020) samt på øyene Malta og Gozo (Mifsud & Vella 2019).
      Denne arten ble først beskrevet i 2004 basert på et innsamlet eksemplar fra nordøstre Libya. Da ble den plassert som en underart til kanarilangøre (Plecotus teneriffae gaisleri). Men tidligere har denne underarten vært assosiert til brunlangøre (P. auritus) før tilhørigheten ble flyttet til grålangøre (P. austriacus). Sist ble den plassert som underart til balkanlangøre (P. kolombatovici), før den ble anerkjent som egen art.
      På norsk og dansk har NIFF gitt arten navnet berberlangøre, på svensk berberlångöra. Navnene blir gyldige om ingen kommentarer mottas innen 1. november.

En brunlangøre i en norsk kirke. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Onsdag 10. juni 2020

Finsk flaggermusatlas ▲
I november publiserte tidsskriftet Annales Zoologici Fennici et atlas av flaggermus i Finland. Et arbeid det tok 5 år å ferdigstille.
      Kildene for atlaset er museumssamlinger, publikasjoner, databaser og upublisert materiale. Fra en artsdiversitet på seks for 150 år siden, er det nå registrert 13 arter flaggermus. Fem arter er regnet som regulære. Disse er nordserottine, skogmusøre, vannmusøre, skjeggmusøre og brunlangøre. Ytterligere to arter er funnet med barselstuer.
      Datagrunnlaget bygger på 11.234 observasjoner, der 9.717 er identifiserte arter. Hele 89% av disse er fra perioden 1993-2014. Atlaset dekker således 25% av alle 10x10 km UTM ruter.

Lørdag 30. mai 2020

Brunlångöra påstås vara rödlistad på grund av ljusförorening ▲
Det här är det första året som brunlångöra är rödlistad i Sverige. Enligt webbsidan fladdermus.net var denna arten tills nyligen ganska vanlig och förekom i varje kyrka. Men webbsidan påstår att belysning av kyrkans utsida under natten inte sammanfaller med biologisk mångfald. För djuren är detta till synes en katastrof eftersom fladdermössen verkar lämna sådana kyrkor. Vidare påstås att denna arten har minskat från många områden. I Skåne verkar det gå mot utrotning. Enligt fladdermus.net dödar ljuset också fladdermössen. Dessutom drar de slutsatsen att denna arten har varit rödlistad på grund av ljudförorening.

Royal Astronomical Society, from Wikipedia.

Søndag 10. mai 2020

Ny forskrift om rehabilitering av skadde og bortkomne flaggermus ▲
Fra 1. april trådte en ny norsk forskrift i kraft (Viltforskriften) som dekker skadete eller bortkomne flaggermus. Den sier at enhver som treffer på vilt som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt som mulig hjelpe dyret på stedet i samsvar med bestemmelsene om hjelpeplikt i dyrevelferdsloven. Sykt eller skadd vilt kan ivaretas for rehabilitering, dersom viltet i løpet av kort tid kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø, og da til samme område der den ble funnet. Ivaretakelsen skal skje i samråd med veterinær, og straks varsle Mattilsynet.
      Viltforskriften erstatter fire forskrifter som ble vedtatt i perioden 1997-2004: Skadefellingsforskriften, Holdforskriften, Innfangingsforskriften og Fallviltforskriften.

Barbastell i Larvik. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Tirsdag 28. april 2020

European Bat Detector Workshop er blitt utsatt ▲
Corona-pandemien, og alle de konsekvenser i dets kjølevann, har resultert i at 15^th European Bat Research Symposium i finske Turku ble utsatt fra august i år, til neste august. Dette betyr at 11^th European Bat Detector Workshop også blir utsatt. Denne organiseres av NIFF, og arrangeres direkte etter symposiet i Turku.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Tirsdag 28. april 2020

EBRS 2020 skjuts upp till 2021 ▲
På grund av COVID-19-epidemin och många osäkerheter angående utvecklingen under de kommande månaderna, beslutade konferensarrangörerna torsdag förra veckan att skjuta upp 15th European Bat Research Symposium till 2021. De nya datumen är 2. till 6. augusti 2021.
      För mer information och uppdateringar, se deras webbplats www.ebrs2020.fi. Bilder från tidigare EBRS-möten kan ses här.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 25. april 2020

Ny svensk rödlista ▲
Rödlistade arter i Sverige 2020 tas fram av SLU Artdatabanken tillsammans med utvalde experter. Rödlistning är ett system som utvecklats av Internationella naturvårdsunionen (IUCN) för att utvärdera tillståndet för arter i naturen.
      På årets lista står Barbastell (NT), nordserotin (NT), sydserotine (NT), nymfmusöra (EN), bokmusöra (EN), dammusöra (NT), större musöra (EN), fransmusöra (NT), smalaftonseglare (VU), bandpipistrell (VU), brunlångöra (NT) och grålångöra (CR). Fyra fladdermusarter numera inte klassas som hotade. Dessa är barbastell, sydserotine, dammusöra och fransmusöra. Nytillkomna taxa jämfört med 2015 års rödlista är nordserotin (NT), större musöra (EN) och brunlångöra (NT).
      Listan är utarbetat av Ingemar Ahlén och Johnny de Jong.

Foto: Eva Kvandal.

Publisert søndag 5. april 2020

Flott vårvær spådd under Påsken ▲
De siste ukene har det vært relativt kalt i det meste av Danmark, Götaland, Svealand og det sentrale Østlandet. Dager med knapt 10°C, og kalde netter ofte med mange frostgrader har dominert regionen. Fra idag er det spådd varmere vær de neste 5-7 dagene.
      Nattetemperaturen blir på 8-10 grader celsius, i hvertfall tidlig på kvelden. Dette er bra for flaggermusene da insektaktiviteten starter allerede ved 6°C, der 10 grader og høyere vil ha full insekt aktivitet. Det er derfor ventet at årets første flaggermusaktivitet vil starte nå. Elver og innsjøer er særlig gunstige da de første insektene om våren ofte dukker opp her.
      På Jæren blir temperaturen 2-3 grader kaldere, mens Trøndelag har fortsatt vintervær.
      På våre fenologisider kan du følge med hvordan temperaturen utvikler seg om våren, og følge med i værprognosene samt nedbørs-satelittene for hver enkelt lokalitet (fenologistasjon). Dette kan være lurt å gjøre hver kveld før du går ut for å finne flaggermus med din detektor.

Foto: Ibrahim Lujaz fra Maldivene.

Publisert lørdag 4. april 2020

Fenologistasjonene er utplassert ▲

De siste to ukene er de fleste fenologistasjonene utplassert. De skal registrere våraktivitet til jaktende flaggermus for å vise hvordan våraktiviteten øker etterhvert som tilgangen på insekter tiltar og flaggermusene blir aktive. Detektorene er plassert på Vendsyssel (2 stk), Søhøjlandet på Midtjylland, Skåne, det svenska høglandet, Vestra Värmland, Østfold, Romerike og Oslo.
      Detektorene skal stå utplassert til månedskiftet mai/juni. Noen blir kontrollert underveis, der dataene presenteres her, mens andre står hele perioden ut før dataene blir tilgjengelige.
      Følg med på fenologisiden for fortløående oppdateringer av værforhold og flaggermusaktiviteten utover våren. Resultatene vil også bli presentert i vårnummeret til Gudnjoloddi.

Publisert mandag 30. mars 2020

Ønsker tips om vårobservasjoner ▲
Våren er kommet og blåveisen/blåsippan/blåanemonen blomstrer allerede mange steder. Samtidig arbeider vi med å oppdatere våre fenologisider. Mye av innholdet er basert på innsendte observasjoner fra medlemmer og andre naturinteresserte. Tips om nye observasjoner, også uidentifiserte flaggermus, er av interesse. Resultatene blir lagt ut på våre fenologisider.
      Våre fenologisider blir samtidig fortløpende oppdatert og forbedret. Vi planlegger en helt ny mal og betydelig mer praktisk og omfatende innhold.

Lørdag 15. februar 2020

Neil Middleton med ny høyaktuell bok ▲
Den nye boka "Is that a bat?" beskriver lyder vi kan registrere på en ultralydsdetektor. Det vil si alle lyder, bortsett fra de fra flaggermusene selv. Det er fortsatt mye mangelfull kunnskap om flaggermusenes ultralyd. Tradisjonelt er det fokusert på dyrenes søketoner, spisetoner og lydene de skriker når de beveger seg mellom områder. Dette er gjort siden 1980-tallet. Men for eksempel er dyrenes sosiale lyder blitt ignorert. Dette kan være hanner som markerer territorier, eller dyr som krangler i lufta. Dette temaet ble først belyst så sent som i 2014, og av samme forfatter. Det er ikke utkommet flere bøker siden om flaggermusenes sosiale lyder.
      Men Neil Middleton har gått et skritt videre. Han har nå inkludert alle lyder, bortsett fra flaggermus, i sin nye bok. Dette er selvfølgelig meget nyttig, da nesten like ofte kommer vi over lyder vi ikke kan identifisere. Amfibier, fugler, gresshopper og smågnagere kan alle gi fra seg ultralyd på regulær basis. Flere av disse lydene er artspesifikke. I tillegg dukker det opp en rekke mekaniske lyder. Alt dette kan skape forvirring når vi skal bestemme flaggermus ved hjelp av deres lyder. Så kunnskapen Middleton formidler i sin nyeste bok, er absolutt matnyttig for enhver flaggermusforsker.
      Boka er for alle som arbeider aktivt med flaggermuslyder, og anbefales på det sterkeste. Den bør være et fast innslag i alle bibliotek som omhandler flaggermus.
      Boka ble publisert i januar, og NIFF fikk et eksemplar tilsendt av forfatteren denne uken. NIFF er omtalt flere ganger, bl.a. fra Askim-workshopen i 2018. Mer om dette kommer i bokanmeldelsen som vil bli inkludert i vår-nummeret til Gudnjoloddi.

Lørdag 8. februar 2020

Vinterguiding i Mønsted kalkgruber ▲
Mønsted startet allerede på slutten av 1990-tallet med visninger i sine gruver vinterstid. De tilbød folk turer både på lørdag og søndag i begge vinterferiehelgene. Disse turene var meget populære, og 50-150 deltagere var med på hver tur.
      Dog er vinterstid en sårbar tid for flaggermus. Forstyrrelser kan redusere muligheten for overlevelses betydelig, og derfor har slik aktivitet vært tabubelagt. De fleste seriøse forskere har tatt avstand fra slik aktivitet. Det var derfor kontroversielt når Mønsted kalkgruber startet med visningen vinterstid. Selv om visningen er i den meget begrensede publikumsdelen av gruvene, og der det er funnet relativt få flaggermus, har mange vært kritiske til denne virksomheten. Dessuten åpnet Mønsted kalkgruber for at andre mindre seriøse aktører også begynte med guidning.
      Men undersøkelser fra både Mønsted og Thingbæk viser at, til tross for menneskelig vinterbesøk, har antall overvintrende flaggermus økt gjennom årene.
      Mønsted kalkgruber har to daglige rundturer i gruvene under hele den danske vinterferien.

Over 18.000 flaggermus overvintrer i gruvene ved Mønsted i Danmark. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Onsdag 5. februar 2020

Dramatisk nedgång för nordserotine i Sverige ▲
Fyra forskare övervakade nordserotine längs en 27 km med vägtransekter varje vecka. Arbetet utfördes 1988, 1989 och 1990 och upprepades med samma metoder under lika förhållanden 2016 och 2017. Den stora förändringen var att kvicksilverånga gatljus längs streckens delar ersattes med natriumbelysning. Resultaten från områdena med och utan gatljus analyserades separat. För icke-upplysta områden var den beräknade teoretiska nedgången 3,0% per år under perioden.
      Författarna uppger att deras resultat bevisar en minskning av fladdermusbeståndet snarare än ändrade foderstrategi, som att röra sig bort från vägarna. De hänvisar till en annan studie på Gotland där liknande resultat har observerats. Författarna drar den drastiska slutsatsen att en generell beståndsnedgång har inträffat och föreslår att denna arten ska inkluderas som sårbar eller hotad i den svenska nationella rödlistan över hotade arter.

Nordserotine (Eptesicus nilssonii). Foto: Inge Åsheim.

Publisert lørdag 1. februar 2020

Bok om økologi og vern av flaggermus i tettsteder på *.pdf ▲
PDF-versjonen av boka "Ecology and conservation of bats in villages and towns"  er nå tilgjengelig gratis på nett. Boka presenterer resultatene fra den vitenskapelige delen av prosjektet "Creating a network of roost sites for bat species inhabiting human settlement" gjennomført i Tyskland i perioden 1997-2001. Eurobats omtaler boka som et godt eksempel på hvordan lignende arbeid kan utføres i andre medlemsland av EU.
      Referanse til boka er: Simon, Matthias; Sandra Hüttenbügel, & Janna Smit-Viergutz. 2004. Ecology and conservation of bats in villages and towns. Bundesamt für Naturschutz, Bonn 2004. 279 sider. ISBN 3-7843-3619-1. Boka kan lastes ned fra Eurobats.
      NIFF vil gå igjennom boka å relatere den til arbeidet som ble gjort i forbindelse med byøkologiprosjektet i Oslo i 1993 der området fra Østensjøvannet til Grønland ble undersøkt i detalj. Det var Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo som gjennomførte det prosjektet.

Publisert fredag 31. januar 2020

11^th European Bat Detector Workshop arrangeres i Finland ▲
Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) ønsker å invitere interesserte til 11th European Bat Detector Workshop. Treningskurset vil finne sted i Lomakivi (Kausala) under 4 netter fra 7. til 11. august 2020. Lomakivi ligger 133 km øst for Helsingfors.
      Arrangementet holdes umiddelbart etter 15th European Bat Research Symposium i Turku. Hovedmålet med treningskurset er å tilegne kunnskap og trening ved bruk av ultralydsdetektorer når en studerer flaggermus. Dette gjøres bl.a. ved å gjøre seg kjent med en rekke modeller og merkevarer. Registrering er nå mulig. Så hvis du ønsker å delta på dette treningskurset, kan du finne mer informasjon her: www.ebdw.eu.

Tirsdag 17. desember 2019

NIFF ønsker tips om vinterobservasjoner ▲
Nå er vinteren her, og de fleste flaggermus er gått i dvale. Avhengig av art og geografi, er dvaleperioden fra september til mai. Selv en mild vinter vil holde flaggermusene borte. Det er nemlig ikke temperaturen i seg selv, men insektaktiviteten som avgjør når det finnes mat som flaggermusene kan fange. Jens Rydell studerte for mange år siden aktiviteten til nordserotine, relatert til temperatur. Insektaktiviteten reflekterte lufttemperaturen. Under 6°C er det ingen aktivitet, og over 10°C var det full aktivitet.
      Flaggermus kan jakte hele året, så lenge det finnes flygende insekter. Om høsten og våren kan sørskråninger blir godt oppvarmet, og vanntemperaturen kan forårsake insekter til å klekke langt utover høsten. Götaland, Sørvestlandet og hele Danmark kan vårens første flaggermus dukke opp i mars måned. Mens grå skimmelflaggermus kan dukke opp hele vinteren nær høyblokker når temperaturen er 4-5°C eller varmere.
      NIFF ønsker tips om all flaggermusaktivitet gjennom hele vinteren. Både flygende dyr, og dyr som blir funnet i dvale er av interesse.

Fredag 29. november 2019

Ny «håndbok» om flaggermus i verdensklasse ▲
Volum 9 av the Handbook of Mammals of the World utgjør siste utgivelse av en bokserie om alle jordas pattedyr. Det siste volumet omhandler alle de kjente 1400 artene på vår planet.
      Hver art er omtalt med tekst, kart, illustrasjoner og referanser. Ifølge Lynx-forlaget skal informasjonen være ajourført, men NIFF sitter inne med informasjon om at mye sentral kunnskap ikke er inkludert. Allikevel er boka den mest omfatende verket om våre flaggermus noen sinne.
      NIFF har fått et eksemplar som skal bokanmeldes. Artikkelen kommer i neste nummer av Gudnjoloddi og Fennsocandian Bats.

Onsdag 28. august 2019

Fenologistasjonene er utplassert ▲
Nå er alle fenologistasjonene utplassert. Disse er plassert ved Rye (Jylland), Dronninglund (Jylland), Taberg, Köla (Vestra Värmland), Askim, Lillestrøm og Østensjøvannet (Oslo). Stasjonene ved Frederikshavn og Djursland ble ikke utplassert av praktiske grunner. Lokaliteten ved Hovdala ble ikke benyttet fordi området er lite egnet for en fenologistasjon. Et område i nærheten er funnet som aktuell, og vil bli undersøkt nærmere i 2020.
      De skal registrere høstaktivitet til jaktende flaggermus for å vise hvordan høstaktiviteten avtar etterhvert som tilgangen på insekter forsvinner og flaggermusene går i dvale.

Den mest funksjonelle detektoren noensinne produsert er SongMeter 2, og benyttes mye i fenologiarbeidet.

Publisert onsdag 31. juli 2019

SongMeter 3 skrinlegges ▲
Det USA baserte firmaet Wildlife Acoustics har nylig kunngjort at fra juli 2019 vil den andre generasjonen av passive detektorer (SM3) være ute av produksjon. Denne detektoren ble lansert i mai 2014, som en ny generasjon av den perfekte detektor. Detektoren var utviklet med basis i erfaringene fra SM2 detektoren. Men SM3 detektoren var betydelig dyrere og upraktisk til feltbruk da den var både stor og tung. SM3 detektoren varte i kun 5 år.

Onsdag 24. juli 2019

Regionala skillnader i vad fladdermöss äter ska studeras ▲
En finländsk forskningsgrupp söker att samla in prover av fladdermusspillning i hela Norden. Undersökningen forsöker att utreda regionala skillnaders inverkan på fladdermössens reproduktion och diet.
      Man ska också undersöka skillnader mellan nordliga och sydliga förhållanden. Forskningsgruppen vill använda molekylära metoder för att undersöka hurdan föda fladdermössen äter och hur förekomsten av föda korrelerar med fladdermössens reproduktionsperiod.

Tirsdag 23. juli 2019

Studerer fugler for å forstå skimmelflaggermusa sin opprinnelse ▲
Den geografiske opprinnelsen til grå skimmelflaggermus (Vespertilio discolor) har i alle år vært uklar. Det antas at arten opprinnelig fantes i steppeområdene i Sørøst-Europa, nord for Svartehavet og det Kaspiske Hav. Det har vært antatt at dyrene jaktet mat i disse områdene om sommeren for deretter å trekke inn til fjellområder der de foretar sitt kurtisespill foran klipper.
      Nå har NIFF satt igang en litteraturundersøkelse av fuglearter som lever i disse steppeområdene, og som samtidig har de samme kravene til levested som skimmelflaggermus.
      Mer informasjon finnes i neste nummer av Fennoscandin Bats og Gudnjoloddi.

Mandag 22. juli 2019

Viktig å merke dine passive detektorer ▲
Å merke sine detektorer med eiers navn er viktig for å få disse i retur. Ved besøk til Sostrup Slot i september 2018 fikk vi melding om at en AnaBat Express var blitt funnet fra NOVANA-prosjektet i 2015. Etter tre år hvor den har vært sporløst forsvunnet, ser det ut som den nå endelig kommer tilbake til rette eier. Dette viser hvor viktig det er å merke alt feltutstyr med navn og kontaktopplysninger.
      Mer informasjon finnes i neste nummer av Fennoscandin Bats og Gudnjoloddi.

September sist år fikk NIFF vite at detektoren som var savnet ble tatt vare på av en av eierne til slottet. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert lørdag 29. juni 2019

Barselstuene er i full gang ▲
Nå er alle koloniene etablert for sommeren. Det er kommet tidlige meldinger om unger, men dette skyldes som vanlig at folk antar de små flaggermusene er unger på grunn av deres små størrelser.
      Det kommer stadig vekk inn telefoner fra folk som finner bortkommende flaggermus.
      Ikke send SMS, da denne normalt ikke kan besvares (videresendt nummer). Det beste er å sende e-post. Husk å oppgi ditt navn, telefonnummer og hvor du/flaggermusa befinner dere (adresse).
      Hvis du også sender inn et skarpt bilde av ansiktet og ryggen, kan flere arter bestemmes til art etter bilde.

De fleste flaggermusartene er ganske små, noe som gjør at mange tror de har en unge. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Tirsdag 25. juni 2019

Økning i overvintrende flaggermus i svenske gruver pga klimaendringer? ▲
Fra 1980 til 2017 er det talt overvintrende flaggermus ved tre nedlagte gruver i Sør-Sverige. Taberg og Kleva gruver har hver rundt 1,5 km med tilgjengelige passasjer. Her er det maksimalt registrert 517 (Taberg) og 132 (Kleva) flaggermus, fordelt på 6 arter. Ädelfors er en mindre gruve med kun maksimalt 22 individer.
      For vannmusøre og brunlangøre har antallet vært konstant.  Derimot har skjegg-, skog- og frynsemusøre økt sterkt i antall. Nordserotine har vist en signifikant, men svak nedgang. Samme trend for de samme artene er også påvist på kontinentale Europa og de britiske øyer.
      Dette indikerer at det er en felles årsak til endringene i artenes bestander. Forfatterne er dristige nok til å foreslå at det er klimaendringer som kan forårsake endringene, uten at de har noe belegg for dette.

Kilde: Jens Rydell, Johan Eklöf, Hans Fransson, and Sabine Lind. 2018. Long-Term Increase in Hibernating Bats in Swedish Mines — Effect of Global Warming? Acta Chiropterologica 20 (2), 421-426. ISSN

Vannmusøre ved Romsåsen gruver. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert søndag 5. mai 2019

«6th International Berlin Bat Meeting» arrangeres i mars 2020 ▲
Leibniz Institute for Zoo and Wildlife Research planlegger å organisere 6th International Berlin Bat Meeting under perioden 23. – 25. mars 2020.
      Med denne konferansen ønsker Christian C. Voigt og Tanja Straka å fremme en utveksling av idéer relatert til «mennesklige perspektiv på flaggermus». Registreringen åpner tidlig i sommer. For mer informasjon og oppdateringer se deres hjemmesider www.batlab.de.
      Bilder fra tidigligere konferanser kan ses her.

Christian C. Voigt ved møtet i 2015. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Torsdag 25. februar 2019

Flagermus får flere muligheder for at finde føde i Sydthy ▲
Naturstyrelsen er netop gået i gang med at genskabe naturlige vandstandsforhold ved Hvidbjerg Plantage i Thy. Flere naturlige søer og vandhuller gør det nemmere for flagermus at finde føde.
      I løbet af april genetablerer Naturstyrelsen de naturlige vandstandsforhold nær Bodbjerg Sande og Lillehav. Det giver nye våde naturområder på knap 60 hektar fordelt på de to områder.
      Det betyder mere konkret, at knap fem kilometer tidligere opgravede grøfter dækkes med den tidligere opgravede jord fra grøfternes kanter. Hermed føres vandet ikke væk fra området, men samles i nye vådområder.
      Mer informasjon finnes i neste nummer av Fennoscandin Bats og Gudnjoloddi.

Publisert torsdag 30. januar 2019

Trollpipistrell flyttar över Kvarken till Sverige om hösterna ▲
De senaste åren har forskarna antagit att trollpipistrellen, en av våra mer ovanliga fladdermöss, flyttar över Kvarken till Sverige om höstarna. Nu vet de att det stämmer.
      Däggdjurens liv i Finlands natur är i regel väldokumenterat, men fladdermössen utgör ett undantag. Biologerna löste nyligen en gåta då de fick bekräftat att trollpipistrellen flyttar över Kvarken till Sverige om hösten. Flyttrutten går via Valsörarna till Holmögadd.
      Forskarna har undersökt migrerande fladdermöss på Valsörarnas biologiska station i fem år. Genom att fånga in trollpipistreller och fästa en liten radiosändare på dem har man kunnat dokumentera flyttrutten. Trollpipistreller är inte större än tändsticksaskar och de väger bara 5–10 gram men de flyttar 2 000 kilometer för att övervintra i Västeuropa, uppger Forststyrelsen.
      Mer information finns i nästa nummer av Fennoscandin Bats och Gudnjoloddi.

Trollpipistrell. Foto: Francois Schwaab.

Onsdag 19. desember 2018

Tilgjengeliggjøring av naturinformasjon ved Romsåsen gruver i Askim ▲
NIFF søkte i desember Akershus fylkeskommune om restmidler for å kunne realisere et ønske om å formidle informasjon om flaggermus ved gruvene. Det ble søkt om tre delprosjekt: (1) Investering av nødvendig utstyr, (2) En generell kartlegging av flaggermus i gruvenes nærområder, og (3) Tilrettelegging for besøkende. Første prosjekt ble finansiert med 80.000 av 169.000 kroner. De to andre prosjektene søkes det om i 2019 og 2020.
      Det skal registreres sverming utenfor Musehølet, to skal registrere aktivitet gjennom sesongen (fenologi) der de separat registrerer flaggermus og ankommende sangfugler som troster, duer, sangere o.l. (detektor for registrering av ankommende trekkfugl ble ikke dekket i denne omgang). Temperaturloggere ble var også inkludert i støtten denne gang. Således kan temperaturen overvåkes i flere år inne i gruvene, med en utenfor som referanse.
      Resultatene vil bli visualisert gjennom årlige oppsummeringsrapporter samt egne web-sider om gruvene (www.flaggermus.no/fl_lok_romsasen/). På sikt vil informasjonen også bli inkludert i informasjonsmateriell som brosjyrer og hefter.

Publisert torsdag 13. desember 2018

Anabat Scout - ny aktiv detektor fra Titley Scientific ▲
Våre to storleverandører av flaggermusdetektorer synes å gå hver sin vei når det gjelder utvikling av aktive flaggermusdetektorer til feltbruk. Mens det USA baserte firmaet Wildlife Acoustics har avviklet sine detektorer, satser det australske firmaet nok en gang på feltutstyr. For tre år siden lanserte de «the Walkabout», mens i november kunngjorde de om en ny detektor som snart skal lanseres, - the Anabat Scout.
      Den nye detektoren er en enklere modell enn den forrige. Den kjører med full spektrum med funksjonene heterodyn og frekvensdeling. En innebygd GPS gjør det mulig å benytte den til transekter, der koordinatene knyttes til tidspunktene for opptakene. En interesant funksjon er at detektoren har separate telleknapper for inn- og utflyvende dyr. Hver gang denne knappen aktiveres, lagres tidspunktet. Et meget nyttig verktøy når kolonier skal telles. Titley Scientific har vært meget kreative med utviklingen av denne detektoren, da den er unik og alene på markedet med disse funskjonene.

Publisert søndag 11. november 2018

Indre Fosen kommune meldt til Politi og Mattilsyn ihht Dyrevelferdsloven ▲
En bekymringsmelding er sendt til Politi og Distriktsveterinær (Mattilsynet) fordi kommunen har planer om å rive en bygning der det kan oppholde seg flaggermus. Dyrevelferdslovens § 5 om Varsling påpeker at «Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.»
      En rekke personer i kommunen er kontaktet, men det er saksbehandler Stian Fallrø ved Planavdelingen som tar avgjørelsene i forbindelse inspeksjon av bygningen før riving. NIFF søkte den 26. juni om å undersøke bygningen for flaggermus, og 138 dager senere (4,5 måneder) er svar ennå ikke mottatt. Derfor er også Stortinget ombudsmann i forvaltningen kontaktet for å få fortgang i vårt svar.
      Indre Fosen kommune er tidligere kjent fra kolonien av skjeggmusøre (Myotis mystacinus) som er funnet ved Hoven gml. skole. Her ble få år siden en rekke lover og forskrifter satt til side i forbindelse med forbedringer av riksvegen mellom Vanvikan og Leksvik. All vegetasjon ble fjerne flere hundre meter rundt kolonien, og landskapet endret. Dette er den største faunakriminaliteten som er utført på flaggermus i Norge i nyere tid. En forekomst som har status som verdens nordligste koloni.

Publisert onsdag 10. oktober 2018

NIFF åpner for revisjon av Mari kirke og Dalen kapell (Romerike) ▲

Den 6. juli ble det oppdaget ved Mari kirke i Enebakk at mesteparten av trærne i kanten av kirkegården som peker mot golfbanen (vestover) og elva (nordover) var fjernet. Når kirkevergen i Enebakk ble konfrontert med dette, viste det seg at motivasjonen var hovedsakelig å synliggjøre kirken overfor golferne. Mari kirke har hatt en brunlangøre koloni i loft og tårn siden midten av 1990-tallet (eller lengre).
      Videre ble det den 9. oktober oppdaget at alle trær rundt Dalen kapell i Fet var hogd og fjernet. Dette kapellet har også hatt en koloni av brunlangøre i flere tiår.
      Kirkene ligger i henholdsvis Enebakk og Fet kommuner, på hver side av innsjøen Øyeren, rett øst for Oslo. Nå har NIFF åpnet revisjon av de to kirkekontorene for å få belyst hva som har hendt. Bilde til høyre viser utsikt fra Mari kirke og mot golfbanen.

Publisert søndag 16. september 2018

Fenologistasjonene utplassert ▲

Idag ble de fleste fenologistasjonene utplassert. De skal registrere høstaktivitet til jaktende flaggermus for å vise hvordan høstaktiviteten avtar etterhvert som tilgangen på insekter forsvinner og flaggermusene går i dvale. Detektorene er plassert i Sverige og Norge, men de danske ble dessverre ikke utplassert denne høsten.
      I tillegg til de plassert ved jaktområder, ble også en plassert i Ravnkollen borettslag på Romsås i Oslo (bildet til høyre) for å registrere når høstspillende grå skimmelflaggermus begynner sitt kurtisespill.

Publisert mandag 10. september 2018

Rekord for meldinger om skadde og bortkomne flaggermus ▲

Denne sommeren har vi fått rekordmange telefoner fra folk som har funnet ei bortkommen flaggermus. Årsaken til dette kan være mange, men denne sommeren var ekstrem varm og tørr i det meste av Skandinavia. En rekke varmerekorder ble også registrert. Det varme været var trolig årsaken til at mange flaggermusunger ble tidligere flyvedyktig.
      De fleste henvendelsene gjaldt unger som nettopp har lært å fly. Vi ber alltid om bilder fra de som ringer inn fordi dette gir verdifull informasjon om ungenes alder og artstilhørighet. Flaggermusa på bildet til høyre viser ei unge av nordserotine (Eptesicus nilssonii), som ble aldersbestemt ved sitt relativt store hode og grå pelsflekk på issen. Bildet ble tatt 21. juli.

Publisert mandag 3. september 2018

Dobbelmoral om flaggermus ved Sørum fritidsgård (Leira) ▲

Sørum fritidsgård er en besøksgård ved Lillestrøm i Skedsmo kommune. Gården drives av kommunen, og deler av området er naturreservat, mens andre deler er designert som friluftsområde. Arealene ligger rett ved kroksjøen Stilla, som er en del av elveslettene ved Leira på Romerike. Området har en høy artsdiversitet, men mange jaktende grå skimmelflaggermus, nordserotine og Norges beste bestand av brunaftenseiler. Det var også her vi hadde en av turene til treningskurset i august (3EABDW).
      Det er hengt opp flaggermuskasser i området, og Sørum fritidsgård har en informasjonsplakat der det poengteres at kassene er satt opp som en erstatning for manglende hule trær. Imidlertid har fritidsgården hogd ei stor bjørk og en rekke ospetrær får meter fra flaggermusplakaten. Dette var trær som begynner å nærme seg en alder der de kan fungere som reirtrær for fugler, flaggermus og andre dyr. Trærne var så unge at de fortsatt kunne stå i minst 50-80 år til.
      NIFF har bedt om en forklaring fra Elin Heistad (daglig leder ved Sørum Fritidsgård), samtidig som det etterlyses en forvaltningsplan av arealene der naturen tas hensyn til.

Publisert fredag 10. august 2018

«Bat Call Reference Library Collection Trip» arrangert i Trøndelag ▲

Som en del av treningskurset i Askim, ble det etter workshopen arrangert en tur til Trøndelag fra 6. til 10. august. Formålet med turen var å samle lydopptak fra kjente kolonier av artene skogmusøre, skjeggmusøre og nordserotine. Det ble i Bidarrai sist år startet en arbeidsgruppe som skal bygge opp en referansesamling (bibliotek) med lydfiler fra kjente flaggermusarter. Det er derfor viktig at artsidentifikasjonene er korrekte. Så kun kjente kolonier ble besøkt i områder hvor nærstående arter ikke finnes. Chris Corben (USA/Australia), Leif Gjerde og Arnold Andreasson deltok som spesialister fra arbeidsgruppen, mens Laura Alsina (Spania) og Angel Iglesias (Katalonia) var også med. Turen gikk til Oppdal, Hoven i Leksvik, Mære kirke samt Tydal kirke.
      Mer informasjon finnes vil være tilgjengelig i neste nummer av Leðrblaka, Gudnjoloddi og Fennoscandian Bats. Fotogalleri vil være tilgjengelig på www.batlife.info etterhvert.

Publisert mandag 6. august 2018

«3^rd European Alpine bat Detector Workshop» arrangert i Askim ▲

Kun 14 deltagere fra 9 land deltok under treningskurset i Askim (Norge) under perioden 2. til 6. august. NIFF var arrangør der Leif Gjerde og Arnold Andreasson var ansvarlig for program og gjennomføring.
      To hovedårsaker bidro til en del frafall. Didier Mauuary fra BlueBat og Knut Åge Storstad (NIFF) skulle være med å hjelpe til med gjennomføringen, men begge ble dessverre forhindret fra å komme grunnet sykdom. En fra Gibraltar fikk matforgiftning og måtte avbestille i siste minutt. Det ble ikke krevet noen depositum fra deltagerne, og dette medførte nok at noen fant det uforpliktende å trekke seg i siste liten. Så tre ble syke, og tre andre frafall måtte registreres. Ellers var det overraskende få deltagere fra både Sverige og Danmark, når en sammenligner med hvor mange som arbeider med flaggermus.
      Mer informasjon finnes vil være tilgjengelig i neste nummer av Leðrblaka, Gudnjoloddi og Fennoscandian Bats. Fotogalleri vil være tilgjengelig på www.batlife.info etterhvert.

Publisert onsdag 27. juni 2018

Funnet en flaggermusunge? ▲

Iblant dukker det opp en flaggermusunge som har kommet bort fra moren. Den bør da snarest henges opp i nærheten av der den kom ifra. Ungen er normalt ikke forlatt. Plassér den så høyt opp som mulig, i skyggen på husveggen. Der vil moren normalt finne den senere under natten.
      Det er nesten umulig å fostre opp en flaggermusunge selv, og uansett vil ungen ikke kunne tilpasse seg naturen uten morens hjelp og trening. Hvis du ikke vet hvor ungen kom ifra, ta kontakt med et dyrehospital som kan gi ytterligere råd (for eksempel NIFF).
      Hvis du har mulighet, ta noen bilder og send dem til NIFF via e-post (vi tar ikke MMS), så kan vi bekrefte at det virklig er en unge (noen arter er bare 3-4 cm lange, noe som gjør at folk tror de er unger).

Publisert søndag 24. juni 2018

Ny rapport om hänsyn vid etablering och drift av vindkraftverk ▲

Rapporten beskriver hur nordserotine (Eptesicus nilssonii) och barbastell (Barbastella barbastellus) påverkas av vindkraft och hur detta bör hanteras. I norra Sverige är nordserotine ofta den enda förekommande fladdermusarten i områden med vindkraft. Barbastellen förekommer i södra Sverige, och jagar nästan uteslutande i områden där skogen fått stå kvar under lång tid och kunnat utvecklas fritt. Detta gäller i viss mån även för nordserotine i norr. Skogsbruket har avgörande betydelse för såväl barbastellen i södra Sverige som nordserotine i norr.

Rapporten ble utgiven i maj och kan lastas ned från Naturvårdsverket.

Publisert mandag 4. juni 2018

Elveslettene ved Leira undersøkt for flaggermus ▲

Elveslettene ved Leira er blitt kartlagt i periden 24. mai til 3. juni der 8 transekter og 25,6 km med gåtransekter er gjennomført. Området ble sist kartlagt for 25 år siden. Leira-området besøkes en rekke ganger hvert år i forbindelse med ekskursjoner og konkrete prosjekt, men dette er første gang arealene er systematisk kartlagt på ny. Det meste av arbeidet ble gjort denne sommeren, men det gjenstår noen få transekter som ennå ikke er besøkt. Dette vil bli gjennomført til neste sommer, og kanskje noen nye transekter vil bli lagt til.

Publisert torsdag 18. januar 2018

3^rd European Alpine Bat Detector Workshop ▲
Askim (Norway) ─ 2.-6. august 2018
Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) ønsker å invitere interesserte til 3rd European Alpine Bat Detector Workshop. Treningskurset vil finne sted i Askim (Østfold) under 4 netter fra 2. til 6. august 2018. Askim ligger kun 55 km fra Oslo sentrum eller 37 km fra den svenske grensen mot Stockholm.
      European Alpine Bat Research Symposium ble første gang organisert i Trenta (Slovenia) i 2012, etterfulgt av den andre i Vercors (Frankrike) i 2015. Så årets workshop er bekreftelsen på en ny tradisjon.
      Hovedmålet med treningskurset er å få kunnskap og trening rundt bruk av ultralydsdetektorer når en studerer flaggermus. Dette gjøres bl.a. ved å gjøre seg kjent med en rekke modeller og merkevarer. Særlig vil det denne gang bli diskutert kvalitet og holdbarhet knyttet til mikrofonene. Registrering er nå mulig. Så hvis du ønsker å delta på dette viktige og historiske treningskurset, kan du finne mer informasjon her: www.ebdw.eu.

Publisert lørdag 28. oktober 2017

Høstsesongen for grå skimmelflaggermus har startet ▲
Høsten og vinteren er paringstid for flaggermus. Særlig har grå skimmelflaggermus utmerket seg ved at den velger høye bygninger der den utfører sitt kurtisespill mellom høyblokker på 9 etasjer eller mer. Lyden ligger høyt i frekvens (14 kHz) og ligner en metallisk tikkelyd. Det er også dette frekvensområdet flere av våre gresshopper bruker. Så hvis du har en normal hørsel, kan arten høres av de fleste personer i hvertfall fram til 50-års alderen.
      Det er de første timene etter mørket at dyrene kan høres fra slutten av september og fram til Jul. Men det er oktober og november som er den beste tiden. De er aktive ved 4-5 grader og oppover på regnfrie kvelder, men kan faktisk fly helt ned til 0 grader. Sesongen avbrytes normalt når vinterværet tar til.
      Arten finnes langs den skandinaviske kysten fra Stavanger til Uppsala. I tillegg finnes den i byene på Sjælland and i Aarhus. Vi ønsker tips fra folk som hører denne arten i Norden og Europa forøvrig.
      Mer informasjon om prosjektet ved bydelen Romsås i Oslo finner du her. Ellers kan du også lese om prosjektet i Europa.

Publisert mandag 9. oktober 2017

Kontroversiell europeisk pattedyratlas i ny utgave ▲
I 1999 publiserte Societas Europaea Mammalogica sitt pattedyratlas basert på bidrag fra de fleste europeiske land. Men atlaset var kontroversielt og kritisert. Dette skyldes at forutsetningene til den første utgaven ble endret underveis mens dataen ble samlet inn. Etter at initiativtager og førsteforfatter François Grout de Beaufort (direktør ved det Naturhistoriske museet i Paris) døde våren 1995, tok Anthony J. Mitchell-Jones (English Nature) over som førsteforfatter og fjernet Beaufort helt fra den lange forfatterlisten.
      Samtidig var det individuelle løsninger fra de enkelte bidragslandene som kunne være ganske forskjellige. Det kan nevnes at Ingemar Ahlén sitt bidrag med flaggermus kartdata fra Sverige, som eneste bidragsland, ikke var basert på faktiske observasjoner. Dette stred imot et viktig prinsipp ved boka.
      Videre ble flaggermusdata fra Danmark holdt tilbake med vilje. Når det gjelder arten grå skimmelflaggermus hadde Hans Jørgen Baagøe (Zoologisk Museum i København) holdt tilbake 31% av 50x50 km rutene der den egentlig hadde vært registrert av ham gjennom sitt danske flaggermusatlas.
      Arbeidet med koordinering av det nye atlaset ble startet i november 2016. Andre utgave av the Atlas of European Mammals er planlagt publisert i 2024, nøyaktig 25 år etter den første utgaven.
      Mer informasjon kan leses i Fennoscandin Bats 25 og Gudnjoloddi 42.

Publisert mandag 18. september 2017

Høsten er her, og flaggermusene forbereder seg for dvale ▲
Høsten er årstiden flaggermusene må forberede seg på en lang vinter uten tilgang til insektene de spiser. Dette betyr at de må feite seg opp, mens kveldene blir suksesivt kaldere. De første artene, våre tre pipistrell-arter, trekker til områdene rundt Ryfylke, Skåne og Danmark. Dette skjer allerede fra midten av august. De andre artene må benytte seg av å jakte etter insekter de nettene temperaturen er over 10 ͦ C. Kryper temperaturen under 6 grader vil insektaktiviteten stanse, og det er ingen mat å finne for dyrene. Gatelys utgjør således gode næringsområder for flaggermus. Enkelte insektarter tiltrekkes av hvite gatelys, og der jakter også noen av våre arter.
      Høststormene kommer nå suksesivt fra sørvest over Atlanthavet, og de første kom inn over Skandinavia forrige uke. Klare netter blir det ofte for kaldt for flaggermusene da temperaturen kryper ned mot frysepunktet. Men netter med overskyet vær, særlig før eller etter stormene har passert, kan en fortsatt finne flaggermus ved 7-8-9 grader fram til en gang i oktober. Selvfølgelig varierer aktiviteten mye mellom regionene. Det er store forskjeller på når dyrene er aktive hvis en sammenligner mellom Nord-Norge/Norrland og Sønnerjylland/Fyn/Skåne.
      Hver høst overvåker NIFF hvordan aktiviteten suksesivt minker.  Vi har lagt ut automatiske stasjoner i Norge, Sverige og Danmark som registrerer aktivitet hver kveld i september og oktober. Men vi trenger også tips fra publikum om når de ser flaggermusene fortsatt i aktivitet. Mer informasjon finnes på våre fenologi-sider.

Bogstadvannet med Bogstad besøksgård i Oslo. Foto: Leif Yngve Gjerde.

1. september 2017

Cecilia Wide vid bergpasset i Pyrenéerne. Foto: Leif Yngve Gjerde.

31. augusti 2017

Foto: F. C. Robiller/Wikimedia Commons.

16. juli 2017

12. mars 2017

Miljøagentene engasjerer seg i Leksvik. ▲
Miljøagentene i Indre Fosen (dekker Leksvik og Rissa kommuner) har besluttet å engasjert seg i flaggermusene i gamle Hoven skole gjennom hele 2017 gjennom Operasjon Flaggermus. Arbeidet er omfattende og krever både "krop og sjel" for å få gjennomført de mange oppgavene de ønsker å fullføre. Foreløpig skal de overvåke kolonien ved å samle data fra en ultralydsdetektor som skal gå kontinuerlig å registrere flaggermusenes aktivitet (inn- og utflygning) i kolonien. Mer informasjon på sidene om Flaggermus i Leksvik.

29. november 2016

NIFF deltar med foredrag på London-konferanse ▲
Tirsdag 29. november ble det arrangert en endags konferanse med tema om sosiale lyder til flaggermus. NIFFs Leif Gjerde var invitert for å holde et foredrag om grå skimmelflaggermus. Foredragets tittel var «Methods in Surveying Advertisment Calling Parti-colored Bats (Vespertilio murinus). Experiences from Europe; and with Assessment of British Possibilities»
      Dette var første konferansen av slitt slag i Europa, og det var stor interesse for å følge opp arrangementet i utvidet format en gang om 1-2 år.
      The Social Calls of Bats Conference ble arrangert i Gilwell Park i London, og var organisert av Neil Middleton, Keith French, Andrew Froud, med støtte fra supported by Echoes Ecology Ltd.
      Bilder fra arrangementet kan sees på www.batlife.info. Mer informasjon kan leses i nyhetsbrevet Leðrblaka eller medlemsbladet Gudnjoloddi.

12. november 2016

Internasjonal web-side om grå skimmelflaggermus ▲
NIFF har i en årrekke arbeidet med grå skimmelflaggermus i Norge, Sverige og Danmark. Også andre land er besøkt for å studere denne arten, inklusiv Tyskland, Sveits og Slovenia.
      I 2016 ble det gjennomført et kartleggingsprosjekt ved Southampten i England der 10 passive detektorer ble utplassert i november for å registrere h;stspoillende grå skimmelflaggermus. (Det var nettopp her et spillende individ ble registrert av Leif Gjerde og Elżbieta Fuszara i april 1995.) Samtidig skulle Gjerde holde et foredrag om denne arten i London senere samme måned.
      Det ble derfor utviklet en informasjonsside om artens forekomst i Europa. Web-siden er her: www.batlife.info/Vespertilio-murinus/

31. august 2016

Informasjon om Romsåsen i Askim ▲
I Norge er det registrert 14 flaggermusarter. Ved Romsåsen er det registrert 8 arter. Fire arter er registrert inne i gruvene vinterstid, mens utenfor er det funnet seks arter jaktende sommetid. Med dette er Romsåsen den artsrikeste lokaliteten i Norge når det gjelder flaggermus.
      Romsåsen utgjør ingen nøkkelbiotop for flaggermusartene som lever her. Det vil si at Romsåsen er ikke viktig for dyrenes bestand nasjonalt, regionalt eller lokalt.
      Plassering, tilgjengelighet, logistikk og bruk av gruvene åpner for en ypperlig mulighet for å studere dyrene og hvordan de blir påvirket av menneskelig aktivitet. Samtidig vil en også kunne få kunnskap om sverming, fenologi og temperturmessige forhold som påvirker dyrene. En viktig del av arbeidet ved gruvene er å spre informasjon om flaggermus, deres økologi og betydning for oss mennesker.
      Gruveområdet består av flere gruvesystemer som alle benyttes av flaggermus i varierende grad. Hovedgruva består av en nedre og en øvre stoll som er knyttet sammen via sjakter. Her finnes en rekke sideganger (ort), synk, stigorter og strosser knyttet til både nedre og øvre stoll. Flere ort er også knyttet til et mellomnivå, så gruvene består totalt av tre etasjer som er tilgjengelig for folk og flaggermus. Den sørlige gruva består av en stoll som deler seg i to paralelle ganger. Denne gruva har flest flaggermus og er ikke ibruk av mennesker. Alle gruvene i Norge dfineres som privat eiendom og krever tillatelse for å besøke, uansett om de er avlåst eller ikke. Gruvene ved Romsåsen er åpne for besøk under sommersesongen, eller etter særlig avtale.

31. mai 2016

Referatene fra skoleturene blir nå fortløpende oppdatert. Referatene for 2016 finner du her.

24. august 2015

Forlatte flaggermus ▲

Nå får NIFF inn mange meldinger om forlatte flaggermus. På denne tiden forlater flaggermusa sine kolonier som har vært i eneboliger, rekkehus o.l. Samtidig skal ungene lære å fly, og kan ha problemer med å finne mat. De blir imidlertid fulgt opp av sine mødre.

Er små flaggermus unger?
De fleste tror det dreier seg om unger. Imidlertid er de fleste artene meget små, med kropplengde like lang som ytterste leddet på tommelen, med en vekt på 5-7 gram. Dette er pipistrell-artene.  For å se om det er en unge må dyret inspiseres grundig, og er en oppgave for eksperter. Alle flaggermus i Sør-Norge er nå flyvedyktige.

Trenger ikke å være noe galt
Flaggermus oppfører seg anderledes enn de fleste andre dyr. I utgangspunktet er de varmblodige pattedyr, men har den unike egenskapen av å redusere kroppstemperaturen for å spare på energi. Dette kan de også gjøre sommerstid når de ikke er ute å jakter etter insekter.
     Flaggermus som hviler kan ofte ha kroppstemperatur under 30 grader. Normal kroppstemperatur er 37 grader, men synker den under 30 grader kan den ikke fly. Dette betyr at de fleste flaggermus som folk finner kan virke apatiske og en mistenker fort at noe er galt.

De fleste trenger kun enkel hjelp
Hvis du finner ei forlatt flaggermus, legg den på en grov husvegg (mur, grovt treverk o.l.) eller på en trestamme, hvor den kan klamre seg fast etter bakbeina. Husk å plassere den i ly av sol, katter og skjærer/skata/husskade. Flaggermus vil da som regel klare seg selv, og evt. bli fulgt opp av sin mor. Dette gjøres best på kvelden når flaggermusa normalt er mer livlig enn ellers. At den  fortsatt er der neste morgen, behøver ikke å bety at noe er galt, men kan indikere at den er skadet.
     For å undersøke om ei flaggermus er skadet må den undersøkes forsiktig. Du kan gjøre dette selv, eller gå til en smådyrklinikk for å få hjelp. NIFF har folk i Sør-Ttrøndelag og på Østlandet som evt. klan gjøre dette.

Unger som tas inn for å hjelpe vil i nesten alle tilfeller dø. De kan fores opp til en god kondisjon, men vil aldri lære å jakte selv insekter. Dette må de lære selv, med hjelp av moren. Er det en voksen flaggermus, kan kun mindre skader helbredes, ellers må den avlives.

Mer informasjon finnes på NIFF sitt flaggermusmottak sin hjemmeside: http://flaggermus.no/mottak

Grå skimmelflaggermus på flaggermusmottaket. Foto: Simon Lindholm

30. mai 2015

Arktiske  flaggermus:  kirker i Finnmark kartlagt ▲
I januar ble kirkene i Øst-Finnmark kartlagt. Det er kirkeloft og tårnene som ble undersøkt for spor, og prøver er sendt for DNA testing. Prosjektet fikk mye mediaomtale, og prosjektet er en del av NIFFs fokus på flaggermus i arkiske områder. Nordre Øyeren Biologiske Stasjon (NØBI) og Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) arbeider med et nasjonalt prosjekt for å kartlegge flaggermusenes bruk av kirker i Norge. Dette arbeidet ble påbegynt i 1995.
Ønsker tips: Tips på observasjoner av flaggermus ønskes fra publikum. Dette gjelder både dyr som er sett ute mens de flyr, og dyr som dukker opp ved/i bygninger.

Prosjektets formål er å:

• kartlegge omfanget av flaggermusenes bruk av kirker.
• undersøke flaggermusenes kriterier for valg av forskjellig type kirker.
• gi informasjon om flaggermusenes bruk av kirker.
• lokalisere kolonier som er egnet for videre studier over flere år.

Prosjektet ble selvfinansier med noe støtte fra Fylkesmannen i Finnmark sin miljøvernavdeling. Mer informasjon om kirkeprosjektet kan fås på hjemmesiden www.flaggermus.no/kirker

Brunlangøre er ennå ikke funnet i Finnmark. Foto: Leif Gjerde.

1. januar 2015

Skandinaviske flaggermus med nye navn ▲
Siden 1997 har NIFF arbeidet med å navngi alle flaggermus både i Norge, Europa og rundt om i resten av verden. Det finnes rundt 1000 arter, men målet har ikke vært å gi alle navn. Derimot har ønsket vært å navngi alle familier, større slekter og de artene som har vært omtalt i skandinavisk litteratur. I tillegg er også alle de europeiske og nord-amerikanske artene omfattet av prosjektet. Når har de skandinaviske artene fått navn, og de andre gruppene vil gradvis følge.

Strenge kriterier
Det er strenge kriterier for å navngi artene. Informasjon om navnebruk i skandinavia er samlet inn, og inngående informasjon om de enkelte artene er undersøkt. Nye arter får navn etter spesielle instrukser. Særlig uvant i begynnelsen vil være at artene ikke automatisk slutter på "flaggermus". F.eks. heter skjeggflaggermus nå skjeggmusøre. Store navnegrupper er bl.a. flygehund, bladneser, bladhaker, aftenseiler, vampyrer, langhaler og hesteskoneser.

Scandinaviske navn
Arbeidet er gjort i samråd med Norsk Språkråd og gjelder for Norge, Sverige og Danmark. Tiden vil vise hvor godt mottatt de nye navnene blir, det er nemlig ingen myndighet som lengre skal godkjenne navn på dyrearter, det er fagmiljøet kombinert med folkets dom (sædvane) som avgjør hvilke navn som vil overleve over tid.
Det vil ta tid før all litteratur vil bruke de nye navnene, og vi vil gradvis endre navnene på våre hjemmesider.

Våre hjemmesider er laget til tross for manglende organisasjonsstøtte fra Direktoratet for naturforvaltning nå Miljødirektoratet.

web counter

besøkende siden 18. april 2013