|
|
|
Vises siden
uten frames?
Klikk her
|
Har du en skadet flaggermus kan denne leveres til vårt
flaggermusmottak. Vi kan gi råd om hva du bør og kan gjøre. Vi
mottar også fra tid til annen skadede dyr som må tas hånd om. Dette gjøres
i samråd med veterinær.
Noen av fylkeslagene har egne
publikumssider. Foreløpig er dette
Jylland,
Värmland,
Østfold,
Oslo,
Romerike,
Rogaland og
Trøndelag flaggermusgrupper.
Er du allerede medlem? Da kan du logge
deg inn på medlemmenes egen
hjemmeside. Mangler du passord, må dette bestilles ved å sende
e-post til
niff@flaggermus.no.
Sjekk også våre web-sider om flaggermus i
Europa,
Sverige og
Danmark; samt våre tidsskrifter Leðrblaka,
Gudnjoloddi og
Fennsocandian Bats.
Web-sidene er beregnet for folk med
normal arbeidsskjerm. Dette inkluderer stasjonære og bærbare PCer, samt de
fleste flatskjermer (Tablet og iPad). Sidene er ikke konstruert for
makroskjermer som mobiltelefoner.
Meldinger (inkl. driftsmeldinger)
Vi benytter ikke cookies, men registrerer datatrafikk for
statistikk.
Folk som skal melde om bortkomne
flaggermus må gjøre dette pr. e-post. Vi får mange henvendelser, og
har ikke muligheten til å svare alle akkurat når du ringer. Vårt
telefonnummer er viderekoblet, så MMS og SMS når ikke fram før dager
eller uker senere. Så det beste er å bruke e-post eller ringe tilbake på ny
etter en stund. Husk å følg
anbefalingene her før du
ringer.
Folk som har problemer med flaggermus må sende e-post. Vi
har ikke kapasitet til å bruke 20-40 minutter for hver som ringer. For å spare
unødvendig ekstraarbeid bes vårt skjema under "problemer" i menyen benyttes.
Selve skjemaet kan ikke videresendes, men lim den inn i din e-post, fyll ut
informasjonen, og send den til oss.
|
|
De mest populære sidene
Flaggermuskasser
Skadet flaggermus?
Problemer med flaggermus?
Lær mer
Bli medlem?
Tips oss
Ring (+47) 40 22 88 17
eller send e-post
til
niff@flaggermus.no
Siste oppdaterte dokument:
Hovedsiden og menysiden oppdateres hver gang! Listen nedenfor
inkluderer kun de siste tre måneder og/eller siste 10 oppdateringer.
17. januar 2023 (medlem)
16. desember 2022 (medlem)
17. november 2022 (fenologi)
17. oktober 2022 (forside)
16. oktober 2022 (fenologi)
6. oktober 2022 (fenologi)
30. august 2022 (forside)
26. august 2022 (turer)
8. august 2022 (forside,
mottak)
2. august 2022 (turer) |
Nyhetsklipp
|
|
|
Lørdag
17.
desember 2022
NIFF fått egen
bankkonto igjen
▲
I 2020 mistet vi vår bankkonto i Aurskog Sparebank
fordi vi kritiserte banken for at erklæringen de ønsket vi skulle signere (som
benytter Hvitvaskingsloven som påskudd), også kalt Quisling-erklæringen, er
brudd på Grunnlovens § 102 om fri kommunikasjon.
Det viser seg at bankene generelt er lite villig
til å åpne en foreningskonto som har liten omsetning. Selv sparebankene ønsker
høy profitt og velger å avvise små foreninger. Dette til tross for at foreningen
dekker sparebankens kommune, og sparebanken gir tilskudd til lokale foreninger.
Det benyttes pressmidler som at disponenthaver må bli totalkunde banken. Dette
er selvfølgelig utpressing og uholdbart.
Typisk saboterer bankene ved å ikke besvare
henvendelsene, ignorere dem eller sørge for at saken tar måneder mellom hver
henvendelse. Vi har forsøkt å åpne konto i Blaker Sparebank, Høland &
Setskog Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank.
Nå har vi fått konto i DnB, som er Norges mest
ustabile bank. Den er statseid, og et resultat av en rekke fusjoneringer fra
bl.a. Postgiro/Postbanken, Den norske Creditbank, Bergen Bank og Sparebank NOR.
|
|
 |
Lørdag
10. desember 2022
Ny inspirasjonsbok
publisert av Jens Rydell
▲
En ny håndbok om
flaggermusenes økologi er nå ferdig for utsendelse. Boka har vært under
utarbeiding en tid, men blir tilgjengelig på markedet til neste år. Det er
Exetor-baserte firmaet Pelagic Publishing som lanserer boka
«A miscellany of bats»,
på vegne av Fenton og avdøde svenske forskeren Rydell.
Melville Brock
Fenton er æredsprofessor ved Waterloo Universitetet i Ontario, Canada. Jens
Rydell var forsker og fotograf knyttet til Lunds Universitet i Skåne. Begge
forfattere har doktorgrad på flaggermus, med en livslang hengivenhet til faget.
Boka er nå ferdig
trykt, og vil være tilgjengelig fra 10. januar neste år. Kostnaden er på 30
britiske pund. Boka har fått tildelt ISBN number 978-1-78427-294-4.
Vi har mottatt et eksemplar av boka som vil bli
beskrevet i Fennoscandian Bats og Gudnjoloddi.
|
|
 |
Lørdag
15.
oktober 2022
Ny flaggermusart i
Arktis
▲
Den 3. oktober ble det registrert ei
brunaftenseiler rett ved Målselva i Øverbygd i Indre Troms. Den ble funnet
hengende på et trillebårhjul av beboer Laila Solberg. Fire dager senere ble den
kontrollert av en forsker fra Universitetet i Tromsø. Da var den død. Hvor lenge
flaggermusa har vært død, og når den først dukket opp er ukjent.
Området hvor flaggermusa ble funnet ligger nord
for Polarsirkelen. Det finnes en liten bestand av nordserotine i dette området,
som sammen med Pasvik innehar den nordligste forekomsten av nordserotine i
verden.
Brunaftenseiler er kjent for å fly lange
avstander da dette er en trekkende art. Nordligste bestand i Norge finnes ved
Kongsvinger, men enkeltfunn er gjort så langt nord som til Tynset i Hedmark.
Første og eneste funn av arten der et levende dyr er kontrollert i hånden, er
fra Finnøy i Ryfylket.
Mer om funnet og flaggermus i Arktis blir å finne i neste nummer av
Leðrblaka Express og Gudnjoloddi.
|
|

Brunaftenseiler. Foto: François Schwaab. |
Tirsdag
4.
oktober 2022
Postverket, en skam
for Norge
▲
I år 2000 var Postverket kanskje på sitt største
når det gjaldt kapasitet, dekningsgrad, effektivitet og integritet. Siden da har
Postverket omstrukturert seg kraftig for å bli mer effektiv og lønnsom. Et av de
første trekkene var når de kjøpte opp en rekke firmaer og la dem under navnet
Bring. Siden da har Postverket drevet Bring og Posten Norge
som to parallelle bedrifter under samme konsern.
Dog har det gått nedover for Postverket de siste
20 årene. Nesten alle postkontorer er lagt ned, Postgiro (senere Postbanken) er
forduftet, frimerkene har ingen funksjon lengre, og budbærere leverer posten to
eller tre ganger i uka. Tidligere ble den levert 6 dager hver uke.
NIFF fikk i sommer tilsendt en bok som alminnelig
brevpost fra England. Den ble sendt 4. juli, men kom ikke fram før 26. august.
Forsendelsen ble etterlyst og leverandør sendte ny bok før den første ankom.
Denne ble sendt 22. august, og var framme 4. oktober. I "gamle dager" tok en
slik forsendelse 3-5 dager. Nå tok det henholdsvis 43 og 52 dager. Posten
Norge (tidligere Postverket) kaller dette effektivitet. Jeg tipper Royal
Mail har lagt seg i en lignende posisjon.
|
|
 |
Lørdag
30.
juli 2022
Flaggermusungene er
ute og flyr
▲
Igår
inspiserte vi en koloni med skjegg-/skogmusøre på Nesodden. Det viste seg at
ungene hadde ferdig utviklede vinger, og derfor nå er flyvedyktige. Det varierer
fra art til art når de blir flyvedyktige, men også fra år til år og mellom
regioner. En må regne med at flaggermus i Oslo-området og sørover (Svealand,
Götaland, Danmark og de baltiske øyene) nå kan fly, og er således i ferd med å
forlate sine oppholdssteder.
Under sommeren får vi hyppig meldinger om
flaggermusunger som har forvillet seg og trenger hjelp. Generelt tror de fleste
at dette dreier seg om unger fordi de er så små. Men de fleste flaggermus er
små. Ved innsending av fotografier kan vi for det meste se om de er unger eller
voksne, og ofte hvilken art de tilhører.
Informasjonen vi får fra publikum er viktig for å
følge med på årets sesong, og når de starter og avslutter med ungepass. Dette
brukes videre i vårt arbeide. For å kunne betjene alle som ringer er vi nødt til
å være effektive ved samtalene. Ellers har vi ikke tid til å følge opp alle. Så
vi trenger informasjon om navn på innringer, adresse til der flaggermusa ble
funnet, og noen bilder. Vi benytter ikke MMS, så informasjonen må sendes på
e-post.
Alle
som har en flaggermuskoloni kan bli faddere. Dette innebærer at vi får
informasjon om kolonien, samtidig som fadderen lærer mer om flaggermus.
|
|

Her har vi en musøre fra Nesodden som nettopp hat lært å fly. Foto: Leif
Yngve Gjerde.
|
Lørdag
4.
juni 2022
Barselstuene er
under etablering
▲
På denne tiden av
året blir koloniene etablert. Det er her hunnene samler seg for å føde sin unge.
Forskjellige arter benytter forskjellige miljøer, men generelt der det er mye
varme. De fleste artene benytter bygninger som gir gode muligheter for skjul,
beskyttelse og varme. Det er gjerne lokalområdets beste lokalitet som blir
bebodd, mens nesten alle andre hus står tomme.
Flaggermus gjør ikke skade der de holder til, men
noen praktiske problemer kan følge. De fleste tilfellene lever flaggermusene
side om side med de mennesklige beboerne, uten at de blir oppdaget.
|
|

En koloni med nordserotine i Sør-Trøndelag 2013. Foto: Leif Yngve Gjerde.
|
Lørdag
21.
mai 2022
Nå dukker
flaggermusene opp i sommermørket
▲
Mai er måneden flaggermusene begynner sin normale
jaktaktivitet for å finne flygende insekter. Tidlig i sommersesongen (mai og
juni) synes våtmarksområder å være særlig viktige. Insektene dukker ofte opp her
før ellers på landsjorda. Mange insektarter overvintrer som larver og pupper i
vannet, og kan dukke opp så snart isen går på vannet. Dette skjer gjerne senere
på landjorda.
Nattetemperaturen har stor betydning for
insektaktiviteten. Først når temperaturen kryper over 6 grader, vil det være nok
insekter for at flaggermusene bryr seg om å jakte. Men det er først når
temperaturen øker over 10 grader at insektaktiviteten er på topp. Om våren vil
det derfor være best å finne flaggermus nær vann, og i begynnelsen av kvelden
når lufttemperaturen er på sitt høyeste.
|
|

Langøreflaggermus. Foto: Francois Schwaab.
|
Lørdag
14.
mai 2022
NIFF
skjerper kontrollen på vindkraftverk
▲
Det finnes klare og strenge
regler for konsekvensutredninger av flaggermus i forbindelse med bygging av
vindmøller. Dette er nedfelt i den europeiske flaggermusavtalen,
Miljøinformasjonsloven, Naturmangfoldloven og Plan- og bygningsloven. Men
det slurves på alle fronter.
Eier av vindkraftverk, kommunen og NVE
(konsesjonsgiver) slurver alle med å imøtekomme reglene. Denne praksisen er grov
og utbredt.
Nå arbeider NIFF med
å eksponere brudd på reglene. Alle de aktører og personer som bryter reglene
skal nå eksponeres.
|
|

Foto: Leif Yngve Gjerde |
Lørdag
7.
mai 2022
Flaggermusene
våkner opp av vinterdvalen
▲
Siden flaggermus er varmblodige og spiser mengder
med flygende insekter, er de nødt til å gå i dvale vinterstid når føden uteblir.
Det er når nattefrosten forsvinner at flaggermusaktiviteten øker og
flaggermusene dukker opp i terrenget.
Skandinavia har store forskjeller i klima, og
snøen ligger fortsatt i høyden både i Norge og Sverige. Det har også vært en
meget sen vår de fleste steder. Selv om mars og april var dominert med godt vær
og sol, var nettene kalde med mange minusgrader. Allikevel viser det seg at
dyrene forlater sine overvintringssteder i løpet av mars og begynnelsen av
april. Men noen kan vente helt til mai.
|
|

Vannmusøre i Romsåsen gruver. Foto: Leif Yngve Gjerde |
Lørdag
30.
april 2022
Trekkende flaggermus tåler sterkere vind
▲
En nederlandsk undersøkelse viste at
trollpipistrell P. nathusii er mer tolerante for sterkere vind enn
båndpipistrell P. pipistrellus. Dette gjalt spesielt under høsttrekket
når det var vind fra øst eller nordøst.
Båndpipistrell
viste ingen favorisering av denne vindretningen.
Resultatene viser at observasjoner rundt
vindmøllenes rotorer under høyere vindhastigheter dreier seg om trekkende
trollpipistrell, og at det er store forskjeller i vindtolleranse mellom
trekkende og stasjonære individer.
Kilde: Boonman, Martijn;
Roland Vliet & Astrid Potiek. Bat activity in windfarms during high wind speed:
is migration a contributing factor? Book of abstracts of oral and poster
presentations of the 6th Conference on wind energy and wildlife impacts. 125
sider. Ingen ISBN.
|
|

Flyvende pipistrell. Foto: Francois Schwaab. |
Lørdag
23.
april 2022
Økt bruk av værdata
i flaggermusforkning
▲
De siste to årene har vi
samlet inn værdata i forbindelse med fenologistasjonene i Skandinavia. Dataene
presenteres grafisk på våre fenologisider for perioden februar-mai, og august
til oktober. Også data knyttet til kurtisespillet for grå skimmelflaggermus er
samlet inn for august til desember.
Imidlertid kan dataene brukes til mye mer. Om
høsten ringer mange inn om flaggermus som er kommet på avveie. Dette skjer
gjerne i første kuldeperiode når flaggermus trekker inn i bygninger for å
overvintre. Også når flaggermusene dukker opp i gruvene som Mønsted, Thinbæk,
Romsåsen er påvirket av utetemperaturen. Likeså når de forlater gruvene om
våren. Også hvor god en sommer har vært for jaktende flaggermus kan gjenspeiles
i nattetemperaturen gjennom sommeren. Med dette kan vi presentere PFN-indeksen (potential
foraging nights).
Derfor
har vi nå startet å samle inn værdata for alle våre stasjoner gjennom hele året.
På denne måten kan dataene benyttes til en rekke formål etter behov.
|
|

|
Lørdag
16.
april 2022
Konferanse om
vindmøller og flaggermus avsluttet
▲
Forrige uke
ble 6th Conference on Wind energy and Wildlife Impacts (CWW)
avsluttet.
Denne konferansen arrangeres hvert annet år, og
det var nå Nederland sin tur til å arrangere den. Konferansen fokuserer på vilt
som tar skade av kollisjoner med vindmøller. Særlig er fugler og flaggermus
utsatt, men også annet vilt som reinsdyr er påvirket av vindmøller. De siste
årene er også off-shore vindmøller blitt mer i fokus. F.eks. kan industrien
påvirke viktige gyteområder for torsk.
Mer om konferansen blir å finne i neste nummer av
Leðrblaka Express og Gudnjoloddi. Enkelte av forskningsresultatene
vil også bli presentert her under nyhetsklippene.
|
|

|
Lørdag
9.
april 2022
Gruver er viktig
for sjeldne flaggermusarter
▲
Grotter og gruver benyttes av mange flaggermusarter som overvintringssted. De
velger kjølige og frostfrie lokaliteter med høy luftfuktighet når de går i dvale
om høsten. De oppholder seg der i flere måneder fram til våren (mars, april). I
Sør- og Mellom-Europa finner vi i mange grotter og gruver tusenvis av
overvintrende flaggermus. Også i Danmark finner vi slike gruver (Mønsted,
Daugbjerg og Thingbæk). Men i Norge, Sverige og Finland er antallene ganske små,
der noen titals dyr regnes som mange. Allikevel er disse gruvene viktige. Ikke
for flaggermusene, men for flaggermusforskere. Arter som vanskelig lar seg
påvise sommerstid gjennom fangst eller detektorsøk, er lette å oppdage om
vinteren når dyrene er i dvale og lett kan observeres på nært hold.
Eksempler på sjeldne arter som nesten er umulig å
finne sommerstid jaktende i terrenget, men dukker opp på overvintringsplassene
er bøkmusøre i Skåne og barbastell i Vestfold.
|
|

Barbastell gjenoppdaget i Norge i mars 2004. Funnet ble gjort i en
vanntunell. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
26.
mars 2022
Vattenfall planerar att bygga vindkraft i Nordsjön
▲
I Norge har Vattenfall och det norska
bolaget Seagust bildat ett samriskbolag. Via samriskbolaget kommer bolagen att
bjuda på licenser i områdena Utsira Nord samt Sørlige Nordsjø II i Nordsjön. Den
norska regeringen har tidigare meddelat att den planerar att bygga ny vindkraft
med kapacitet upp till 4,5 GW, bestående av såväl flytande som bottenmonterade
vindkraftverk. Licensieringsprocessen
väntas pågå under 2022.
Les
mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.
|
|

|
Lørdag
12.
mars 2022
Mønsted kalkgruber
udvider nuværende tællesystem med fotoidentifikation
▲
Mønsted
Kalkgruber have modtaget en projektbevilling fra Miljøstyrelsens pulje «Ekstra
Jagttegnsmidler 2021».
Projektet startes op
i 2022 og går ud på at øge vores viden om flagermusenes aktivitet ved at udvide
det nuværende tællesystem med fotoidentifikation.
Med den
øgede overvågning håber
de
at kunne sætte tal på bestandene af hver enkelt af de arter Mønsted er så
heldige at få besøg af i gruberne og dermed sikre en bedre overvågning og
beskyttelse af vores flagermus.
Les
mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.
|
|

Over 18.000 flaggermus overvintrer i gruvene ved Mønsted i Danmark. Foto:
Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
5.
mars 2022
Tilbakeblikk på
flaggermus de siste 25 år
▲
Som jubileumsår for NIFF sitt arbeide, vil vi
under nyhetsklippene vise et tilbakeblikk på saker som har vært opp de siste 25
år. Dette er også smakebiter på hva som dukker opp i jubileumsbøkene som
omhandler NIFF som organisasjon, forvaltning av flaggermus i Norden og
historiske begivenheter.
|
|
|
Lørdag
26.
februar 2022
6.
CWW konferansen
i Netherlands går som planlagt
▲
Den første CWW-konferansen ble arrangert i
Trondhjem i løpet av mai 2011, etterfulgt av Vindval-konferansen i Stockholm i
februar 2013. Begge konferansene ble fulgt av NIFF.
Siden er disse konferansene blitt arrangert annet hvert år. Den ble således
arrangert i Berlin i 2015, Lisboa i 2017 og Stirling i 2019.
Den sjette konferansen om vindenergi og påvirkning av dyrelivet (CWW) er
planlagt organisert av Bureau Waardenburg Ecology & Landscape.
Den skulle egentlig ha
vært arrangert
i fjor, men ble utsatt på grunn av Covid-19-pandemien.
Arrangementet
er planlagt gjennomført i Egmond aan Zee i Nederland i perioden 4. - 8. april.
Les
mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.
|
|
Foto:
. |
Lørdag
19.
februar 2022
Aviser spekulerer i ulovlig bildebruk
▲
Aviser har alltid et stort behov for bildemateriell for sine artikler. Så snart
avisen benytter bilder fra andre enn fast ansatte, koster det dem ganske mye.
Fra 1000 til flere tusen kroner for hvert bilde. Det har derfor vært praksis hos
mange redaktører å bare «låne» bilder uten tillatelse. Risikoen for å bli tatt
er ganske liten, og de straffes aldri rettslig. Den eneste konsekvensen er at de
må betale for bildet. I praksis innebærer dette dobbel takst av bildet.
Avisa Valdres benyttet et bilde hentet fra NIFFs
nettside i forbindelse med publisering av en artikkel
13. oktober 2015 om rabies funnet på flaggermus i Valdres. Det var redaktør
Ivar Brynildsen som den gang tok beslutningen om bruk av bildet. Dagens redaktør
(Hilde Havro) ordnet bildeinformasjonen direkte mens NIFF var på telefon med
henne. Dette kunne de ha ordnet ved en av de flere tidligere henvendelsene.
Samtidig ga avisas magasin-redaktør Torbjørn Moen uttrykk for at han mente de
ikke hadde gjort noe galt, til tross for at de ble tatt med buksene nede!
Les
mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.
|
|

Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Publisert lørdag
12.
februar 2022
Norske Regjering satser på offshore vindturbiner i Nordsjøen
▲
Den 9. februar la den norske statsministeren Jonas Gahr Støre fram planen om å
bygge ut Sørlige Nordsjø II med flytende vindmøller. Første fase
av Sørlige Nordsjø II vil være på 1500 megawatt. Det svarer til forbruket
til 460.000 husstander. Dyre løsninger med transport
av energien fører til at utbyggingen blir mindre lønnsom, og derfor har
Regjeringen planer om å subsidiere utbyggingen. Det anslås at de første
vindmøllene vil stå klare mellom år 2025 og år 2030.
Det er kjent med at flaggermus flyr mellom
Rogaland og Skottland. Tilnærmet årlig dukker det opp flaggermus på
oljeboringsplattformer i Nordsjøen, og sist ble det høsten 2019 gjort to funn av
trollpipistrell på Ula-plattformen.
Kunnskapen om trekkende flaggermus over Nordsjøen er minimal, og det er per i
dag ikke utført noen konskevensutredninger i dette området. Noe som strider mot
en rekke norske miljøvernlover og den europeiske flaggermusavtalen.
|
|

Offshore vindturbiner i Østersjøen, synlige fra Øresundsbroen.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Publisert lørdag
5.
februar 2022
Vinterferien med flagermussafari i Mønsted kalkgruber
▲
Neste weekend starter
vinterferien i Danmark. Mønsted kalkgruber har i flere år arrangeret
flagermussafari for publikum i gruberne. Gruberne er flagermusenes foretrukne
vinterlogi. Hele 15.000 flagermus overvintrer i kalkgruberne.
Hver
dag i ni dage (12.-20. februar) arrangeres der tur to gange hver dag (kl. 1100
og 1400). Hver tur har en times varighed, og er begrænset med 25 personer hver
tur. Mer information findes på web-siden www.monsted-kalkgruber.dk.
|
|

Flagermussafari i kalkgruben.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
29.
januar 2022
Mønsted kalkgruber udvider sin kapacitet
▲
Kalkgruberne på Jylland, vest for Viborg, udvider sitt tilbud og søger tre nye
sæsonmedarbejdere til sæson 2022. De sidste år har stiftelsen ved Mønsted
kalkgruber udvidet med nye bygninger for publikum. Samtidig går korona-pandemien
mod sit slut. Daglig leder Betina Johansen ser derfor optimistisk på fremtiden.
Frist for ansøgning er senest 7. februar.
|
|

Mønsted Kalkgruber.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Publisert lørdag
22.
januar 2022
Den europeiske
flaggermusavtalen markerer 30 år ▲
Den 4. desember 1991 ble
den europeiske flaggermusavtalen signert i London. Avtalen stiller en rekke krav
til de nasjonale myndighetene, men er ikke effektive før de blir integrert i
nasjonal lovgivning. Lovverket både i Norge og EU dekker flaggermus relativt
godt. Vern av dyrene og deres kolonier finnes i lovverket, og det stilles
strenge krav til konsekvensutredninger ved endret arealbruk. Men hverken
nasjonal lovgivning eller den europeiske flaggermusavtalen har hatt særlig
betydning for vern av flaggermus.
For det første slurves det når
naturvernlovgivning skal følges. Den største lovbryter er forvaltningen selv,
der bl.a. vegvesenet slurver med sine forpliktelser. Samtidig har
miljømyndighetene vært ganske passive og forsiktige med å følge opp avtalens
forpliktelser. Norge har vært det skandinaviske landet som har gjort minst. En
norsk oversettelse av flaggermusavtalen fantes ikke de første ti årene, og
Fylkesmennenes miljøvernavdelinger hadde ikke mottatt kopi av avtalen. Det var
først i 2019 at Miljødirektoratet i Norge laget en veiledning for
vindkraftindustrien. Det er ennå ikke gjennomført noen konsekvensutredning på
flaggermus før, under eller etter oppføring av vindmøller i Norge!
I forbindelse med NIFFs 25 års jubileum har vi
startet å lage et temahefte om de alvorligste lovbruddene som forvaltningen har
stått for. Norge står på førsteplass, men også Danmark og Sverige har «sine
svinn på skogen».
Mer informasjon blir
også å finne
i kommende Gudnoloddi og
Fennoscandian Bats.
|
|

Østerild testcenter registrerte ikke flaggermus under vårtrekket. På
Skagen og Nord-Jylland er det vårtrekket som er mest interessant.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Onsdag
19.
januar 2022
Vår web-side
batlife.info passerer
35.000 besøkende
▲
Vår web-side
batlife.info dekker
informasjon om flaggermus i Europa. Sidene innholder praktisk informasjon om
organisasjoner, leverandører, arrangement mm. Så langt har disse web-sidene hatt
liten pågang. Dels fordi sidene er rettet mot spesielt interesserte
(uinteressant for publikum), og dels fordi ikke mange har kjent til sidene. Vi
har etterhvert inkludert nyhetsklipp på forsiden. Dette med ønske om at flere
besøker siden mer jevnlig.
Etter første uke av januar hadde batlife.info over 100 daglige
besøk. Høyeste tall for én dag var 119 besøkende. På årsbasis blir dette 35.000
besøkende. Det regnes med at antall besøkende vil variere sterkt mellom
sesonger. Samtidig vil tidspunkt for konferanser og workshops påvirke trafikken.
De faktiske tallene for 2022 vil vise seg ved
slutten av året, men web-sidene synes allerede nå å være de mest sentrale i
Europa. Besøksstatistikken er et viktig styringsverktøy for hvordan sidene skal
utvikles, og hva som bør prioriteres.
|
|

|
Lørdag
15.
januar 2022
Flaggermusene er
gått i dvale
▲
Januar og februar er årets
kaldeste periode. Noen flaggermusarter starter å gå i dvale fra september. Arter som
trekker (pipistrellene, aftenseilerne og grå skimmelflaggermus) gjør dette fra
midten av august og ut oktober. Grå skimmelflaggermus har sitt høstspill til
november. Når temperaturen kryper under 6 grader forsvinner insektaktiviteten.
Perioder med høstfrost tar også knekken på mange insekter. Flaggermusene går
derfor gradvis i dvale om høsten, avgjort av art og regionens klimatiske
forhold.
Nå er det høytid for overvintrende flaggermus. Folk snubler over disse i
trappeoppganger, vedskjul og på hytta. Hvis en skrur opp varmen eller begynner å
bruke et rom som har stått urørt, vil ofte flaggermusene dukke opp, hvis de
allerede har funnet seg en dvaleplass hos deg. Gi oss gjerne tips om du finner
flaggermus.
Romsåsen
gruver i Askim (Østfold) har i flere år studert overvintrende flaggermus.
Mønsted kalkgruber på Jylland har flere tusen overvintrende
flaggermus. Disse telles elektronisk hver dag for å overvåke antallet. Det er
også mulig å henge opp
kasser for overvintrende flaggermus. Disse kan benyttes av pipistreller og
aftenseilere på Sørvestlandet, Skåne og i Danmark der vinterklimaet er over null
grader.
|
|

Romsåsen gruver, februar 2021.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Publisert lørdag
8.
januar 2022
Godt Nytt År ønsker
våre lesere
▲
Året 2021 hadde mange
utfordringer pga Covid-19 pandemien. Utsatte konferanser fra 2020 var planlagt
for 2021. Men med pandemien enda mer utbredt i 2021 ble alle fysiske
flaggermuskonferanser, med unntak fra Sverige, avlyst i hele Europa. På toppen
av dette mistet vi våre to mest fremragende flaggermusforskere Ingemar Ahlén og
Jens Rydell. Også å reise fritt i Skandinavia har vært en utfordring. Dette har
påvirket vårt feltarbeide.
De lyse sidene er at året 2021 hadde de fleste
flaggermuskonferansene noensinne arrangert i Europa under samme året. Dette
skyldes at de fleste fysiske konferansene ble arrangert «online» som
web-konferanser.
NIFF er nå 25 år, og også andre feirer sine jubiléer i året som kommer. Det er
med håp at det nye året 2022 skal bli et løft for flaggermusarbeidet.
|
|

Leif Gjerde kontrollerer en overvintrende Brunlangøre.
Foto: Lea Likozar. |
Publisert søndag
2.
januar 2022
Tilbud på boka «Fladdermöss
i en värld av ekon»
▲
Flaggermus i en
verden av ekko er en svensk bok som beskriver verdens flaggermus og deres
levevis. Tekstene og bildene gir et fantastisk innblikk i en verden av lyder og
lukter som flaggermus møter hver kveld.
Boka er på 173 sider, og ble publisert i 2015 av forfatterne Johan Eklöf og Jens
Rydell.
Boka er til salg hos
Natur og Fritid til sterkt redusert pris (fra 348 til 149 kroner).
|
|
 |
Publisert fredag
24.
desember 2021
Innreiseskjema
hadde «flaggermus» som transportalternativ
▲
Avisa Verdens Gang (VG)
rapporterte torsdag sist uke at innreiseskjemaet som alle må fylle ut før
innreise til Norge på entrynorway.com viser ordet flaggermus som reisealternativ
når en fører opp transportmiddel. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap som administrerer web-siden. De forteller til VG at det oppstår
en feil ved oversettelsen av «båt» som transportmiddel. Det er
oversettelsesprogrammet på nettleseren som feiltolker ordet båt som det engelske
ordet bat, som betyr flaggermus.
Nett-tidsskriftet
Urett
Forvaltning har overvåket myndighetenes oppfølging av grensepasseringer
under korona-pandemien. Jan-Erik Ask fra Urett Forvaltning kan fortelle
at reiseskjemaet er ufullstendig og gir ingen rom for egne kommentarer. Dette
påtvinger den reisende å fylle ut ufullstendig, feil eller misvisende
informasjon som senere kan få juridiske konsekvenser for den reisende, f.eks. i
form av høye bøter som straff.
|
|

Politiets grensekontroll ved Morokulien i Hedmark.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Torsdag
9. desember 2021
Workshop om
flaggermus og bygningsisolasjon
▲
Dette webinaret, som ble omtalt som en workshop,
var organisert over internet. Innholdet var om nødvendige tiltak overfor
flaggermus i forbindelse ved bruk av kledning og isolasjonsmateriale i
bygninger. Arrangementet var et bidrag til å implementere resolusjon 8.9 til den
europeiske flaggermusavtalen «Bats, Insulation and Lining Materials».
Czech Bat
Conservation
Society, EuroBats
sekretariatet og Ministry
of the Environment of the Czech Republic var alle arrangører. Sistnevnte
finansierte seminaret.
Det var totalt 7 foredrag, men de
hadde plass for mange flere, noe de også informerte om dagene før. Seminaret var
meget interessant og inneholdt mye viktig informasjon til et lite omtalt tema.
NIFF deltok på arrangementet. Informasjonen i foredragene vil brukt i vårt
arbeide, og noe vil bli formidlet via nyhetsbrev og Gudnjoloddi.
|
|

Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Onsdag
3.
november 2021
1st
IBROS arrangert av Leibniz-instituttet
▲
Den andre november arrangerte Leibniz-instituttet et en-dags seminar om vind
energi og flaggermus. De presenterte webinaret som en «International Bat
Research Online Symposium» og nummererte den som den første. Vi regner derfor
med at instituttet vil følge opp med nye webinarer i årene framover. En
interessant utvikling.
NIFF deltok på 1st IBROS. Informasjonen
hentet herfra vil bli integrert i vårt arbeide ellers.
|
|

Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
30.
oktober 2021
Europeisk flaggermuskonferanse om overvintringslokaliteter
▲
Dette
året synes det å være unormalt mange konferanser. Dette skyldes delvis fordi
sist års fysiske konferanser ble utsatt pga Covid-19 pandemien, og det er i år
besluttet at de fleste arrangeres som webinar framfor å vente ytterligere på en
ukjent framtid.
Dette
webinaret (inneholdt kun foredrag) var en avslutning på Natura Viadrina +
prosjektet, og ble støttet av EUs INTERREG VA Brandenburg Polen 2014-2020
programmet. Webinaret ble organisert 26. til 28. november av stiftelsen
Euronatur, og var gratis for alle. NIFF deltok på webinaret, og vil bruke
kunnskapen som ble presentert i vårt arbeide framover.
|
|

Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Søndag
29.
august 2021
Data
for nye fenologistasjoner lagt til på web-sidene
▲
NIFF har de siste par årene utviklet omfattende web-sider om flaggermus-fenologi.
I tillegg til tidlige og sene flaggermusobservasjoner, presenterer sidene
temperaturdata fra representative områder i Norge, Sverige og Danmark.
Fra i høst er det lagt til noen nye stasjoner der
værdata er inkludert. Trodla-Tysdal representerer Ryfylket og fjordlandet.
Tynset representerer innlandet med sitt kontinentale klima. Bardufoss og Tana
representerer nordgrensen for flaggermus, fra områder der nordserotine finnes
lokalt.
|
|

Trodla-Tysdal i Ryfylket. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Mandag
9.
august 2021
Høsten nærmer seg
med fenologi-studier
▲
Høstens studier på
flaggermusenes jaktaktivitet er under forberedelse. Pipistrell-artene trekker,
og kan forsvinne fra Østlandet og Svealand allerede i midten av august. Trekket
hos denne gruppen kan vare til oktober. Samtidig reduseres jaktaktiviteten hos
alle flaggermusarter kraftig allerede fra månedsskiftet august/september i samme
område. I Norrland, Trøndelag og Nord-Norge kan frosten starte allerede fra
slutten av august.
Utfordringen også denne sesongen blir grensepasseringen fra
Sverige og Danmark. Å reise til disse landene for å utplassere/vedlikeholde
detektorene er uproblematisk, men returen er alltid
usikker pga ulik praktisering av regler mellom polititjenestemenn. Dette kan
medføre ekstra tid og kostnader for NIFF, da det er forretningsføreren fra Norge
som gjennomfører det meste av arbeidet. Les også artikkelen i
Urett Forvaltning.
|
|

Politiets grensekontroll ved Morokulien i Hedmark. Mange har kritisert den
strenge kontrollen for å være i strid med både Grunnloven og Den Europeiske
Menneskerettighets-konvensjonen.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag
7.
august 2021
Tradisjonen med turer ved Naturinformasjonssenteret Nordre Øyeren holdes ved
hevd
▲
I
august 2001 startet vi med vår første publikumstur langs Glomma og
friluftsområdet ved Fetsund lenser. Det var Audun Hjertager ved
Naturinformasjonssenter Nordre Øyeren som ønsket et samarbeid med Nordre
Øyeren Biologiske Stasjon (NØBI). Romerike flaggermusgruppe var den gang både en
del av NØBI og NIFF. Men vi satte som forutsetning at det kontroversielle
infosenteret (favorisert og finansiert av Fylkesmannen i Oslo & Akershus)
ikke skulle mobbe enkelte lokale grupper. Hjertager kunne ikke holde ord så NØBI/NIFF
trakk seg fra samarbeidet to år senere.
Vi bestemte oss derfor å starte opp igjen
tradisjonen med en publikumstur under vårt jubileumsår. Turen ble arrangert 6.
august.
|
|

Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Mandag
5.
juli 2021
Sommeraktivitet i Rogaland Arboret kartlagt
▲
En
generell kartlegging av flaggermus sommerstid er aldri tidligere blitt
gjennomført i Arboretet. Dyrenes bruk av landskapet sommerhalvåret varierer
mellom tidlig sesong (fram til St. Hans), høysesong (fram til 10. august) og
sensesong (etter 10. august). Denne sesongen ble arboretet kartlagt tre kvelder:
natt til 28. juni med 4,98 km gåtransekt, natt til 29. juni med 6 punkter, natt
til 3. juli ved utplassering av detektorer ved Fossedammen, Nedre Dam, Skittjørn
og Fiskedammen.
|
|

Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Torsdag
1.
juli 2021
Trodla-Tysdal kartlagt i juli
▲
Fra
29. juni til 1. juli ble det foretatt en tre-netters kartlegging av
Trodla-Tysdal. Dette er en U-dal med mye rasmark, noe varmekjære trær, men
ellers dekket med mye rasmark. Landskapet preges av beite, og kun en gård finnes
her. Dalen er relativt isolert fra resten av Ryfylket, der sjøen Øvre
Tydalsvatnet (65 m.o.h.) skiller området fra resten av Hjelmeland. Det er kun
funnet to arter flaggermus i området. Disse er nordserotine og vannmusøre.
Potensielt bør de fleste av våre flaggermusarter kunne dukke opp her.
Resultatene fra kartleggingen vil bli gjort tilgjengelig i vår rapportserie og i
Gudnjoloddi.
|
|

Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Mandag
17.
mai 2021
Flaggermusene har
våknet opp
▲
I år hadde vi en kald
og sen vår i mars og april. Fremdeles holder vinteren igjen mange steder i
Skandinavia, men våren og sommeren har nå begynt for alvor på de sydlige
breddegrader. Danmark, Götaland, Svealand, sentrale Østlandet og kystområdene
opp til Trøndelag har nok flaggermusaktiviteten kommet igang.
Våtmark er et godt sted å finne flaggermus tidlig i sesongen, og koloniene vil
gradvis bli bebodd i løpet av mai måned.
|
|

Foto: Francois Schwaab. |
Torsdag
13.
mai 2021
Batlife Sweden og
Batlife Sweden er ikke det samme
▲
Inntil nylig har ikke
Sverige hatt noen egen flaggermusforening. Arbeidet med flaggermus er utført av
forskere og konsulenter. Verdens Naturfond og Naturskyddsföreningen
har arbeidet med flaggermus på prosjektbasis. Videre er Ingemar Ahlén sine
identifiseringslitteratur publisert gjennom Naturskyddsföreningen/Feltbiologerna.
De drifter også Taberg gruver hvor de har utstilling og gruveturer med
flaggermus som hovedtema.
I mai 2004 endret
NIFF seg fra å være en norsk til en nordisk forening. Domenenavnene
fladdermus.se, fladdermöss.se og batlife.se ble alle kjøpt i 2004. Domenene fikk
egne webhotell i 2006, da også Fladdermusföreningen i Värmland ble
opprettet og samtidig fikk egen
web-side.
Idag er
Fladdermusföreningen i Sverige
knyttet til Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF), og med
Batlife Sweden som det engelske navnet på foreningen. Dette er ikke den
samme foreningen som organiseres av Johnny de Jong og Cecilia Wide. De opprettet
i 2019 en forening med samme navn, uten å ta
kontakt med NIFF eller undersøke situasjonen i Sverige.
|
|


Fladdermusutflykt i Värmland år 2007 og 2018.
Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Mandag
10.
mai 2021
Annerledes,
original og vellykket flaggermuskonferanse i Åbo
▲
Sist uke ble 15th
European Bat Research Symposium arrangert av Åbo Universitet og Helsingfors
naturhistoriske museum. Konferansen var planlagt sist august 2020, men måtte
flyttes til august 2021 pga Covid-19 pandemien. Etter noe rot med valg av
tidspunkt ble konferansen endelig holdt fra 4. til 7. mai. Den ble arrangert som
en internett konferanse.
Arrangørene hadde funnet gode og funksjonelle
plattformer for konferansen, og deltagerne følte nok at dette virkelig var en
konferanse og ikke bare et annet webseminar. Konferansen ble gjennomført med
236 deltagere fra 34 land, og en rekke nye
forskningsresultater ble presentert via postere og foredrag. Denne konferansen
dro preg av andelen flere forskere og temaer utenfor Europa enn normalt
sammenlignet med tidligere konferanser.
En mer utdypende
artikkel om konferansen vil kunne leses i høstnummeret til Gudnoloddi og
Fennoscandian Bats.
|
|

Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Lørdag
10.
april 2021
Internasjonalt
renommert flaggermusforsker Jens Rydell har avlidit
▲
En av verdens mest
renommerte flaggermusforskere, svensken Jens Rydell, avled av hjerteinfarkt 67
år gammel den 8. april.
Han var oppvokst i Västergötland der han i flere
år også var knyttet til Univeritetet i Göteborg. Gjennom flere tiår har
han opparbeidet et internasjonalt renommé for forskning av høy kvalitet. Han var
pionér i flere av sine undersøkelser, og de siste årene bidro han betydelig til
forskning rundt flaggermus og vindmøller gjennom Vindval-prosjektet.
En mer utdypende
artikkel om hans arbeide kan leses i vårnummeret til Gudnoloddi og
Fennoscandian Bats. Det lyses fred over hans minne.
|
|

Jens Rydell holder foredrag ved Vindval-konferansen i Stockholm 2013.
Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Torsdag
25.
mars 2021
International Berlin Bat Meeting
▲
Denne arrangeres i gjennomsnitt annet hvert år av Leibniz-instituttet i Berlin.
Dog har den vært utsatt i to år pga et annet arrangement, og sist år pga
Covid-19 pandemien. I år var første gang arrangementet ble holdt som et webinar.
Årets
arrangement var den sjette i rekken og ble arrangert 22. til 24. mars. NIFF
deltok for å holde seg oppdatert på kunnskapen og hva som skjer innen
flaggermusforskningen. Denne informasjonen vil bli videreformidlet på våre
web-sider, nyhetsbrev og i Gudnjoloddi.
|
|

Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Torsdag
18.
mars 2021
EUROBATS feirer 30 år
▲
I år er det 30 år siden the European Bats
Agreement ble signert. EUROBATS er navnet på administrasjonen som sørger for
at avtalen følges opp. De er lokalisert i Bonn (Tyskland) der sekretariatet er
lokalisert for de avtalende parter.
NIFF arbeider nå med å summere
opp hvordan de Nordiske landene (eksludert Island) har fulgt opp avtalens
innhold. Resultatet vil bli peresentert i desember-nummeret til Fennoscandian
Bats.
|
|
 |
Publisert søndag
14.
mars 2021
Ny
web-side
med oversikt over
European Bat Research Symposium'ene
▲
Idag ble internettsiden
www.ebrs.date
lansert med informasjon om tidligere og kommende European
Bat Research Symposiums.
EBRS ble første
gang organisert i 1978, og er siden blitt fulgt opp en en konferanse hvert
tredje år. Arrangørene til hvert symposium har deres egne individuelle løsninger
med en web-side som skal informere om den kommende eller pågående konferansen.
Dessverre forsvinner disse web-sidene etter hvert, noe som gjør informasjonen
fra og om konferansen vanskelig å spore opp. Informasjon om lokalitet, innhold,
arrangør og publisert materiell (som f.eks. Abstract Book) er fra mange
symposier praktisk talt umulig å oppspore etter få år.
Målet med den nye
web-siden er å gjøre informasjonen lett tilgjengelig lenge etter at arrangørens
nettsider er lagt ned.
Videre blir
dato og arrangør for kommende konferanser å finne på
www.ebrs.date. Dette gjør det
enklere for interesserte å stadig søke nettet for å finne en påtroppende
arrangørs nettside som ingen vet hvor eller når eventuelt dukker opp.
|
|

Fra EBRS i Donostia i 2017.
Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Onsdag
10.
mars 2021
Ingen
fenologi-registreringer våren 2021
▲
Vi har
problemer med noen av detektorene til Titley Scientific. Samtidig har vi
hatt merkostnader knyttet til Regjeringen Erna Solberg sine urimelige krav rundt
Korona-pandemien. Derfor vil det ikke bli utplassert noen fenologistasjoner i
Skandinavia denne våren.
Siden vi kjøpte disse detektorene har vi uten forvarsel hatt problemer ved
at enkelte ikke fungerer. Hva som feiler detektorene har vært varierende, og
ikke de samme detektorene har gjentagende like problemer. Totalt sett har dette
inkludert opp mot en av ti detektorer.
Årsaken til disse problemene er ukjent, men skyldes trolig produsentens
bruk av billigkomponenter når detektorene ble laget. Uansett så medfører dette
problemer ved at vi aldri kan være sikre på at en detektor vil holde mål når den
er utplassert i 2-3 måneder, og således er en risiko for at vi taper viktig og
uerstattelig data.
Alle detektorene vil nå bli gjennomgått for å teste hvilken fungerer.
|
|

|
Søndag
28.
februar 2021
Mangeårig internasjonal forskningsprosjekt på flaggermus trues av
politiets klønete grensekontroll
De siste årene har den idealistiske foreningen
Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) utviklet et nettverk av
automatstasjoner som hver vår og høst skal samle inn data om
flaggermusaktiviteten etterhvert som været blir mildere eller kaldere, alt etter
årstiden. Med innføring av norske (og til dels svenske) regler, etter at
Covid-19 pandemien startet i februar sist år, har situasjonen krevet økt
legitimering av et mangeårig skandinavisk fenologistudie. Hovedproblemet er
imidlertid ikke regelverket, men at statsforvalterne (politi, tollere, militære)
som kontrollerer grensene på vegne av de nasjonale regjeringene, er
inkonsekvente i sine tolkninger og beslutninger av regelverket. Dette fører til
økt arbeidstid og kostnader for det ideelle arbeidet, med risiko for å sette i
fare et mangårig forskningsprosjekt på klima.
Mer informasjon kan leses i artikkelen i
Urett Forvaltning.
|
|

Ingemar Ahlén ved Vindval-konferansen i Stockholm 2013.
Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Onsdag
10.
februar 2021
Den svenske
flaggermuslegenden Ingemar Ahlén døde 87 år gammel
▲
Ingemar Ahlén var født 29.
juli 1936 i Värmland. Han var en svensk økolog med tilknytning til Sveriges
lantbruksuniversitet (SLU) der han bl.a. studerte flaggermus. Han oppdaget
på slutten av 1970-tallet at flaggermusartene kunne skilles på deres ultralyd.
Han utabeidet bestemmelseslitteratur på svensk og engelsk, og var den første i
verden innen dette fagfeltet. Han har siden vært sentral i kartlegging av
utbredelsen til svenske flaggermus, og beskrevet flere nye arter for Sverige. De
senere år var han også involvert i forskning på flaggermus ved vindmøller både
på land og offshore. Han har også beskrevet trekk hos svenske flaggermus.
Ahlén ble tatt alt for tidlig fra oss da han døde
6. februar. Dessverre pådro han seg Covid-19 viruset som bidro til hans død. Han
hadde fortsatt mye ugjort å bidra med i forskningen. Det lyses fred over hans
minne.
En mer utdypende
artikkel om hans arbeide kan leses i vårnummeret til Gudnoloddi og
Fennoscandian Bats.
|
|

Ingemar Ahlén ved Vindval-konferansen i Stockholm 2013.
Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Torsdag
4.
februar 2021
4th EABDW i Edinburgh er avlyst
▲
Den fjerde
European Alpine Bat Detector Workshop var planlagt arrangert i Edinburgh
kommende september. Dessverre har Covid-19 pandemien, og de praktiske problemene
som følger, resultert i at årets treningskurs/workshop i Edinburgh er blitt
avlyst. Vi arbeider med en annen plassering nå i september, alternativt blir
den i Skottland organisert til neste år.
Mer informasjon finnes
her.
|
|

Her blir Anabat Walkabout tested ved den andre EABDW i Vercors, Frankrike.
Foto: Leif Yngev Gjerde.. |
Tirsdag
19.
januar 2021
11th European Bat Detectors Workshop
er blitt avlyst
▲
Som følge av at
European Bat Research Symposium i Turku (Finland) er blitt avlyst, er det
ingen hensikt å organisere workshopen.
Disse workshopene er blitt organisert i tilknytning til den europeiske
flaggermuskonferansen (EBRS) hvert tredje år siden 1991. Ved å organisere en
treningskurs rett før eller etter konferansen gjorde det mulig for folk å
kombinere sin reise. Videre har workshopen fungert som en forlenget del av
konferansen.
Neste workshop vil bli arrangert ved neste European Bat Research
Symposium, forutsatt at EBRS ikke organiseres som et web-seminar.
|
|

Chris Corben ved den åttende EBDW i Aukstadvaris (Litauen) i august 2011.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Fredag
15.
januar 2021
NIFF
er 25 år
▲
NIFF
ble stiftet i mai 1997 som et resultat av at flaggermusgruppene på Jæren,
Romerike og i Tydal (Trøndelag) ble opprettet. Strengt tatt er NIFF 25 år i mai
2022, men 2021 er det 25. driftsåret. Vi kommer således til å markere jubiléet
med informasjon rundt vår historie. Samtidig er den europeiske flaggermusavtalen
30 år, og vi kommer til å markere vårt engasjement i forbindelse med overtramp
og ignorering hos de skandinaviske myndighetene. Dette inkluderer også
forskjellsbehandling og mobbing av vår organisasjon som involverer Zoologisk
museum i København, Naturvårdsverket i Sverige og Direktoratet for
naturforvaltning i Norge.
|
|

Fra flaggermussamlingen i Rogaland Arboret 2003.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Publisert fredag
8.
januar 2021
Wildlife Acoustics lanserer lavbudsjett detektor
▲
I dag kunngjorde Wildlife Acoustics at den
nye detektoren Song Meter Micro vil være til salgs fra mars. Den lanseres
ikke som en «ny generasjon» detektorer, men snarere som den «neste av en serie»
som tidligere er supplert av deres SongMeter 4 Bat og SongMeter Mini
Bat detektorer.
SM Mini Bat ser ut til å være en kortvarig
detektor. Mikrofoner er alltid det svakeste leddet i en detektorer grunnet den
korte levetiden (1-3 sesonger). Med mikrofonen innebygd i detektoren, begrenser
dette detektorens totale levealder. Videre gjelder garantien bare ett år
(kortere enn den 3-årige EU-regulerte garantien, eller 5 år i Norge), noe som
indikerer at produsenten har en lav forventning til sitt produkt. Ellers er
detektoren basert på programvaren Bluetooth 4.0 som
kommunikasjonplattform for å aktivere detektoren, en funksjon som er bra for
noen brukere og en hindring for andre.
Tidligere var det konkurransen mellom
produsentene Wildlife Acoustics og Titley Scientific som måtte
kutte markedsprisene på sine masseproduserte detektorer. I dag blir det
tydeligere at billige «hjemmelagde» detektorer som CloudedBats (WURB)
eller BlueBox kan være vel så bra, og et bedre alternativ for
forbrukeren. Kostnaden for disse to detektorene er henholdsvis 500 og 160 euro.
Det er tydelig at Wildlife Acoustics har forsøkt å møte denne
konkurransen ved å produsere sin egen alternative lavbudsjettdetektor. Den
reelle kostnaden for den nye detektoren er rundt 345 US dollar (batterier og
SD-kort ekskludert). Song Meter Micro-detektoren vil bli presentert i
neste utgave av Gudnjoloddi og Fennoscandian Bats, hvor vi også
håper å inkludere noen testresultater.
|
|

|
Publisert tirsdag
5.
januar 2021
Den
europeiske flaggermuskonferansen (EBRS) 2020/2021 er avlyst
▲
Grunnet COVID-19 pandemien og usikkerheter knyttet
til dennes fremtidige utvikling dette året, har den finske
organisasjonskommitéen besluttet å avlyse den planlagte konferansen i august.
Det er fortsatt uklart om konferansens stafettpinne skal føres videre i 2023
eller 2024.
Arrangørene har besluttet å erstatte konferansen med et webinar. Denne
skal holdes fra 4. til og med 7. mai, bare en måned etter Berlinkonferansen
(organisert av Leibniz Institute) som også organiseres som webinar. Dette betyr
at disse to arrangementene som tidligere har virket supplerende til hverandre,
nå er blitt konkurrerende pga valg av tidspunkt.
Mer informasjon om
det finske webinaret finnes på
www.ebrs2021.fi.
(den forrige web-siden de hadde er lagt ned)
|
|

Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Publisert onsdag
9.
desember 2020
Det første danske vindmølleprojekt stoppede nogensinde på grund
af flagermus
▲
Projektet
omhandler et vindmølleområde ved Nørrekær Enge, syd for Limfjorden, på i alt 46
vindmøller. Området ligger tæt på et Natura 2000-område med bl.a. damflagermus
på udpegningsgrundlaget. De aktuelle sager omhandler opstilling af 36
vindmøller.
Planklagenævnet har ophævet miljørapporten samt lokalplaner og
kommuneplantillæg. Ophævelsen skyldes to forhold:
- Miljørapporten bygger på forkerte
forudsætninger om damflagermus måde at flyve på
- De flagermusundersøgelser, der er
lavet, har været utilstrækkelige i betragtning af projektområdets
størrelse og placeringen tæt på Natura 2000-området
Det betyder, at det ikke på
objektivt grundlag kan udelukkes, at der kan ske skade på udpegningsgrundlaget
(damflagermus).
Som
konsekvens af Planklagenævnets afgørelse, har Miljø- og Fødevareklagenævnet
truffet afgørelse om at ophæve kommunernes VVM-tilladelser til opførelse af
vindmøller på Nørrekær Enge, og sagerne er hjemvist til fornyet behandling.
Ejeren af
projektet er energiselskabet Vattenfall, som ejes 100% af den svenske regering.
De har gennem forskningsprojektet Vindval udviklet metoder til, hvordan man
gennemfører VVM på flagermus ved vindmølleprojekter. Dette arbejde har været
ekstremt omfattende og foregået siden år 2005. Disse standarder har Vattenfall
dog ikke anvendt på deres eget projekt i Danmark.
Mer information i næste nummer af
Fennoscandian Bats og Gudnjoloddi.
|
|

Første VVM undersøgelse af flagermus ved vindmøller blev gennemført af
Norske Naturveiledere for Just Wind A/S. Arbejdet blev udført i Barløse
(Assens) i 2010. Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Publisert tirsdag
22. september
2020
Fenologistasjonene er utplassert
▲
Nå er alle
fenologistasjonene utplassert. Disse er plassert ved Rye (Midt-Jylland), Dronninglund
(Vendsyssel), Frederikshavn (Vendsyssel) Köla (Vestra Värmland), Örebro,
Jönköping (Småland), Hässleholm (Skåne), Askim (Østfold), Lillestrøm (Romerike) og Østensjøvannet
(Oslo). Stasjonen på Djursland ble ikke utplassert av praktiske grunner.
De skal registrere høstaktivitet til jaktende
flaggermus for å vise hvordan høstaktiviteten avtar etter hvert som tilgangen på
insekter forsvinner og flaggermusene går i dvale.
Fenologistasjonene ved Romsås (Oslo) og Karlstad
(Värmland) er også utplassert. Disse skal registrere starten og slutten på
sesongen til grå skimmelflaggermus (Vespertilio murinus/discolor).
Denne starter i september, og avsluttes i november/desember avhengig av
værforholdene.
|
|

AnaBat Express er den som brukes mest i fenologistudiene. |
Publisert mandag
21.
september 2020
Ny bok om verdens
pattedyr
▲
I oktober blir en ny
bok om verdens pattedyr publisert. Den nye illustrerte sjekklisten inneholder
alle nylig publiserte revisjoner, og integrerer dem i en ny kort omtale for hver
art. I tillegg til de gjeldende vitenskapelige artsnavnene, inneholder boka
vanlige navn på fire europeiske språk, samt IUCN sin kategori for de rødlistede
artene. Taksonomiske anmerkninger oppdaterer de siste endringene i artenes
tilhørighet, samt oppdatert informasjon om den geografiske utbredelsen.
Anerkjente underarter er også inkludert med informasjon om deres utbredelser.
For hver artsomtale medfølger en fargetegning fra de tidligere hovedverkene,
sammen med et oppdatert utbredelseskart.
Det er forlaget til Birdlife Europe, Lynx
Edicions fra Barcelona (Catalonia) som står bak utgivelsen.
|
|

I mange områder er flaggermus mer utsatt enn fugler for kollisjonsrisiko.
|
Publisert tirsdag
8.
september 2020
Vindstille for den
norske vindkraftindustrien
▲
Norge ligger minst 10
år etter Europa i både forskning på flaggermus og bruk av regelverk når det
gjelder oppføring av vindturbiner. Det har vært stor politisk vilje til å
benytte vindenergi som grønn energi. Men sendrektighet og slurv hos Norges
Vassdrags- og Energiverk og Olje- og Energidepartementet har medført
økende kritikk av forvaltningen for slurv og tjenesteforsømmelse i
saksbehandlingen.
NIFF har i økende grad fokusert på
vindkraftindustrien, og må nå følge opp etter mange års ignorering av en rekke
lovverk og internasjonale avtaler. Samtidig blir opposisjonen stadig større med
foreningen Motvind som den viktigste enkeltaktør. På under ett år har de samlet
over 17.935 medlemmer.
Framover vil NIFF
fokusere på vindkraftindustrien og dets muligheter samt trusler overfor
flaggermus.
|
|

I mange områder er flaggermus mer utsatt enn fugler for kollisjonsrisiko. Foto: Leif Yngve
Gjerde.
|
Publisert torsdag
27.
august 2020
Viktiga jaktområden för fladdermöss i Sverige ska
kartläggas
▲
Viktiga
jaktområden har tidigare kartlagts i Norge (NIFF) och i Danmark (genom det
danska övervakningsprojektet på fladdermöss NOVANA). Tre kriterier avgör
betydelsen av ett område. (1) Högt antal jagande fladdermöss, (2) hög
artmångfald och (3) säsongsaktivitet.
Höga antal med flygande fladdermöss indikerar vikten för
fladdermuspopulationer. Arternas mångfald är en praktisk åtgärd för
skyddsarbete. Fladdermöss-aktivitet genom sommarhalvåret är användbart för den
enskilda fladdermöss-intresserade att veta hur troligt det är att hitta
fladdermöss oavsett när på säsongen. Så varje mått (stjärna) är viktig för
fladdermöss-intresserade att veta
när
han försöker kolla
en ny ort. Traditionellt har NIFF markerat sådana
orter från en till tre stjärnor.
Nu har Batlife Sweden börjat kartlägga potentiella jaktområden inom hela
Sverige. Områden där fenologistationerna är utplacerad prioriteras. Detta
inkluderar tre områden i Svealand och fyra områden i Götaland. Alla platser som
identifierats som intressanta planeras att besökas, där vi börjar med områden i
Värmland.
|
|

Hovdala är ett viktigt områden för flygande fladdermöss. Foto: Leif Yngve
Gjerde.
|
Søndag 9.
august 2020
Politiets telefon
kobles mot flaggermusenes nødtelefon
▲
En morsom opplevelse ble erfart idag. En innringer hadde funnet ei flyvedyktig
flaggermusunge ved Tunnsjøen i Aurskog-Høland, nesten på grensen til Fet kommune
(Østlandet). Da dyret ble funnet var den hjelpeløs på bakken. Dette skjer ofte
da unger lett kan komme på avveie etter at de bulker i noe eller faller ned. For
å spare på energi er det vanlig at flaggermus senker på kroppstemperaturen også
sommerstid. Dette betyr at de som regel ikke kan fly selv om det ikke er noe
galt med dem.
Innringer forsøkte å
få tak i Viltnemnda ved å ringe politiets ordinære telefonnummer 64 993000.
Hverken viltnemnda eller Fet kommune eksisterer lengre, men politiet i det
såkalte Politidistrikt Øst (ikke Finnmark, men Follo politikammer)
fant
fram til NIFFs telefonnummer og viderekoblet innringers nummer, via
politisentralen, til oss.
|
|

|
Publisert onsdag 5.
august 2020
Høysesong for flaggermusunger
▲
Juli og
august er høysesong for flaggermusunger. Fra loft,
tak eller vegger kan de krype ned i husets oppholdsrom hvis husets «indre skall»
ikke er tett. Når ungene skal lære å fly, ender de ofte opp på bakken eller inn
et åpent vindu.
Vi får mange henvendelser på denne
årstiden, og trenger hjelp fra de som ringer inn, slik at hjelpen kan ytes mest
mulig effektivt. Hvis du sender e-post, husk å oppgi ditt navn og
telefonnummer. Da kan vi evt. knytte nummeret opp mot ubesvarte anrop. Vi
kan også ringe deg når vi får anledning. E-posten er ingen chattelinje, så
kort-meldinger blir ikke prioritert. Vårt telefonnummer er for telefonsamtaler.
Nummeret er ofte viderekoblet, så SMS vil ikke bli besvart. MMS blir ikke
benyttet, bruk heller e-post funksjonen på din iPhone. Vi har ingen
smart-telefon, bare en dum telefon!
For at vi best mulig
skal kunne hjelpe, bør du ta bilde av flaggermusa hvis du kan. Et bilde av
ansiktet, og et separat bilde ovenfra (hode med kropp), vil kunne fortelle oss
om det dreier seg om en unge eller voksen. Rådene varierer avhengig av om det er
en unge eller voksen, og hvor godt utviklet den er.
|
|

|
Lørdag
18. juli 2020
Nyt formidlingscenter for flagermus åbner på Bornholm▲
Senere på
året indvier Naturstyrelsen et nyt formidlingscenter for flagermus i Rø Plantage
på Bornholm.
Med et formidlingscenter på Bornholm vil Naturstyrelsen udbrede
kendskabet til flagermusen til glæde for skoleelever, spejdertrupper,
naturinteresserede turister og bornholmere.
Formidlingscentret kommer til at have til huse i
en gammel forfalden, stråtækt bygning i Rø Plantage - også kaldet
Borgedalslængen - hvor en koloni af langøret flagermus har slået sig ned på
loftet. For at redde koloniens levested renoveres dele af bygningen, mens andre
dele skal rives ned. For at forstyrre flagermuskolonien mindst muligt, tilpasses
nedrivning og istandsættelse til flagermusenes årscyklus.
Formidlingscenteret indrettes i bygningens underetage og vil rumme en udstilling
om flagermusenes liv, og det vil blive muligt at følge med i livet på loftet via
infrarødt kamera.
|
|

Formidlingscenter
for flagermus i Rø Plantage på Bornholm. Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Tirsdag 30.
juni 2020
Berberlangøre - ny
art for Europa▲
Flaggermusarten
Plecotus gaisleri
(eng.: the
Gaislers Long-eared Bat) er
nå blitt anerkjent som en europeisk art med sin begrensede utbredelse ved
det østlige Middelhavet.
Nyligen er det publisert
resultater fra feltstudier og innsamling av DNA som har bekreftet artens
tilstedeværelse i
italienske
Pantelleria (Ancillotto
et al. 2020) samt på
øyene Malta
og
Gozo (Mifsud & Vella 2019).
Denne
arten ble først beskrevet i
2004
basert på et innsamlet eksemplar fra
nordøstre Libya.
Da ble den plassert som en
underart til kanarilangøre
(Plecotus teneriffae
gaisleri). Men tidligere
har denne underarten vært assosiert til brunlangøre (P.
auritus) før tilhørigheten ble
flyttet til grålangøre (P. austriacus).
Sist ble den plassert som
underart til
balkanlangøre (P. kolombatovici),
før den ble anerkjent som egen art.
På norsk og dansk har NIFF gitt arten
navnet berberlangøre, på svensk berberlångöra.
Navnene blir gyldige om ingen
kommentarer mottas innen
1.
november.
|
|

En brunlangøre i en norsk kirke. Foto: Leif Yngve
Gjerde. |
Onsdag
10.
juni 2020
Finsk flaggermusatlas
▲
I november publiserte tidsskriftet
Annales Zoologici Fennici et atlas av flaggermus i Finland. Et arbeid det
tok 5 år å ferdigstille.
Kildene for atlaset er museumssamlinger,
publikasjoner, databaser og upublisert materiale. Fra en artsdiversitet på seks
for 150 år siden, er det nå registrert 13 arter flaggermus. Fem arter er regnet
som regulære. Disse er nordserottine, skogmusøre, vannmusøre, skjeggmusøre og
brunlangøre. Ytterligere to arter er funnet med barselstuer.
Datagrunnlaget bygger
på 11.234 observasjoner, der 9.717 er identifiserte arter. Hele 89% av disse er
fra perioden 1993-2014. Atlaset dekker således 25% av alle 10x10 km UTM ruter.
|
|

|
Lørdag 30.
mai 2020
Brunlångöra
påstås vara rödlistad på grund av ljusförorening
▲
Det här är
det första året som brunlångöra är rödlistad i Sverige.
Enligt webbsidan fladdermus.net var denna arten tills nyligen
ganska vanlig och förekom i varje kyrka. Men webbsidan påstår
att belysning av kyrkans utsida under natten inte sammanfaller med biologisk
mångfald. För djuren är detta till synes en katastrof
eftersom fladdermössen verkar lämna sådana kyrkor. Vidare
påstås att denna arten har minskat från många områden. I
Skåne verkar det gå mot utrotning. Enligt fladdermus.net
dödar ljuset också fladdermössen. Dessutom drar de slutsatsen
att denna arten har varit rödlistad på grund av ljudförorening.
|
|

Royal Astronomical Society, from Wikipedia. |
Søndag 10.
mai 2020
Ny forskrift om
rehabilitering av skadde og bortkomne flaggermus
▲
Fra 1. april trådte en ny norsk forskrift
i kraft (Viltforskriften) som dekker skadete eller bortkomne flaggermus. Den
sier at enhver som treffer på vilt som åpenbart er sykt, skadet eller
hjelpeløst, skal så langt som mulig hjelpe dyret på stedet i samsvar med
bestemmelsene om hjelpeplikt i dyrevelferdsloven. Sykt eller skadd vilt kan
ivaretas for rehabilitering, dersom viltet i løpet av kort tid kan tilbakeføres
til sitt naturlige miljø, og da til samme område der den ble funnet.
Ivaretakelsen skal skje i samråd med veterinær, og straks varsle Mattilsynet.
Viltforskriften
erstatter fire forskrifter som ble vedtatt i perioden 1997-2004:
Skadefellingsforskriften, Holdforskriften, Innfangingsforskriften og
Fallviltforskriften.
|
|

Barbastell i Larvik.
Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Tirsdag
28. april 2020
European Bat Detector Workshop er blitt utsatt
▲
Corona-pandemien, og
alle de konsekvenser i dets kjølevann, har resultert i at 15th
European Bat Research Symposium i finske Turku ble utsatt fra august i år,
til neste august. Dette betyr at 11th
European Bat Detector Workshop
også blir utsatt. Denne organiseres av NIFF, og arrangeres direkte etter
symposiet i Turku.
|
|

Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Tirsdag
28. april 2020
EBRS 2020 skjuts upp till 2021
▲
På grund av COVID-19-epidemin och många osäkerheter angående
utvecklingen under de kommande månaderna, beslutade konferensarrangörerna
torsdag förra veckan att skjuta upp 15th
European Bat Research Symposium
till 2021. De nya datumen är 2. till 6. augusti 2021.
För mer information och
uppdateringar, se deras webbplats
www.ebrs2020.fi.
Bilder från tidigare EBRS-möten kan ses
här.
|
|

Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Lørdag 25.
april 2020
Ny svensk
rödlista
▲
Rödlistade arter i Sverige
2020 tas fram av SLU Artdatabanken tillsammans med utvalde experter. Rödlistning
är ett system som utvecklats av Internationella naturvårdsunionen (IUCN) för att
utvärdera tillståndet för arter i naturen.
På årets lista står Barbastell (NT), nordserotin (NT), sydserotine (NT),
nymfmusöra (EN), bokmusöra (EN), dammusöra (NT), större musöra (EN), fransmusöra
(NT), smalaftonseglare (VU), bandpipistrell (VU), brunlångöra (NT) och
grålångöra (CR). Fyra fladdermusarter numera inte klassas som hotade. Dessa är
barbastell, sydserotine, dammusöra och fransmusöra. Nytillkomna taxa jämfört med
2015 års rödlista är nordserotin (NT), större musöra (EN) och brunlångöra (NT).
Listan är
utarbetat av Ingemar Ahlén och Johnny de Jong.
|
|

Foto: Eva Kvandal. |
Publisert søndag
5. april 2020
Flott vårvær spådd under Påsken
▲
De siste ukene har det vært relativt kalt
i det meste av Danmark, Götaland, Svealand og det sentrale Østlandet. Dager med
knapt 10°C, og kalde netter ofte med mange frostgrader har dominert regionen.
Fra idag er det spådd varmere vær de neste 5-7 dagene.
Nattetemperaturen blir på 8-10 grader celsius, i
hvertfall tidlig på kvelden. Dette er bra for flaggermusene da insektaktiviteten
starter allerede ved 6°C, der 10 grader og høyere vil ha full insekt aktivitet.
Det er derfor ventet at årets første flaggermusaktivitet vil starte nå. Elver og
innsjøer er særlig gunstige da de første insektene om våren ofte dukker opp her.
På Jæren blir temperaturen 2-3 grader kaldere,
mens Trøndelag har fortsatt vintervær.
På våre
fenologisider kan du følge med hvordan temperaturen utvikler seg om våren,
og følge med i værprognosene samt nedbørs-satelittene for hver enkelt lokalitet
(fenologistasjon). Dette kan være lurt å gjøre hver kveld før du går ut for å
finne flaggermus med din detektor.
|
|

Foto:
Ibrahim Lujaz fra Maldivene. |
Publisert lørdag
4. april 2020
Fenologistasjonene er utplassert
▲
De siste to ukene er de fleste
fenologistasjonene utplassert. De skal registrere våraktivitet til jaktende flaggermus for å vise
hvordan våraktiviteten øker etterhvert som tilgangen på insekter tiltar og
flaggermusene blir aktive. Detektorene er plassert på Vendsyssel (2 stk),
Søhøjlandet på Midtjylland, Skåne, det svenska høglandet, Vestra Värmland,
Østfold, Romerike og Oslo.
Detektorene skal stå utplassert til månedskiftet
mai/juni. Noen blir kontrollert underveis, der dataene presenteres her, mens
andre står hele perioden ut før dataene blir tilgjengelige.
Følg med på
fenologisiden for fortløående oppdateringer av værforhold og
flaggermusaktiviteten utover våren. Resultatene vil også bli presentert i
vårnummeret til Gudnjoloddi.
|
|
 |
Publisert mandag
30.
mars 2020
Ønsker tips om vårobservasjoner
▲
Våren er kommet og blåveisen/blåsippan/blåanemonen
blomstrer allerede mange steder. Samtidig arbeider vi med å oppdatere våre
fenologisider. Mye av innholdet er basert på innsendte observasjoner fra
medlemmer og andre naturinteresserte. Tips om nye observasjoner, også
uidentifiserte flaggermus, er av interesse. Resultatene blir lagt ut på våre
fenologisider.
Våre fenologisider blir samtidig fortløpende
oppdatert og forbedret. Vi planlegger en helt ny mal og betydelig mer praktisk
og omfatende innhold.
|
|
 |
Lørdag
15.
februar 2020
Neil Middleton med ny høyaktuell bok
▲
Den nye boka "Is that a
bat?" beskriver lyder vi kan registrere på en ultralydsdetektor. Det vil
si alle lyder, bortsett fra de fra flaggermusene selv. Det er fortsatt mye
mangelfull kunnskap om flaggermusenes ultralyd. Tradisjonelt er det fokusert på
dyrenes søketoner, spisetoner og lydene de skriker når de beveger seg mellom
områder. Dette er gjort siden 1980-tallet. Men for eksempel er dyrenes sosiale
lyder blitt ignorert. Dette kan være hanner som markerer territorier, eller dyr
som krangler i lufta. Dette temaet ble først belyst så sent som i 2014, og av
samme forfatter. Det er ikke utkommet flere bøker siden om flaggermusenes
sosiale lyder.
Men Neil Middleton har gått et skritt videre. Han har nå inkludert alle
lyder, bortsett fra flaggermus, i sin nye bok. Dette er selvfølgelig meget
nyttig, da nesten like ofte kommer vi over lyder vi ikke kan identifisere.
Amfibier, fugler, gresshopper og smågnagere kan alle gi fra seg ultralyd på
regulær basis. Flere av disse lydene er artspesifikke. I tillegg dukker det opp
en rekke mekaniske lyder. Alt dette kan skape forvirring når vi skal bestemme
flaggermus ved hjelp av deres lyder. Så kunnskapen Middleton formidler i sin
nyeste bok, er absolutt matnyttig for enhver flaggermusforsker.
Boka er for alle som arbeider aktivt med flaggermuslyder, og anbefales på
det sterkeste. Den bør være et fast innslag i alle bibliotek som omhandler
flaggermus.
Boka ble publisert i januar, og NIFF fikk et eksemplar tilsendt av
forfatteren denne uken. NIFF er omtalt flere ganger, bl.a. fra Askim-workshopen
i 2018. Mer om dette kommer i bokanmeldelsen som vil bli inkludert i
vår-nummeret til Gudnjoloddi.
|
|
 |
Lørdag
8. februar 2020
Vinterguiding i Mønsted kalkgruber
▲
Mønsted startet
allerede på slutten av 1990-tallet med visninger i sine gruver vinterstid. De
tilbød folk turer både på lørdag og søndag i begge vinterferiehelgene. Disse
turene var meget populære, og 50-150 deltagere var med på hver tur.
Dog er vinterstid en sårbar tid for flaggermus.
Forstyrrelser kan redusere muligheten for overlevelses betydelig, og derfor har
slik aktivitet vært tabubelagt. De fleste seriøse forskere har tatt avstand fra
slik aktivitet. Det var derfor kontroversielt når Mønsted kalkgruber startet med
visningen vinterstid. Selv om visningen er i den meget begrensede publikumsdelen
av gruvene, og der det er funnet relativt få flaggermus, har mange vært kritiske
til denne virksomheten. Dessuten åpnet Mønsted kalkgruber for at andre mindre
seriøse aktører også begynte med guidning.
Men undersøkelser fra både Mønsted og Thingbæk
viser at, til tross for menneskelig vinterbesøk, har antall overvintrende
flaggermus økt gjennom årene.
Mønsted kalkgruber har to daglige rundturer i gruvene under hele den danske
vinterferien.
|
|

Over 18.000 flaggermus overvintrer i gruvene ved Mønsted i Danmark. Foto:
Leif Yngve Gjerde. |
Onsdag
5.
februar 2020
Dramatisk nedgång
för nordserotine i Sverige
▲
Fyra forskare övervakade nordserotine längs en 27 km med vägtransekter varje
vecka. Arbetet utfördes 1988, 1989 och 1990 och upprepades med samma metoder
under lika förhållanden 2016 och 2017. Den stora förändringen var att
kvicksilverånga gatljus längs streckens delar ersattes med natriumbelysning.
Resultaten från områdena med och utan gatljus analyserades separat. För
icke-upplysta områden var den beräknade teoretiska nedgången 3,0% per år under
perioden.
Författarna uppger att deras resultat bevisar en
minskning av fladdermusbeståndet snarare än ändrade foderstrategi, som att röra
sig bort från vägarna. De hänvisar till en annan studie på Gotland där liknande
resultat har observerats. Författarna drar den drastiska slutsatsen att en
generell beståndsnedgång har inträffat och föreslår att denna arten ska
inkluderas som sårbar eller hotad i den svenska nationella rödlistan över hotade
arter.
|
|

Nordserotine (Eptesicus nilssonii). Foto: Inge Åsheim. |
Publisert lørdag
1.
februar 2020
Bok om økologi og vern av flaggermus i
tettsteder på *.pdf
▲
PDF-versjonen av boka "Ecology and conservation of bats in villages and towns"
er nå tilgjengelig gratis på nett. Boka presenterer resultatene fra den
vitenskapelige delen av prosjektet "Creating a network of roost sites for bat
species inhabiting human settlement" gjennomført i Tyskland i perioden
1997-2001. Eurobats omtaler boka som et godt eksempel på hvordan lignende arbeid
kan utføres i andre medlemsland av EU.
Referanse til boka er: Simon, Matthias; Sandra
Hüttenbügel, & Janna Smit-Viergutz. 2004. Ecology and conservation of bats in
villages and towns. Bundesamt für Naturschutz, Bonn 2004. 279 sider. ISBN
3-7843-3619-1. Boka kan lastes ned fra
Eurobats.
NIFF vil gå igjennom boka å relatere den til
arbeidet som ble gjort i forbindelse med byøkologiprosjektet i Oslo i 1993 der
området fra Østensjøvannet til Grønland ble undersøkt i detalj. Det var
Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo som
gjennomførte det prosjektet.
|
|
 |
Publisert fredag
31.
januar 2020
11th European Bat
Detector Workshop arrangeres i Finland
▲
Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) ønsker
å invitere interesserte til 11th European
Bat Detector Workshop. Treningskurset vil finne sted i
Lomakivi (Kausala) under 4 netter fra 7.
til 11. august 2020.
Lomakivi ligger 133 km øst for Helsingfors.
Arrangementet holdes umiddelbart etter 15th
European Bat Research Symposium i Turku. Hovedmålet med
treningskurset er å tilegne kunnskap og trening
ved bruk av ultralydsdetektorer når
en studerer flaggermus. Dette gjøres bl.a. ved å gjøre
seg kjent med en rekke modeller og merkevarer. Registrering er nå mulig. Så hvis
du ønsker å delta på dette treningskurset, kan du finne mer informasjon her:
www.ebdw.eu.
|
|
 |
Tirsdag
17.
desember
2019
NIFF ønsker tips om
vinterobservasjoner
▲
Nå er vinteren her, og de fleste flaggermus er gått i dvale.
Avhengig av art og geografi, er dvaleperioden fra september til mai. Selv en
mild vinter vil holde flaggermusene borte. Det er nemlig ikke temperaturen i seg
selv, men insektaktiviteten som avgjør når det finnes mat som flaggermusene kan
fange. Jens Rydell studerte for mange år siden aktiviteten til nordserotine,
relatert til temperatur. Insektaktiviteten reflekterte lufttemperaturen. Under 6°C
er det ingen aktivitet, og over 10°C var det full aktivitet.
Flaggermus kan jakte hele året, så lenge det
finnes flygende insekter. Om høsten og våren kan sørskråninger blir godt
oppvarmet, og vanntemperaturen kan forårsake insekter til å klekke langt utover
høsten. Götaland, Sørvestlandet og hele Danmark kan vårens første flaggermus
dukke opp i mars måned. Mens grå skimmelflaggermus kan dukke opp hele vinteren
nær høyblokker når temperaturen er 4-5°C eller
varmere.
NIFF ønsker tips om all flaggermusaktivitet
gjennom hele vinteren. Både flygende dyr, og dyr som blir funnet i dvale er av
interesse.
|
|
 |
Fredag
29.
november
2019
Ny «håndbok»
om flaggermus
i verdensklasse
▲
Volum 9 av the Handbook of
Mammals of the World utgjør siste utgivelse av en bokserie om alle jordas
pattedyr. Det siste volumet omhandler alle de kjente 1400 artene på vår planet.
Hver art
er omtalt med tekst, kart, illustrasjoner og referanser. Ifølge Lynx-forlaget
skal informasjonen være ajourført, men NIFF sitter inne med informasjon om at
mye sentral kunnskap ikke er inkludert. Allikevel er boka den mest omfatende
verket om våre flaggermus noen sinne.
NIFF har fått et eksemplar som skal bokanmeldes.
Artikkelen kommer i neste nummer av Gudnjoloddi og Fennsocandian Bats.
|
|
 |
Onsdag
28.
august
2019
Fenologistasjonene er utplassert
▲
Nå er alle
fenologistasjonene utplassert. Disse er plassert ved Rye (Jylland), Dronninglund
(Jylland), Taberg, Köla (Vestra Värmland), Askim, Lillestrøm og Østensjøvannet
(Oslo). Stasjonene ved Frederikshavn og Djursland ble ikke utplassert av
praktiske grunner. Lokaliteten ved Hovdala ble ikke benyttet fordi området er
lite egnet for en fenologistasjon. Et område i nærheten er funnet som aktuell,
og vil bli undersøkt nærmere i 2020.
De skal registrere høstaktivitet til jaktende
flaggermus for å vise hvordan høstaktiviteten avtar etterhvert som tilgangen på
insekter forsvinner og flaggermusene går i dvale.
|
|

Den mest funksjonelle detektoren noensinne produsert er SongMeter 2, og
benyttes mye i fenologiarbeidet. |
Publisert onsdag
31.
juli
2019
SongMeter 3
skrinlegges
▲
Det USA baserte firmaet Wildlife Acoustics har nylig kunngjort at fra
juli 2019 vil den andre generasjonen av passive detektorer (SM3) være ute av
produksjon. Denne detektoren ble lansert i mai 2014, som en ny generasjon av den
perfekte detektor. Detektoren var utviklet med basis i erfaringene fra SM2
detektoren. Men SM3 detektoren var betydelig dyrere og upraktisk til feltbruk da
den var både stor og tung. SM3 detektoren varte i kun 5 år.
|
|

|
Onsdag
24.
juli
2019
Regionala
skillnader i vad fladdermöss äter ska studeras
▲
En finländsk forskningsgrupp söker att samla in prover av fladdermusspillning i
hela Norden. Undersökningen forsöker att utreda regionala skillnaders inverkan
på fladdermössens reproduktion och diet.
Man ska också undersöka skillnader mellan
nordliga och sydliga förhållanden. Forskningsgruppen vill använda molekylära
metoder för att undersöka hurdan föda fladdermössen äter och hur förekomsten av
föda korrelerar med fladdermössens reproduktionsperiod.
|
|
|
Tirsdag
23.
juli
2019
Studerer fugler for
å forstå skimmelflaggermusa sin opprinnelse
▲
Den geografiske opprinnelsen til grå skimmelflaggermus (Vespertilio discolor)
har i alle år vært uklar. Det antas at arten opprinnelig fantes i steppeområdene
i Sørøst-Europa, nord for Svartehavet og det Kaspiske Hav. Det har vært antatt
at dyrene jaktet mat i disse områdene om sommeren for deretter å trekke inn til
fjellområder der de foretar sitt kurtisespill foran klipper.
Nå har NIFF satt igang en litteraturundersøkelse
av fuglearter som lever i disse steppeområdene, og som samtidig har de samme
kravene til levested som skimmelflaggermus.
Mer informasjon
finnes
i
neste nummer av
Fennoscandin Bats
og Gudnjoloddi.
|
|
 |
Mandag
22.
juli
2019
Viktig å merke
dine passive detektorer
▲
Å merke sine detektorer med eiers navn er viktig for å få disse i retur. Ved besøk til Sostrup
Slot i september 2018 fikk vi melding om at en AnaBat Express var blitt funnet
fra NOVANA-prosjektet i 2015. Etter tre år hvor den har vært sporløst
forsvunnet, ser det ut som den nå endelig kommer tilbake til rette eier. Dette
viser hvor viktig det er å merke alt feltutstyr med navn og kontaktopplysninger.
Mer informasjon
finnes
i
neste nummer av
Fennoscandin Bats
og Gudnjoloddi.
|
|

September sist år fikk NIFF
vite at detektoren som var savnet ble tatt vare på av en av eierne til
slottet. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Publisert lørdag
29.
juni
2019
Barselstuene er i full gang
▲
Nå er alle koloniene etablert for sommeren. Det er kommet tidlige
meldinger om unger, men dette skyldes som vanlig at folk antar de små
flaggermusene er unger på grunn av deres små størrelser.
Det kommer stadig vekk inn telefoner fra folk som
finner bortkommende flaggermus.
Ikke send SMS, da denne normalt ikke kan besvares
(videresendt nummer). Det beste er å sende e-post. Husk å oppgi ditt navn,
telefonnummer og hvor du/flaggermusa befinner dere (adresse).
Hvis du også sender inn et skarpt bilde av
ansiktet og ryggen, kan flere arter bestemmes til art etter bilde.
|
|

De fleste flaggermusartene er ganske små, noe som gjør at mange tror de
har en unge. Foto: Leif
Yngve Gjerde. |
Tirsdag
25.
juni
2019
Økning i
overvintrende flaggermus i svenske gruver pga klimaendringer?
▲
Fra 1980 til 2017
er det talt overvintrende flaggermus ved tre nedlagte gruver i Sør-Sverige.
Taberg og Kleva gruver har hver rundt 1,5 km med tilgjengelige passasjer. Her er
det maksimalt registrert 517 (Taberg) og 132 (Kleva) flaggermus, fordelt på 6
arter. Ädelfors er en mindre gruve med kun maksimalt 22 individer.
For vannmusøre og brunlangøre har antallet vært
konstant. Derimot har skjegg-, skog- og frynsemusøre økt sterkt i antall.
Nordserotine har vist en signifikant, men svak nedgang. Samme trend for de samme
artene er også påvist på kontinentale Europa og de britiske øyer.
Dette indikerer at det er en felles årsak til
endringene i artenes bestander. Forfatterne er dristige nok til å foreslå at det
er klimaendringer som kan forårsake endringene, uten at de har noe belegg for
dette.
Kilde:
Jens Rydell, Johan Eklöf, Hans Fransson, and Sabine Lind. 2018. Long-Term
Increase in Hibernating Bats in Swedish Mines Effect of Global Warming?
Acta Chiropterologica 20 (2), 421-426. ISSN
|
|

Vannmusøre ved Romsåsen gruver. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
Publisert søndag
5. mai
2019
«6th International Berlin Bat
Meeting» arrangeres i mars 2020
▲
Leibniz Institute for Zoo and Wildlife Research planlegger
å organisere 6th International Berlin Bat Meeting under perioden 23.
25. mars 2020.
Med denne konferansen ønsker Christian C. Voigt
og Tanja Straka å fremme en utveksling av idéer relatert til «mennesklige
perspektiv på flaggermus». Registreringen åpner tidlig i sommer. For mer
informasjon og oppdateringer se deres hjemmesider
www.batlab.de.
Bilder fra tidigligere konferanser kan ses
her.
|
|

Christian C. Voigt ved møtet i 2015. Foto: Leif
Yngve Gjerde. |
Torsdag 25.
februar
2019
Flagermus
får flere muligheder for at finde føde i Sydthy
▲
Naturstyrelsen er netop gået i gang med at genskabe naturlige vandstandsforhold
ved Hvidbjerg Plantage i Thy. Flere naturlige søer og vandhuller gør det nemmere
for flagermus at finde føde.
I løbet af april genetablerer Naturstyrelsen de
naturlige vandstandsforhold nær Bodbjerg Sande og Lillehav. Det giver nye våde
naturområder på knap 60 hektar fordelt på de to områder.
Det betyder mere konkret, at knap fem kilometer tidligere
opgravede grøfter dækkes med den tidligere opgravede jord fra grøfternes kanter.
Hermed føres vandet ikke væk fra området, men samles i nye vådområder.
Mer informasjon
finnes
i
neste
nummer av
Fennoscandin Bats
og
Gudnjoloddi.
|
|

|
Publisert torsdag 30.
januar
2019
Trollpipistrell flyttar över Kvarken till
Sverige om hösterna
▲
De senaste åren har forskarna antagit att
trollpipistrellen, en av våra mer ovanliga fladdermöss, flyttar över Kvarken
till Sverige om höstarna. Nu vet de att det stämmer.
Däggdjurens liv i Finlands natur är i
regel väldokumenterat, men fladdermössen utgör ett undantag. Biologerna löste
nyligen en gåta då de fick bekräftat att trollpipistrellen flyttar över Kvarken
till Sverige om hösten. Flyttrutten går via Valsörarna till Holmögadd.
Forskarna har undersökt migrerande
fladdermöss på Valsörarnas biologiska station i fem år. Genom att fånga in
trollpipistreller och fästa en liten radiosändare på dem har man kunnat
dokumentera flyttrutten. Trollpipistreller är inte större än tändsticksaskar och
de väger bara 510 gram men de flyttar 2 000 kilometer för att övervintra i
Västeuropa, uppger Forststyrelsen.
Mer information
finns
i
nästa nummer av
Fennoscandin Bats
och Gudnjoloddi.
|
|

Trollpipistrell. Foto: Francois Schwaab. |
Onsdag 19. desember
2018
Tilgjengeliggjøring
av naturinformasjon ved Romsåsen gruver i Askim
▲
NIFF søkte i desember Akershus
fylkeskommune om restmidler for å kunne realisere et ønske om å formidle
informasjon om flaggermus ved gruvene. Det ble søkt om tre delprosjekt: (1)
Investering av nødvendig utstyr, (2) En generell kartlegging av flaggermus i
gruvenes nærområder, og (3) Tilrettelegging for besøkende. Første prosjekt ble
finansiert med 80.000 av 169.000 kroner. De to
andre prosjektene søkes det om i 2019 og 2020.
Det skal registreres
sverming utenfor Musehølet, to skal registrere aktivitet gjennom sesongen
(fenologi) der de separat registrerer flaggermus og ankommende sangfugler som
troster, duer, sangere o.l. (detektor for registrering av ankommende trekkfugl
ble ikke dekket i denne omgang). Temperaturloggere ble var også inkludert i
støtten denne gang. Således kan temperaturen overvåkes i flere år inne i
gruvene, med en utenfor som referanse.
Resultatene vil bli visualisert gjennom årlige oppsummeringsrapporter
samt egne web-sider om gruvene (www.flaggermus.no/fl_lok_romsasen/).
På sikt vil informasjonen også bli inkludert i informasjonsmateriell som
brosjyrer og hefter.
|
|
 |
Publisert torsdag
13. desember
2018
Anabat Scout - ny aktiv detektor fra Titley
Scientific
▲
Våre to
storleverandører av flaggermusdetektorer synes å gå hver sin vei når det gjelder
utvikling av aktive flaggermusdetektorer til feltbruk. Mens det USA baserte
firmaet Wildlife Acoustics har avviklet sine detektorer, satser det australske
firmaet nok en gang på feltutstyr. For tre år siden lanserte de «the
Walkabout», mens i november kunngjorde de om en ny detektor som snart skal
lanseres, - the Anabat Scout.
Den nye detektoren er en enklere modell enn den
forrige. Den kjører med full spektrum med funksjonene heterodyn og
frekvensdeling. En innebygd GPS gjør det mulig å benytte den til transekter, der
koordinatene knyttes til tidspunktene for opptakene. En interesant funksjon er
at detektoren har separate telleknapper for inn- og utflyvende dyr. Hver gang
denne knappen aktiveres, lagres tidspunktet. Et meget nyttig verktøy når
kolonier skal telles. Titley Scientific har vært meget kreative med utviklingen
av denne detektoren, da den er unik og alene på markedet med disse funskjonene.
|
|
 |
Publisert søndag
11. november
2018
Indre Fosen kommune meldt til Politi og
Mattilsyn ihht Dyrevelferdsloven
▲
En bekymringsmelding er
sendt til Politi og Distriktsveterinær (Mattilsynet) fordi kommunen har planer
om å rive en bygning der det kan oppholde seg flaggermus.
Dyrevelferdslovens § 5 om Varsling påpeker at «Enhver som har
grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt
vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet
eller politiet.»
En rekke personer i kommunen er kontaktet, men
det er saksbehandler Stian Fallrø ved Planavdelingen som tar avgjørelsene i
forbindelse inspeksjon av bygningen før riving. NIFF søkte den 26. juni om å
undersøke bygningen for flaggermus, og 138 dager senere (4,5 måneder) er svar
ennå ikke mottatt. Derfor er også Stortinget ombudsmann i forvaltningen
kontaktet for å få fortgang i vårt svar.
Indre Fosen kommune er
tidligere kjent fra kolonien av skjeggmusøre (Myotis mystacinus) som er
funnet ved Hoven gml. skole. Her ble få år siden en rekke lover og forskrifter
satt til side i forbindelse med forbedringer av riksvegen mellom Vanvikan og
Leksvik. All vegetasjon ble fjerne flere hundre meter rundt kolonien, og
landskapet endret. Dette er den største faunakriminaliteten som er utført på
flaggermus i Norge i nyere tid. En forekomst som har status som verdens
nordligste koloni.
|
|
 |
Publisert onsdag
10.
oktober
2018
NIFF åpner for revisjon av Mari kirke og Dalen
kapell (Romerike)
▲
Den 6. juli ble det oppdaget ved Mari
kirke i Enebakk at mesteparten av trærne i kanten av kirkegården som peker mot
golfbanen (vestover) og elva (nordover) var fjernet. Når kirkevergen i Enebakk
ble konfrontert med dette, viste det seg at motivasjonen var hovedsakelig å
synliggjøre kirken overfor golferne. Mari kirke har hatt en brunlangøre koloni i
loft og tårn siden midten av 1990-tallet (eller lengre).
Videre ble det den 9. oktober oppdaget at alle trær rundt Dalen kapell i
Fet var hogd og fjernet. Dette kapellet har også hatt en koloni av brunlangøre i
flere tiår.
Kirkene ligger i henholdsvis Enebakk og Fet kommuner, på hver side av
innsjøen Øyeren, rett øst for Oslo. Nå har NIFF åpnet revisjon av de to
kirkekontorene for å få belyst hva som har hendt. Bilde til
høyre viser utsikt fra Mari kirke og mot golfbanen.
|
|
 |
Publisert søndag 16.
september
2018
Fenologistasjonene utplassert
▲
Idag ble de fleste fenologistasjonene
utplassert. De skal registrere høstaktivitet til jaktende flaggermus for å vise
hvordan høstaktiviteten avtar etterhvert som tilgangen på insekter forsvinner og
flaggermusene går i dvale. Detektorene er plassert i Sverige og Norge, men de
danske ble dessverre ikke utplassert denne høsten.
I tillegg til de plassert ved jaktområder, ble også en plassert
i Ravnkollen borettslag på Romsås
i Oslo (bildet til høyre) for å registrere når
høstspillende grå skimmelflaggermus begynner sitt kurtisespill.
|
|
 |
Publisert mandag 10.
september
2018
Rekord for meldinger om skadde og bortkomne flaggermus
▲
Denne sommeren har vi fått rekordmange
telefoner fra folk som har funnet ei bortkommen flaggermus.
Årsaken til dette kan være mange, men denne sommeren var ekstrem varm og tørr i
det meste av Skandinavia. En rekke varmerekorder ble også registrert. Det varme
været var trolig årsaken til at mange flaggermusunger ble tidligere flyvedyktig.
De fleste henvendelsene gjaldt unger som
nettopp har lært å fly. Vi ber alltid om bilder fra de som ringer inn
fordi dette gir verdifull informasjon om ungenes alder og artstilhørighet.
Flaggermusa på bildet til høyre viser ei unge av nordserotine (Eptesicus
nilssonii), som ble aldersbestemt ved sitt relativt store hode og grå pelsflekk
på issen. Bildet ble tatt 21. juli.
|
|
 |
Publisert mandag 3.
september
2018
Dobbelmoral om flaggermus ved Sørum fritidsgård (Leira)
▲
Sørum fritidsgård er en besøksgård ved
Lillestrøm i Skedsmo kommune. Gården drives av kommunen, og deler av området er
naturreservat, mens andre deler er designert som friluftsområde. Arealene ligger
rett ved kroksjøen Stilla, som er en del av elveslettene ved Leira på Romerike.
Området har en høy artsdiversitet, men mange jaktende grå skimmelflaggermus,
nordserotine og Norges beste bestand av brunaftenseiler. Det var også her vi
hadde en av turene til treningskurset i august (3EABDW).
Det er hengt opp flaggermuskasser i området, og Sørum fritidsgård har en
informasjonsplakat der det poengteres at kassene er satt opp som en erstatning
for manglende hule trær. Imidlertid har fritidsgården hogd ei stor bjørk og en
rekke ospetrær får meter fra flaggermusplakaten. Dette var trær som begynner å
nærme seg en alder der de kan fungere som reirtrær for fugler, flaggermus og
andre dyr. Trærne var så unge at de fortsatt kunne stå i minst 50-80 år til.
NIFF har bedt om en forklaring fra Elin Heistad (daglig
leder ved Sørum Fritidsgård), samtidig som det etterlyses en
forvaltningsplan av arealene der naturen tas hensyn til.
|
|
 |
Publisert fredag 10.
august 2018
«Bat
Call Reference Library Collection Trip»
arrangert i Trøndelag
▲
Som en del av treningskurset i Askim, ble
det etter workshopen arrangert en tur til Trøndelag fra 6. til 10. august.
Formålet med turen var å samle lydopptak fra kjente kolonier av artene
skogmusøre, skjeggmusøre og nordserotine. Det ble i Bidarrai sist år startet en
arbeidsgruppe som skal bygge opp en referansesamling (bibliotek) med lydfiler
fra kjente flaggermusarter. Det er derfor viktig at artsidentifikasjonene er
korrekte. Så kun kjente kolonier ble besøkt i områder hvor nærstående arter ikke
finnes. Chris Corben (USA/Australia), Leif Gjerde og Arnold Andreasson deltok
som spesialister fra arbeidsgruppen, mens Laura Alsina (Spania) og Angel
Iglesias (Katalonia) var også med. Turen gikk til Oppdal, Hoven i Leksvik, Mære
kirke samt Tydal kirke.
Mer informasjon finnes vil være tilgjengelig i neste nummer av
Leðrblaka, Gudnjoloddi og Fennoscandian Bats. Fotogalleri vil
være tilgjengelig på www.batlife.info
etterhvert.
|
|
 |
Publisert mandag 6.
august
2018
«3rd
European Alpine bat Detector Workshop» arrangert i Askim
▲
Kun 14 deltagere fra 9 land deltok under
treningskurset i Askim (Norge) under perioden 2. til 6. august. NIFF var
arrangør der Leif Gjerde og Arnold Andreasson var ansvarlig for program og
gjennomføring.
To hovedårsaker bidro til en del frafall. Didier Mauuary fra BlueBat og
Knut Åge Storstad (NIFF) skulle være med å hjelpe til med gjennomføringen, men
begge ble dessverre forhindret fra å komme grunnet sykdom. En fra Gibraltar fikk
matforgiftning og måtte avbestille i siste minutt. Det ble ikke krevet noen
depositum fra deltagerne, og dette medførte nok at noen fant det uforpliktende å
trekke seg i siste liten. Så tre ble syke, og tre andre frafall måtte
registreres. Ellers var det overraskende få deltagere fra både Sverige og
Danmark, når en sammenligner med hvor mange som arbeider med flaggermus.
Mer informasjon finnes vil være tilgjengelig i neste nummer av
Leðrblaka, Gudnjoloddi og Fennoscandian Bats. Fotogalleri vil
være tilgjengelig på www.batlife.info
etterhvert.
|
|
 |
Publisert onsdag
27. juni
2018
Funnet en flaggermusunge?
▲
Iblant dukker det opp en flaggermusunge som har kommet bort fra
moren. Den bør da snarest henges opp i nærheten av der den kom ifra. Ungen er
normalt ikke forlatt. Plassér den så høyt opp som mulig, i skyggen på husveggen.
Der vil moren normalt finne den senere under natten.
Det er nesten umulig å fostre opp en
flaggermusunge selv, og uansett vil ungen ikke kunne tilpasse seg naturen uten
morens hjelp og trening. Hvis du ikke vet hvor ungen kom ifra, ta kontakt med et
dyrehospital som kan gi ytterligere råd (for eksempel NIFF).
Hvis
du har mulighet,
ta noen bilder og send dem til NIFF via
e-post (vi tar ikke MMS),
så kan vi bekrefte
at det virklig
er
en
unge
(noen
arter er
bare
3-4 cm lange,
noe som gjør at folk tror de er unger).
|
|
 |
Publisert søndag 24. juni
2018
Ny
rapport om hänsyn vid etablering och drift av vindkraftverk
▲
Rapporten beskriver hur nordserotine (Eptesicus
nilssonii) och barbastell (Barbastella barbastellus) påverkas av
vindkraft och hur detta bör hanteras. I norra Sverige är nordserotine
ofta den enda förekommande fladdermusarten i områden med vindkraft. Barbastellen
förekommer i södra Sverige, och jagar nästan uteslutande i områden där skogen
fått stå kvar under lång tid och kunnat utvecklas fritt. Detta gäller i viss mån
även för nordserotine i norr. Skogsbruket har avgörande
betydelse för såväl barbastellen i södra Sverige som nordserotine
i norr.
Rapporten ble utgiven
i maj och kan lastas ned från
Naturvårdsverket.
|
|
 |
Publisert mandag 4. juni
2018
Elveslettene ved Leira undersøkt for flaggermus
▲
Elveslettene ved Leira er blitt kartlagt i
periden 24. mai til 3. juni der 8 transekter og 25,6 km med gåtransekter er
gjennomført. Området ble sist kartlagt for 25 år siden. Leira-området besøkes en
rekke ganger hvert år i forbindelse med ekskursjoner og konkrete prosjekt, men
dette er første gang arealene er systematisk kartlagt på ny. Det meste av
arbeidet ble gjort denne sommeren, men det gjenstår noen få transekter som ennå
ikke er besøkt. Dette vil bli gjennomført til neste sommer, og kanskje noen nye
transekter vil bli lagt til.
|
|
 |
Publisert torsdag 18.
januar 2018
3rd
European Alpine Bat Detector Workshop
▲
Askim (Norway)
─ 2.-6. august 2018
Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) ønsker
å invitere interesserte til 3rd European
Alpine Bat Detector Workshop. Treningskurset vil finne
sted i Askim (Østfold) under
4 netter fra
2. til 6. august 2018. Askim ligger kun 55
km
fra Oslo sentrum
eller 37 km fra
den svenske grensen mot Stockholm.
European Alpine Bat
Research Symposium ble første gang organisert i
Trenta (Slovenia) i 2012,
etterfulgt av den andre i Vercors (Frankrike)
i 2015.
Så årets workshop er bekreftelsen på en ny tradisjon.
Hovedmålet med treningskurset
er å få kunnskap og trening rundt bruk av ultralydsdetektorer når en studerer
flaggermus. Dette gjøres bl.a. ved å gjøre seg kjent
med en rekke modeller og merkevarer. Særlig vil det denne gang bli diskutert
kvalitet og holdbarhet knyttet til mikrofonene. Registrering er nå mulig. Så
hvis du ønsker å delta på dette viktige og historiske treningskurset, kan du
finne mer informasjon her:
www.ebdw.eu.
|
|
 |
Publisert lørdag 28.
oktober
2017
Høstsesongen for grå skimmelflaggermus
har
startet
▲
Høsten og vinteren er
paringstid for flaggermus. Særlig har grå skimmelflaggermus utmerket seg ved at
den velger høye bygninger der den utfører sitt kurtisespill mellom høyblokker på
9 etasjer eller mer. Lyden ligger høyt i frekvens (14 kHz) og ligner en
metallisk tikkelyd. Det er også dette frekvensområdet flere av våre gresshopper
bruker. Så hvis du har en normal hørsel, kan arten høres av de fleste personer i
hvertfall fram til 50-års alderen.
Det er de første timene etter mørket at dyrene kan høres fra
slutten av september og fram til Jul. Men det er oktober og november som er den
beste tiden. De er aktive ved 4-5 grader og oppover på regnfrie kvelder, men kan
faktisk fly helt ned til 0 grader. Sesongen avbrytes normalt når vinterværet tar
til.
Arten
finnes langs den skandinaviske kysten fra Stavanger til Uppsala. I tillegg
finnes den i byene på Sjælland and i Aarhus.
Vi ønsker tips fra folk som hører denne arten i Norden og Europa forøvrig.
Mer informasjon om prosjektet ved bydelen Romsås
i Oslo finner du her.
Ellers kan du også lese om prosjektet i
Europa.
|
|
 |
Publisert mandag 9.
oktober
2017
Kontroversiell europeisk pattedyratlas i ny utgave
▲
I 1999
publiserte Societas Europaea Mammalogica sitt pattedyratlas basert på
bidrag fra de fleste europeiske land. Men atlaset var kontroversielt og
kritisert. Dette skyldes at forutsetningene til den første utgaven ble endret
underveis mens dataen ble samlet inn. Etter at initiativtager og førsteforfatter
François Grout de Beaufort (direktør
ved det Naturhistoriske museet
i Paris)
døde våren 1995, tok Anthony J. Mitchell-Jones (English Nature) over som
førsteforfatter og fjernet Beaufort helt fra den lange forfatterlisten.
Samtidig var det
individuelle løsninger fra de enkelte bidragslandene som kunne være ganske
forskjellige. Det kan nevnes at Ingemar Ahlén sitt bidrag
med flaggermus
kartdata fra Sverige, som eneste bidragsland, ikke var basert på faktiske
observasjoner. Dette stred imot et viktig prinsipp ved boka.
Videre ble flaggermusdata fra Danmark holdt tilbake med
vilje. Når det gjelder arten grå skimmelflaggermus hadde Hans Jørgen
Baagøe (Zoologisk Museum i København) holdt tilbake 31% av 50x50 km rutene der
den egentlig hadde vært registrert av ham gjennom sitt danske flaggermusatlas.
Arbeidet med koordinering av det nye atlaset ble startet i
november 2016. Andre utgave av the Atlas of European Mammals er planlagt
publisert i 2024, nøyaktig 25 år etter den første utgaven.
Mer informasjon
kan leses
i Fennoscandin Bats
25 og Gudnjoloddi 42.
|
|
 |
Publisert mandag 18.
september
2017
Høsten er
her, og flaggermusene forbereder seg for dvale
▲
Høsten er årstiden flaggermusene må forberede seg på en lang vinter uten tilgang
til insektene de spiser.
Dette betyr at de må feite seg opp, mens kveldene blir suksesivt kaldere. De
første artene, våre tre pipistrell-arter, trekker til områdene rundt Ryfylke,
Skåne og Danmark. Dette skjer allerede fra midten av august. De andre artene må
benytte seg av å jakte etter insekter de nettene temperaturen er over 10
ͦ C. Kryper temperaturen under 6 grader vil insektaktiviteten
stanse, og det er ingen mat å finne for dyrene. Gatelys utgjør således gode
næringsområder for flaggermus. Enkelte insektarter tiltrekkes av hvite gatelys,
og der jakter også noen av våre arter.
Høststormene kommer nå suksesivt fra sørvest over
Atlanthavet, og de første kom inn over Skandinavia forrige uke. Klare netter
blir det ofte for kaldt for flaggermusene da temperaturen kryper ned mot
frysepunktet. Men netter med overskyet vær, særlig før eller etter stormene har
passert, kan en fortsatt finne flaggermus ved 7-8-9 grader fram til en gang i
oktober. Selvfølgelig varierer aktiviteten mye mellom regionene. Det er store
forskjeller på når dyrene er aktive hvis en sammenligner mellom Nord-Norge/Norrland
og Sønnerjylland/Fyn/Skåne.
Hver høst overvåker NIFF hvordan aktiviteten
suksesivt minker. Vi har lagt ut automatiske stasjoner i Norge, Sverige og
Danmark som registrerer aktivitet hver kveld i september og oktober. Men vi
trenger også tips fra publikum om når de ser flaggermusene fortsatt i aktivitet.
Mer informasjon finnes på våre
fenologi-sider.
|
|

Bogstadvannet med Bogstad besøksgård i Oslo. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
1.
september
2017
Europas största
fladdermus har fåglar på menyn
▲
SVTs Naturmorgon har nyss
publicerat en reportage om fladdermöss från den 10 European Bat Detector
Workshop som arrangerades i Pyrenéerna den 5. - 9. augusti.
Radioprogrammet sendes på Sveriges Radio lördag morgon den 26. augusti under tittelen "Europas
största fladdermus har fåglar på menyn". Cecilia Wide från Skåne deltog
på workshopen och gjorde reportagen. Både radioklippet och artikeln kan höras
och läses på
Sveriges Radio.
Mer information och nyheter från NIFFs framgångsrika workshopen kommer att följas under hösten.
|
|

Cecilia Wide vid bergpasset i
Pyrenéerne. Foto: Leif Yngve Gjerde. |
31.
augusti
2017
Ljudövervakning av
fladdermöss
▲
SVTs Vätenskapens Värld har nyss
publicerat en reportage om fladdermöss. Programmet
genudsendes på
www.svt.se måndag 14. augusti kl. 2000 under tittelen "Sanningen om
vampyrer". Detta avsnitt är del 6 av Vätenskapens Värld sommerfavoritter,
som är en samling av de bästa programmen från det gågna året. För at se
programmet behöver din dator en IP-adress från Sverige.
Artikeln "Så ska datorerna lyssna efter
fladdermöss" publicerades först av Calle Elfström den 25. september 2016,
men uppdaterades nu den 21. juni 2017 i samband med TV programmet som sendes i
augusti. Artikeln kan läses
här.
|
|

Foto: F. C. Robiller/Wikimedia
Commons. |
16. juli
2017
10th
European Bat Detector Workshop
▲
I forbindelse med
den europeiske flaggermuskonferansen (European
Bat Research Symposium) som
arrangeres hvert tredje år, har det også blitt
arrangert et treningskurs for bruk av ultralydsdetektorer. Denne tradisjonen
startet i 1991, og ble denne gang nesten tilsidesatt. Arrangøren som står for
den europeiske konferansen hadde nemlig allerede i 2014 forpliktet seg til å
arrangere workshopen. Men de kansellerte arrangementet uten å gi beskjed videre.
Det var derfor tilfeldig at NIFF fikki vite dette og kunne ta affære.
Ved den 5te Internasjonale Berlin Bat meeting i
slutten av februar i år besluttet derfor Leif Gjerde fra NIFF og Didier Mauuary
fra Bluebat å gjøre et forsøk.
Treningskurset blir nå arrangert i landsbyen
Bidarray i Baskerland. Stedet ligger ved foten av de franske Pyrineene, der de
fleste europeiske flaggermusartene forekommer. Foreløpig er nesten 30 deltagere
fra nær 15 land påmeldt. Og det er fortsatt ledige plasser for de som er
interessert.
Mer informasjon finnes på en egen web-side for de
europeiske treningskursene,
www.ebdw.eu.
|
|
 |
12. mars
2017
Miljøagentene engasjerer seg i Leksvik.
▲
Miljøagentene i Indre Fosen (dekker
Leksvik og Rissa kommuner) har besluttet å engasjert seg i flaggermusene i gamle
Hoven skole gjennom hele 2017 gjennom Operasjon Flaggermus.
Arbeidet er omfattende og
krever både "krop og sjel" for å få gjennomført de mange oppgavene de ønsker å
fullføre. Foreløpig skal de overvåke kolonien ved å samle data fra en
ultralydsdetektor som skal gå kontinuerlig å registrere flaggermusenes aktivitet
(inn- og utflygning) i kolonien. Mer informasjon på sidene om
Flaggermus i
Leksvik.
|
|
 |
29.
november 2016
NIFF deltar med foredrag på
London-konferanse
▲
Tirsdag 29.
november ble det arrangert en endags konferanse med tema om sosiale lyder til
flaggermus. NIFFs Leif Gjerde var invitert for å holde et foredrag om grå
skimmelflaggermus. Foredragets tittel var «Methods
in Surveying Advertisment Calling Parti-colored Bats (Vespertilio murinus).
Experiences from Europe; and with Assessment of British Possibilities»
Dette var første konferansen av slitt slag i
Europa, og det var stor interesse for å følge opp arrangementet i utvidet format
en gang om 1-2 år.
The Social Calls of Bats Conference
ble arrangert i Gilwell Park i London, og var organisert av
Neil Middleton, Keith French, Andrew Froud,
med støtte fra supported by Echoes Ecology Ltd.
Bilder fra arrangementet kan
sees på
www.batlife.info. Mer informasjon kan leses i nyhetsbrevet Leðrblaka
eller medlemsbladet Gudnjoloddi.
|
|
 |
12. november
2016
Internasjonal
web-side om grå skimmelflaggermus
▲
NIFF har i en
årrekke arbeidet med
grå
skimmelflaggermus i Norge, Sverige og Danmark. Også
andre land er besøkt
for å studere
denne arten, inklusiv Tyskland, Sveits og Slovenia.
I 2016 ble det gjennomført
et kartleggingsprosjekt ved Southampten i England der 10 passive detektorer ble
utplassert i november for
å
registrere h;stspoillende grå
skimmelflaggermus. (Det var nettopp her et spillende individ ble registrert av
Leif Gjerde og Elżbieta Fuszara i april
1995.) Samtidig skulle Gjerde holde et foredrag om denne arten i London senere
samme måned.
Det ble derfor utviklet en informasjonsside om
artens forekomst i Europa. Web-siden er her:
www.batlife.info/Vespertilio-murinus/
|
|
 |
31. august
2016
Informasjon om
Romsåsen i Askim
▲
I
Norge er det registrert 14 flaggermusarter. Ved Romsåsen er det registrert 8
arter. Fire arter er registrert inne i gruvene vinterstid, mens utenfor er det
funnet
seks arter
jaktende sommetid. Med dette
er Romsåsen den artsrikeste lokaliteten i Norge når det gjelder flaggermus.
Romsåsen utgjør
ingen nøkkelbiotop for flaggermusartene som lever her. Det vil si at Romsåsen er
ikke viktig for dyrenes bestand nasjonalt, regionalt eller lokalt.
Plassering,
tilgjengelighet, logistikk og bruk av gruvene åpner for en ypperlig mulighet for
å studere dyrene og hvordan de blir påvirket av menneskelig aktivitet. Samtidig
vil en også kunne få kunnskap om sverming, fenologi og temperturmessige forhold
som påvirker dyrene. En viktig del av arbeidet ved gruvene er å
spre
informasjon om flaggermus, deres økologi og betydning for oss mennesker.
Gruveområdet består av flere gruvesystemer som alle benyttes av
flaggermus i varierende grad. Hovedgruva består av en nedre og en øvre stoll som
er knyttet sammen via sjakter. Her finnes en rekke sideganger (ort), synk,
stigorter og strosser knyttet til både nedre og øvre stoll. Flere ort er også
knyttet til et mellomnivå, så gruvene består totalt av tre etasjer som er
tilgjengelig for folk og flaggermus. Den sørlige gruva består av en stoll som
deler seg i to paralelle ganger. Denne gruva har flest flaggermus og er ikke
ibruk av mennesker. Alle gruvene i Norge dfineres som privat eiendom og krever
tillatelse for å besøke, uansett om de er avlåst eller ikke. Gruvene ved
Romsåsen er åpne for besøk
under sommersesongen, eller etter særlig avtale.
|
|
 |
31. mai
2016
Skoleturene på
Romerike
▲
Referatene fra skoleturene blir nå fortløpende oppdatert.
Referatene for 2016 finner du
her.
|
|
|
24. august
2015
Forlatte flaggermus
▲
Nå får NIFF inn mange meldinger om forlatte flaggermus. På denne tiden
forlater flaggermusa sine kolonier som har vært i eneboliger, rekkehus o.l.
Samtidig skal ungene lære å fly, og kan ha problemer med å finne mat. De
blir imidlertid fulgt opp av sine mødre.
Er små flaggermus unger?
De fleste tror det dreier seg om unger. Imidlertid er de fleste artene
meget små, med kropplengde like lang som ytterste leddet på tommelen, med
en vekt på 5-7 gram. Dette er pipistrell-artene. For å se om det er
en unge må dyret inspiseres grundig, og er en oppgave for eksperter. Alle
flaggermus i Sør-Norge er nå flyvedyktige.
Trenger ikke å være noe galt
Flaggermus oppfører seg anderledes enn de fleste andre dyr. I
utgangspunktet er de varmblodige pattedyr, men har den unike egenskapen av
å redusere kroppstemperaturen for å spare på energi. Dette kan de også
gjøre sommerstid når de ikke er ute å jakter etter insekter.
Flaggermus som hviler kan ofte ha kroppstemperatur
under 30 grader. Normal kroppstemperatur er 37 grader, men synker den
under 30 grader kan den ikke fly. Dette betyr at de fleste flaggermus som
folk finner kan virke apatiske og en mistenker fort at noe er galt.
De fleste trenger kun enkel hjelp
Hvis du finner ei forlatt flaggermus, legg den på
en grov husvegg (mur, grovt treverk o.l.) eller på en trestamme, hvor den kan
klamre seg fast etter bakbeina. Husk å plassere den i ly av sol, katter og
skjærer/skata/husskade. Flaggermus vil da som regel klare seg selv, og evt. bli
fulgt opp av sin mor. Dette gjøres best på kvelden når flaggermusa normalt er
mer livlig enn ellers. At den fortsatt er der neste morgen, behøver ikke å bety
at noe er galt, men kan indikere at den er skadet.
For å undersøke om ei flaggermus er skadet må den undersøkes forsiktig. Du
kan gjøre dette selv, eller gå til en smådyrklinikk for å få hjelp. NIFF har
folk i Sør-Ttrøndelag og på Østlandet som evt. klan gjøre dette.
Unger som tas inn for å hjelpe vil i nesten
alle tilfeller dø. De kan fores opp til en god kondisjon, men vil aldri lære å
jakte selv insekter. Dette må de lære selv, med hjelp av moren. Er det en voksen
flaggermus, kan kun mindre skader helbredes, ellers må den avlives.
Mer informasjon finnes på NIFF sitt
flaggermusmottak sin hjemmeside:
http://flaggermus.no/mottak
|
|

Grå skimmelflaggermus på flaggermusmottaket. Foto:
Simon Lindholm |
30. mai
2015
Arktiske flaggermus:
kirker i Finnmark
kartlagt
▲
I januar ble kirkene i Øst-Finnmark kartlagt. Det er kirkeloft og tårnene
som ble undersøkt for spor, og prøver er sendt for DNA testing.
Prosjektet fikk mye mediaomtale, og prosjektet er en del av NIFFs fokus på
flaggermus i arkiske
områder. Nordre Øyeren Biologiske Stasjon (NØBI) og Nordisk
Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) arbeider med et nasjonalt
prosjekt for å kartlegge flaggermusenes bruk av kirker i Norge. Dette
arbeidet ble påbegynt i 1995.
Ønsker tips: Tips på
observasjoner av flaggermus ønskes fra publikum. Dette gjelder både dyr
som er sett ute mens de flyr, og dyr som dukker opp ved/i bygninger.
Prosjektets formål er å:
- kartlegge omfanget av flaggermusenes
bruk av kirker.
- undersøke flaggermusenes kriterier for valg av
forskjellig type kirker.
- gi informasjon om flaggermusenes bruk av kirker.
- lokalisere kolonier som er egnet for videre studier
over flere år.
Prosjektet ble selvfinansier med noe støtte fra Fylkesmannen i Finnmark
sin miljøvernavdeling.
Mer informasjon om kirkeprosjektet kan fås på hjemmesiden
www.flaggermus.no/kirker
|
|

Brunlangøre er ennå ikke funnet i Finnmark. Foto: Leif Gjerde.
|
1. januar
2015
Skandinaviske
flaggermus med nye navn
▲
Siden 1997 har NIFF arbeidet med å
navngi alle flaggermus både i Norge, Europa og rundt om i resten av
verden. Det finnes rundt 1000 arter, men målet har ikke vært å gi alle
navn. Derimot har ønsket vært å navngi alle familier, større slekter og de
artene som har vært omtalt i skandinavisk litteratur. I tillegg er også
alle de europeiske og nord-amerikanske artene omfattet av prosjektet.
Når har de skandinaviske artene fått navn, og de andre gruppene vil
gradvis følge.
Strenge kriterier
Det er strenge
kriterier for å navngi artene. Informasjon om navnebruk i skandinavia
er samlet inn, og inngående informasjon om de enkelte artene er undersøkt.
Nye arter får navn etter spesielle instrukser. Særlig uvant i begynnelsen vil være at artene ikke automatisk slutter på
"flaggermus". F.eks. heter skjeggflaggermus nå skjeggmusøre. Store
navnegrupper er bl.a. flygehund, bladneser, bladhaker, aftenseiler,
vampyrer, langhaler og hesteskoneser.
Scandinaviske navn
Arbeidet er gjort i samråd med Norsk Språkråd og gjelder for Norge,
Sverige og Danmark. Tiden vil vise hvor godt mottatt de nye navnene blir,
det er nemlig ingen myndighet som lengre skal godkjenne navn på dyrearter,
det er fagmiljøet kombinert med folkets dom (sædvane) som avgjør hvilke navn
som vil overleve over tid.
Det vil ta tid før all litteratur vil bruke de nye navnene, og vi vil
gradvis endre navnene på våre hjemmesider.
|
|
|

|
Våre hjemmesider er laget til tross for
manglende organisasjonsstøtte fra Direktoratet for naturforvaltning
nå Miljødirektoratet.
besøkende siden 18. april
2013
|