Vises siden uten frames? Klikk her

Har du en skadet flaggermus kan denne leveres til vårt flaggermusmottak. Vi kan gi råd om hva du bør og kan gjøre. Vi mottar også fra tid til annen skadede dyr som må tas hånd om. Dette gjøres i samråd med veterinær.

Noen av fylkeslagene har egne publikumssider. Foreløpig er dette Jylland, Värmland, Østfold, Oslo, Romerike, Rogaland og Trøndelag flaggermusgrupper.

Er du allerede medlem? Da kan du logge deg inn på medlemmenes egen hjemmeside. Mangler du passord, må dette bestilles ved å sende e-post til niff@flaggermus.no.

Sjekk også våre web-sider om flaggermus i Europa, Sverige og Danmark; samt våre tidsskrifter Leðrblaka, Gudnjoloddi og Fennsocandian Bats.

Web-sidene er beregnet for folk med normal arbeidsskjerm. Dette inkluderer stasjonære og bærbare PCer, samt de fleste flatskjermer (Tablet og iPad). Sidene er ikke konstruert for makroskjermer som mobiltelefoner.

Meldinger (inkl. driftsmeldinger)

Folk som skal melde om bortkomne flaggermus må gjøre dette pr. e-post. Vi får mange henvendelser, og har ikke muligheten til å svare alle akkurat når du ringer. Vårt telefonnummer er viderekoblet, så MMS og SMS når ikke fram før dager eller uker senere. Så det beste er å bruke e-post eller ringe tilbake på ny etter en stund.
      Det er imidlertidig viktig at du leser og følger vår veiledningen. Dette gjør vårt arbeide mer effektivt. Hvis vi skal lese opp vår veiledning for deg når du ringer, betyr det at andre ikke får hjelp.

Folk som har problemer med flaggermus må sende e-post. Vi har ikke kapasitet til å bruke 20-40 minutter for hver innringer. For å spare unødvendig ekstraarbeide bes vårt skjema under "problemer" i menyen, benyttes. Selve skjemaet kan ikke videresendes, men lim den inn i din e-post, fyll ut informasjonen, og send den til oss.

Vi benytter ikke cookies, men registrerer datatrafikk for statistikk.

Vi har fått en ny midlertidig postadresse. Den nye adressen er Postboks 394, N-2001 Lillestrøm.

De mest populære sidene

Flaggermuskasser

Skadet flaggermus?

Problemer med flaggermus?

Lær mer

Bli medlem?

Tips oss
Ring (+47) 40 22 88 17
eller send e-post til
niff@flaggermus.no
 

Siste oppdaterte dokument:
Hovedsiden og menysiden oppdateres hver gang! Listen nedenfor inkluderer kun de siste tre måneder og/eller siste 10 oppdateringer.

17. september 2023 (forside)
16. september 2023 (Romsås, Romsåsen gruver)
9. september 2023 (fenologi, Romsås, Romsåsen gruver)
25. august 2023 (turer)
15. august 2023 (turer)
1. august 2023 (forside)

Nyhetsklipp

Lørdag 16. september 2023

Spillplasser for skimmelflaggermus kartlegges i København og Odense ▲
Nå starter kartleggingen av høstlokaliteter som benyttes av grå skimmelflaggermus. Arten benytter bygningsstrukturer på ca. 9 etasjer eller høyere. Dette kan f.eks. være høyblokker, industri- og kontorbygg, og siloer. København regnes som verdens høyborg når det gjelder denne aktiviteten. Sjælland har en meget høy sommerbestand av arten, og tidligere NIFF medlem Hans Jørgen Baagøe fra Zoologisk museum i København har studert arten i over 40 år. Men det er aldri publisert noe informasjon om artens forekomst i København.
      Tidligere har NIFF kartlagt Aalborg, og andre har gjort grundige studier i Aarhus. Nå starter kartleggingen i Danmarks hovedstadsområde, en kartlegging som antas vil var rundt tre høstsesonger.
      Har du tips om hvor arten kan høres i høstmånedene, ønsker vi din tilbakemelding. Mer info om arten kan sees på våre europeiske web-side, eller les mer om prosjektet fra bydelen Romsås i Oslo.

Rigshospitalet i København har spillende flaggermus om høsten.
Foto: Henrik Jessen.

Lørdag 9. september 2023

Sesongstart for høstspillende grå skimmelflaggermus ▲
Høstsesongen starter nå i september og varer til Jul hvis været tillater. Deres kurtisespill kan observeres ved temperaturer ned til 0ºC, også når landskapet er dekket med snø! Arten er funnet så langt syd som Sveits og Slovenia, og trekkende individer er registrert i Pyreneene. De siste årtier er arten rapportert årlig fra flaggermusmottak i det sydlige England.
      Vi ønsker tips fra folk som hører denne flaggermusa om høsten. Vi arbeider også med å utplassere fenologistasjoner i Oslo, Karlstad, København og Aarhus.
      Mer informasjon om artens aktivitet om høsten kan leses på vår prosjektside fra bydelen Romsås i Oslo, samt vår europeiske web-side.

Grå skimmelflaggermus. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 2. september 2023

Høsten for flaggermusene har startet ▲
NIFF overvåker flaggermusaktiviteten etterhvert som den trappes ned utover høsten. Når temperaturen synker fra 10 til under 6 grader, vil insektene gradvis forsvinne, noe som også påvirker flaggermusenes flyve og jakt aktivitet. Vi har en egen web-side som omhandler temaet, og overvåker flere steder aktiviteten med utplasserte detektorer som registrerer aktiviteten hver natt.
      Arbeidet rundt høstfenologien starter rundt 1. september, og dette kan følges på våre web-sider. Samtidig ønsker vi tips fra publikum om når de registrerer flyvende flaggermus. I Danmark og Götaland starter høsten ca. en måned senere enn f.eks. Østlandet eller Svealand. Derfor kan det være noe variasjon i når flaggermusene forsvinner.
      Følg med på våre fenologisider her.

Høstbilder fra Bogstadvannet i Oslo. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 5. august 2023

Flaggermus ved gatelys ▲
Et velkjent fenomen er at gatelys alltid har tiltrukket seg insekter. Dette fenomenet er spesielt synlig sent på sommeren og utover høsten. Det er de hvite gatelysene som tiltrekker mest, men også gule lys kan ha insekter. De siste årene er mange av disse lysene erstattet med LED-lys. Det er gjort noe forskning på hvordan LED-lys påvirker insekter, men her gjenstår fortsatt mye forskning.
      Uansett, i august og september er det gode muligheter for å finne flaggermus i nærheten av gatelys. Enkelte flaggermusarter flyr i selve lysstrålen, mens andre flyr utenfor lyset eller over gatelampa, hvor det også kan være mye insekter. Det er særlig nordserotine og pygmépipistrell som har denne adferden. Sør i Skandinavia kan vi også finne grå skimmelflaggermus, aftenseiler og andre Pipistrell-arter ved gatelys.
      Vil du lære mer om flaggermus, har vi en rekke publikasjoner og tidsskrifter som du har tilgang til, hvis du melder deg inn i foreningen.

Pygmépipistrell benytter ofte gatelys når de jakter insekter om høsten.
Foto: François Schwaab.

Lørdag 29. juli 2023

Flaggermusungene er ute og flyr ▲
På denne tiden begynner flaggermusungene å fly. De som holder til i bygninger (særlig loftsrom) har en god mulighet for å trene på loftet uten forstyrrelser eller nærgående fiender. Det er også nå de unge krabatene ender opp på feil sted. Store åpninger som vinduer og terrassedører medfører ofte at ungene velger å fly inn «et stort hull» i huset, enn den lille sprekken de kanskje bruker under bl.a. mønen eller taksteinene. Flyvedyktige unger håndteres best ved å gi de vann, og deretter henge dem opp på husveggen ved solnedgang. Ungene får fortsatt melk av moren, og de må lære å jakte insekter under tilsyn av de mer erfarne voksne dyrene.
      Det varierer fra art til art når de blir flyvedyktige, men også fra år til år og mellom regioner. En må regne med at flaggermus i Oslo-området og sørover (Svealand, Götaland, Danmark og de baltiske øyene) nå kan fly, og er således i ferd med å forlate sine oppholdssteder.
      Under sommeren får vi hyppig meldinger om flaggermusunger som har forvillet seg og trenger hjelp. Generelt tror de fleste at dette dreier seg om unger fordi de er så små. Men de fleste flaggermus er små. Ved innsending av fotografier kan vi for det meste se om de er unger eller voksne, og ofte hvilken art de tilhører.
      Informasjonen vi får fra publikum er viktig for å følge med på årets sesong, og når de starter og avslutter med ungepass. Dette brukes videre i vårt arbeide.
      Alle som har en flaggermuskoloni kan bli faddere. Dette innebærer at vi får informasjon om kolonien, samtidig som fadderen lærer mer om flaggermus.

En flyvedyktig nordserotine fra Kjeller i Skedsmo 26. juli 2023. Foto: Mariann Hauge.

Lørdag 22. juli 2023

Postverket anmeldes for neglisjering av NIFFs postboksadresse ▲
Siden 1997 har NIFF hatt sin postadresse knyttet til Lillestrøm postkontor. Postboks 247 har hele tiden vært en felles postboks for flere foreninger. Postboksanlegget var først lokalisert ved to påfølgende postkontoradresser før den ble flyttet til budsenteret. Etter dette ble det som var igjen av postkontoret lagt ned, og postboksanlegget ble flyttet til Kiwi, og deretter Rema 1000.
      I sommer tok Postverket og stengte postboksen. Regningen ble betalt i desember, pengene ble ikke returnert fra Postverket, og ingen melding eller varsler ble sendt foreningene som benytter postboksen, om at den skulle stenges. Samtidig var adressen aktivt i bruk, dvs. Postverket hadde fortsatt Postboks 247 registrert som aktiv hos foreningene. Det var derfor antatt at boksen var à jour og bruksavtalen fortsatt gyldig.
      Postverket begrunner stengingen med at boksleien ble betalt etter forfall, og tar ingen selvkritikk for at de ga inntrykk av at alt var i orden, samt at de i ettertid har fulgt opp saken klønete.
      Nåværende bruker (Kreasjon A/S) ble forespurt om ikke de kunne benytte en annen postboks ved samme anlegg. Men eier Jan Gamre (født 1969) fra Oslo/Strømmen mente det ville være for mye bryderi da de allerede hadde meldt adresseendring. Da hadde de hatt boksen i kun 6 dager. Imidlertid kan ikke NIFF endre på 26 år med opparbeidet postadresse som er trykt i tidsskrifter, bøker, hefter og brosjyremateriell. Så denne investeringen går nå tapt.
      NIFF har valgt å politianmelde Anneli Lauritsen (født 03.09.1975) ved Postens kundeservice i Kristiansand for flere forhold knyttet til boksleien. Hun var også i fokus i 2013 da de sendte ut ufullstendige og feilaktige fakturaer for boksleie. Rutinene har imidlertid ikke bedret seg de siste 10 årene.

Anneli Lauritsen fra Postverkets kundesenter. Foto: Privat.
 

Lørdag 8. juli 2023

Dansk klagenævn stanser offshore vindpark grundet trækkende flagermus ▲
Den 4. juli har Energiklagenævnet i Viborg ophævet Energistyrelsens tilladelse om etablering af mellem 26 og 46 vindturbiner, afhængig af møllernes kapacitet (samlet effekt på op til 300 MW) ved Aflandshage Vindmøllepark som ejes af HOFOR Vind A/S. Det er Dansk Ornitologisk Forening i København som har overklaget Energistyrelsens afgørelse af 11. november 2022.
      Havvindmøllerne skal placeres i Øresund ca. 8 km ud for Stevns og ca. 10 km syd for Amager. Selve vindmølleområdet udgør 42 km². Det fremgår tillige i miljøkonsekvensrapporten, at det må formodes, at flere af de relevante flagermusarter udtrækker fra Falsterbo, som ligger i nærheden af Aflandshage Vindmøllepark. Eksisterende viden viser også, at der kan forekomme flagermus i Østersøen, 15 km fra land.
      Mer information om temaet kan læses i neste nummer av Gudnjoloddi.
Kilde: Jensen, Lotte Rud & Peter Ulrik Urskov. 2023. Energiklagenævnets afgørelse i sag om klage over Energistyrelsens afgørelse af 11. november 2022 om tilladelse til etablering af Aflandshage Vindmøllepark. Energiklagenævnet (Viborg), 4. juli 2023. Journalnummer 22/16684.

Offshore vindmølle ved Øresund.
Foto: Leif Yngve Gjerde.
 

Søndag 2. juli 2023

Flaggermusungene har begynt å dukke opp ▲
Hver sommer får vi daglig henvendelser fra publikum om bortkomne flaggermus. Fordi alle våre arter er så små, antar de fleste at det alltid dreier seg om unger.
      Det er hunnene som samles i barselstuer der en unge fødes i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Tidspunkt for fødselen varierer med art og landsdel. Men det kan også variere mye fra år til år, avhengig av vår- og sommerværet.
      Innringere som følger vår veiledning, der vi ber om informasjon før vi gir råd, er med på å kartlegge årets sesong.

En flaggermusunge i Haugesund 2. juli 2023. Foto: Linn Ustad.
 

Lørdag 17. juni 2023

25 år med Acta Chiropterologica ▲
I 1999 kom første utgave av Acta Chiropterologica ut, noe som betyr at 2023 er 25. driftsår for tidsskriftet. Stifter og utgiver var Wiesław Bogdanowiec fra Museum and Institute of Zoology (Polish Academy of Sciences, PAN) som holder til i Warszawa. Tidsskriftet fikk ISSN nummer 1508-1109 for den trykte utgaven.
      Tidsskriftet har høy internasjonal status, og regnes som den eneste vitenskaplige som eksklusivt er fokusert på flaggermus. Dog er den meget dyr i abonnement, og særtrykk er vanskelig å få tak i. Så det er noe usikkert om hvor mange lesere tidsskriftet egentlig når fram til. Vi har tidligere bedt om et prøveeksemplar uten at dette lykkes.
      Informasjon om tidsskriftet er vanskelig tilgjengelig på nettet da den ikke har en egen internasjonal web-side. Men vi arbeider med å sammenfatte nok informasjon til å inkludere en artikkel i desember-nummeret av Fennoscandian Bats.

Lørdag 10. juni 2023

Krigsskadde hus i Ukraina utgjør dødsfeller for flaggermus ▲
Krigen i Ukraina har fått store konsekvenser for flaggermusene i landet. Dette forteller the Ukrainian Bat Rehabilitation Center som er lokalisert i byen Kharkiv i den nordøstre delen av landet. De publiserte den 17. mai 2023 en artikkel i et internasjonalt tidsskrift (Vlaschenko et. al. 2023).
      Data som ble innsamlet indikerer at 45,1% av alle bygninger som benyttes som overvintringssted for brunaftenseiler er blitt delvis eller helt ødelagt av bombingen. Dette har medført at 7.000 flaggermus er blitt drept. I tillegg har krigen ødelagt urbane habitater i Kharkiv som har påvirket høsttrekket og sverming. Dyrene flyr inn gjennom ødelagte vinduer for å finne skjul i bygningene. Samtidig utgjør denne situasjonen en dødsfelle, da flaggermusene har problemer med å finne veien ut igjen. Totalt mottok flaggermushospitalet 2.836 brunaftenseilere, hvorav rundt 30% av disse døde. Antall dyr som ble registrert i denne situasjonen var langt høyere under krigen enn tidligere år, og mesteparten av dyrene var knyttet til den krigsherjede delen av byen.
      Kilde: Vlaschenko, Anton; et al. 2023. The war-damaged urban environment becomes deadly trap for bats: Case study from Kharkiv city (NE Ukraine in 2022. Journal of Applied Animal Ethics Research 5: 27-49. ISSN 2588-9559.

.
 

Lørdag 3. juni 2023

Barselstuene er under etablering ▲
På denne tiden av året blir koloniene etablert. Det er her hunnene samler seg for å føde sin unge. Forskjellige arter benytter forskjellige miljøer, men generelt der det er mye varme. De fleste artene benytter bygninger som gir gode muligheter for skjul, beskyttelse og varme. Det er gjerne lokalområdets beste lokalitet som blir bebodd, mens nesten alle andre hus står tomme.
      Flaggermus gjør ikke skade der de holder til, men noen praktiske problemer kan følge. De fleste tilfellene lever flaggermusene side om side med de menneskelige beboerne, uten at de blir oppdaget.

En koloni med nordserotine i Sør-Trøndelag 2013. Foto: Leif Yngve Gjerde..

Lørdag 20. mai 2023

Bøtelagt for å restaurere bygning uten hensyn til flaggermus ▲
En mann fra Aberdare i Wales er bøtelagt av Merthyr Magistrates Court for ikke å ta hensyn til flaggermusene som lever i bygningen. Bygningen hadde allerede registrert fire flaggermusarter (pygmé- of båndpipistrell, litenhesteskonese og brunlangøre).
      Han hadde renovert bygningen uten å ta hensyn til de krav som stilles av naturvernmyndighetene (Natural Resources Wales, NRW). I april 2020 mottok tiltalte en såkalt European Protection Species Licence fra NRW. Men det var knyttet flere betingelser til lisensen, noe huseier hadde ignorert. Han ble dømt for bryte loven (Conservation of Habitats and Species Regulations 2017), og må samtidig betale for omkostninger og bøter som tilsvarer 83.000 norske kroner. Videre må han også sørge for at betingelsene til lisensen fortsatt blir ivaretatt.
      Kilde: British Bat Conservation Trust, 12. mai 2023.

.

Lørdag 6. mai 2023

Mindre ljusföroreningar ska locka fladdermöss till Årsta ▲
Trafikkontoret har arbetat en tid med att få ner ljusföroreningen på gångvägarna runt Åstadviken i Stockholm. Ljusingenjör Anders Hedlund ska prova et ljus som tänds kun när människor rör sig på gångvägarna, men hålla släkt när djur passerar. Motivationen för arbetet ska vara att få arter som trivs bättre om natten utan onödigt ljusförorening. Det är redan från tidigare registrerat fladdermöss vid Årstadbäcken enligt Artportalen, och de nya ljusen ska göra att fladdermössen mår bra i Årstadskogen. Detta gör det möjligt att testa rörelsestyrda mer biologisk vänliga ljus enligt Hedlund.
      Kilde: Johansson, Peter. 2023. Mindre ljusföroreningar ska locka fladdermöss til Årsta. Sveriges Radio P4 Stockholm, 22. februari 2023, kl. 0600.

.

Lørdag 29. april 2023

Ny bok om verdens flaggermus ▲
Pelagic Publishing har nettopp utgitt en ny bok om flaggermus. Boka heter «Big bat year. A conservation story», og er skrevet av Nils Bouillard. Forfatteren er britisk, og driver konsulentfirmaet Barbastella Ecology.
      Boka er basert på en Jorda-rundt tur forfatteren hadde i 2019 da han besøkte en rekke flaggermusprosjekt i hele verden. Han besøkte 30 land og var i kontakt med over 400 flaggermusarter. Boka er således en beskrivelse av folk som arbeider med vern av flaggermus rundt vår klode.
      Boka er på 232 sider og inneholder 55 fargefotografier. Den koster 22 pund og skal være tilgjengelig fra 27. april.

Søndag 2. april 2023

Stormuseøre opdaget i Daugbjerg Kalkgruber på Jylland  ▲
Onsdag den 22. marts gjorde forpagter af Daugbjerg Kalkgruber, Carsten Christensen, et enestående fund i den danske flagermusfaunas historie. Han opdagede et individ af de store museører (Myotis myotis) på en inspektionsrunde i minerne. Flagermusen blev fotograferet for at dokumentere fundet.
      Det er TV Midtvest i Holstebro, der fortæller på deres hjemmeside den 27. marts.
      Arten er udbredt i Tyskland og har en lille forekomst i Skåne. Men i Danmark er det kun blevet registreret én gang tidligere, da et eksemplar blev fundet som mumie i Maribo Domkirke i 2004. Ellers er der registreret fire usikre observationer på Lolland og Sydsjælland i perioden 2018-2020. Så fundet i Daugbjerg kalkgruber er det første af en levende og sund stormuseøre i Danmark.

Stormuseøre. Foto: Fraçois Schwaab.

Lørdag 18. mars 2023

Snø og vinter ▲
Sist helg kom det mye snø i sørlige Skandinavia. Mandag var det meste av Danmark tildekket, mens Stockholm-regionen hadde snøkaos. Sørlandet og store deler av Østlandet fikk mye snø, og snøen dekket det meste av Svealand og Götaland. Nye snømengder kom inn også de neste dagene.
      Typisk for våren er perioder som skifter mellom kaldt og varmt vær. Men våren har startet så smått. Observasjoner er registrert den 26/2 ved Linköping, 28/2 på dagtid rett nord for Göteborg, 2. og 17. mars i Skåne, samt 9. mars i Småland.
      Hvordan klima påvirker flaggermusene kan du lese om på våre fenologi-sider. Her finner du også informasjon om årets tidligste observasjoner.

Den siste snømenden kom 16.-17. mars. Bildet er fra Nedre Romerike 18. mars. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 11. mars 2023

Fenologistudiene har startet ▲
Fra 1. mars startet vi opp fenologistudiene i Skandinavia. En rekke passive detektorer blir utplassert i terrenget fram til månedsskiftet mai/juni for å registrere våraktiviteten av jaktende flaggermus etter hvert som antallet øker om kveldene. Sist år hadde vi problemer med en rekke detektorer, samt vår økonomi. Nå har mange av detektorene vært til service, så vi håper å få til en begrenset sesong.
      Hvis noen ønsker å støtte prosjektet økonomisk, eller bidra med å utplassere og kontrollere at våre detektorer fungerer, har vi behov for en hjelpende hånd. Dette gjelder særlig i Skåne, østre Svealand i Norrland, samt i København og Bornholm.
      Værdata og vårobservasjonene blir nå lagt ut på våre fenologi-sider. Web-sidene er under stadig utvikling da vi forsøker å finne varige løsninger for en hensiktsmessig overvåking.
      Resultatene kan du følge her. En mer utfyllende rapport blir å finne i neste nummer av Gudnjoloddi og årsrapporten.

En AnaBat Swift registrerer våraktiviteten 2022. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 4. mars 2023

De første flygende flaggermusene dukker opp ▲
Mars er den måneden flaggermusene våkner opp fra dvalen. I Mønsted kalkgruber forsvinner typisk de fleste dyrene ut av gruvene i løpet av denne måneden. Men det er fortsatt kaldt ute de fleste steder, så det er sjelden flygende flaggermus blir observert. Men på gunstige lokaliteter (sørskråninger) med et godt regionalt klima, kan en se flaggermus tidlig under enkelte kvelder når temperaturen kryper over 6-7 grader. Dette er gjerne kystnære områder på Sørvestlandet (Kristiansamd til Bergen) og i Danmark eller Skåne.
      Følg med på våre web-sider om fenologi. Der kan du finne informasjon om temperaturene rundt om i Skandinavia, samt tidlige flaggermusobservasjoner. Send oss gjerne tips.

Brunlangøre kan være aktiv tidlig på våren hvis anledningen tilbyr seg. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 25. februar 2023

Støy fra vindturbiner påvirker jaktaktiviteten hos flaggermus ▲
I en artikkel publisert i tidsskriftet Journal of Applied Ecology sist år, konkluderes det med at arter som lytter seg fram til sine byttedyr har problemer med å høre insektene. Det dreier seg om flere av musøre-artene og langørene.
      Det er støy fra vindturbinenes rotorblader som forårsaker problemet, og det er særlig de store vindturbinene som avgir mye støy. Fenomenet kunne registreres flere hundre meter fra vindturbinene.
      Problemet knyttet til dette er ikke at dyr blir skadet av vindturbinene, slik det tradisjonelt har vært fokus på, men at arealene blir uegnet som jaktområde for disse artene. Dette er spesielt viktig der turbiner er plassert i skogsområder. Derfor er det viktig å erstatte disse områdene som blir uegnet for jaktende musører, med tilsvarende habitater utenfor støysonen.
Kilde: Ellerbrok, Julia S.; Anna Delius, Franziska Peter, Nina Farwig & Christian C. Voight. 2022. Activity of forest specialist bats decreases towards wind turbines at forest sites. Journal of Applied Ecology 59: 2497-2506.

Brunlangøre lytter seg fram til sine byttedyr. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 18. februar 2023

Vinterkåte flaggermus ▲
NIFFs Leif Gjerde har studert arten grå skimmelflaggermus i Skandinavia siden 1994. Han har bl.a. besøkt alle kystbyene fra Stavanger til Halden, og kartlagt artens høstforekomst i flere svenske og danske byer. Vår kunnskap om dyrenes aktivitet under paringstiden om høsten er relativt stor, men vi vet lite om hvor de overvintrer eller spillaktiviteten om vinteren og våren.
      Grå skimmelflaggermus har sitt kurtisespill fra midten av september og fram til Jul, hvis været tillater. Denne aktivitetsperioden kan forlenges ut på nyåret hvis det oppstår gunstige værforhold. Bengt Edqvist har hatt en detektor stående i tettstedet Taberg i Småland i vinter. Den viste spillaktivitet 10.-12. januar, samt 11. og 13. februar.
      Boka Social Calls of the Bats of Britain and Ireland ble publisert i andre utgave sist år. Den inneholder mye av kunnskapen som Gjerde har tilegnet seg gjennom sitt arbeide, spesielt fra bydelen Romsås i Oslo. Vil du lære mer om grå skimmelflaggermus eller prosjektet på Romsås, finnes det egne web-sider du kan lese.

Klippen ved Taberg. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 11. februar 2023

Mønsted kalkgruver slutter med vintervisning av flaggermus ▲
Stiftelsen Mønsted kalkgruber startet for over ti år siden med flaggermusturer inne i kalkgruvene der flaggermusene går i dvale. Praksisen var ny og unik. Samtidig var det tabulagt å arrangere turer som risikerer å vekke dyrene. Dette reduserer dyrenes mulighet for å overleve vinteren fordi deres fettreserver blir redusert.
      Selve visningen foregikk kun i en meget begrenset del av gruvene under vinterferien. Først var det kun helgene, men senere har de praktisert turer under alle dagene i vinterferien. Området som ble vist fram hadde relativt få flaggermus. Samtidig var det gjennomført tellinger vinterstid som indikerer at den menneskelig aktiviteten i gruvene, slik den er praktisert fram til nå, hadde liten effekt på antall flaggermus i gruvene. Det samme er forøvrig også påvist ved Thinbæk gruver rett sør for Aalborg.
      Flaggermussafari under vinterferien ga god økonomisk uttelling, og var akseptert av både Miljøstyrelsen (tidligere Naturstyrelsen, og før dette Skov- og Naturstyrelsen) og Danmarks fremste flaggermusforsker Hans Jørgen Baagøe fra Zoologisk museum i København.

Visning ved Mønsted kalkgruber i 2012. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 4. februar 2023

Hvordan påvirker kaldeste måned flaggermusenes utbredelse i Skandinavia? ▲
Skandinavia har en rekke vegetasjonssoner som reflekterer de klimatiske forhold gjennom mange år. Det er vegetasjonssonene som vi bruker som utgangspunkt for artenes utbredelse. Vegetasjonen er et resultat av flere års tilpasning til klimaet, og gir således også en indikasjon på områdets temperaturforhold gjennom året. I barskogsområdene er vintrene kalde og dyrene benytter underjordiske steder for overvintring.
      Men i den nemorale sonen (Danmark og Skåne) samt kystnære områder når temperaturen i januar sjelden kuldegrader, og da kun i korte perioder. Det er disse områdene pipistrellartene trekker til om høsten. Våre arter pygme-, bånd- og trollpipistrell trekker til disse områdene hvor de overvintrer på eksponerte lokaliteter som under broer, i hule trær, eller i husvegger. Samtidig kan disse artene være delvis aktive, særlig når de har behov for å drikke. Disse områdene er snø- og frostfrie, så pipistrellene har muligheten til å fly ut for å drikke.
      Flaggermus som overvintrer på de tradisjonelle stedene som grotter, gruver, bunkere, festningsanlegg, jordkjellere, steinrøyser o.l. har ikke behov for å drikke fordi fuktigheten er nesten 100% på disse stedene. Men pipistrellene overvintrer på eksponerte steder der temperaturen svinger mye mer og fuktigheten er betydelig lavere. I praksis er området der vi finner pipistrellene vinterstid den samme som utbredelsen til bergflette (eføy). Denne planten tåler ikke frost i lengre perioder.
      Mønsted kalkminer ved Viborg har siden 2012 registrert aktiviteten til de overvintrende flaggermusene i sine gruver. En teller har registrert inn- og utflyvende dyr kontinuerlig døgnet rundt, og presentert dette grafisk. Denne informasjonen var tilgjengelig på deres web-sider fram til sist vinter. Dette var et viktig bidrag til alle som arbeidet med flaggermus som trengte supplerende data for deres arbeide. Dette være seg konsulenter, forskere og andre interesserte.
      NIFF overvåker også vintertemperaturen ved våre fenologistasjoner i Skandinavia. Mer informasjon om temaet finnes i neste nummer av Gudnjoloddi. Meld deg inn så får du mye informasjon om flaggermus.

Inngang til nedre stoll ved Romsåsen gruver i Østfold den 11. februar 2021. Her er både flaggermusene og temperaturen overvåket gjennom flere år. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 28. januar 2023

Ny kunnskap om trekkende flaggermus på IBROS konferansen ▲
Nylig ble 2^nd International Bat Research Online Symposium organisert av Christian C. Voigt og hans stab fra Leibniz Institute of Zoo and Wildlife Research. Symposiet ble organisert den 24. og 25. februar, og hadde som underliggende tema om daglige og sesongmessige bevegelser hos flaggermus. Rundt 250 personer fra 34 land deltok på webinaret som presenterte en rekke foredrag og postere i det todagers lange symposiet. Et hefte er også laget, der alle referatene er inkludert. Heftet kan lastes ned fra Leibniz-IWZ sin web-sider.
      Symposiet vil bli presentert i neste utgave av Fennoscandian Bats og Gudnjoloddi. Videre, vil de mest spennende resultatene bli postert på flaggermus.no innimellom.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 21. januar 2023

Januar er flaggermusene i dvale ▲
Vinterstid er det kaldt og ingen insekter. Derfor går flaggermus i dvale vinterstid for å spare på energien. De opparbeider seg store fettreserver som skal vare gjennom vintermånedene. Dvaleperioden varierer mellom regioner. Det er tilgang på insekter som regulerer flaggermusaktiviteten, og således er nattetemperaturen viktig. Først må det være slutt på frosten. Dette dreper insektene. Samtidig må nattetemperaturen være over 6 grader for at insektene skal begynne å bli aktive.
      Vinterdvalen starter for enkelte arter allerede i oktober, og kan vare til mai. Men desember, januar og februar regnes som vinterhøytiden. Januar er normalt kaldeste måned, og derfor er det på denne tiden forskerne kartlegger overvintringsstedene. Men vi vet fortsatt lite om dyrene på denne årstiden. Vet du om overvintrende flaggermus, eller har sett en i vinterperioden, gi oss gjerne tips på niff@flaggermus.no.

Flaggermus er spesielt sårbare for forstyrrelser om vinteren. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 14. januar 2023

Bjerkreim kommune ignorer flere naturvernlover ▲
Krav om konsekvensutredninger ved byggesaker som påvirker natur er nedfelt i Plan- og bygningsloven, Miljøinformasjonsloven og Naturmangfoldloven. Samtidig har vi forpliktet oss til å følge den europeiske flaggermusavtalen. I praksis betyr dette at ved en større del av byggesakene som godkjennes i kommunen, skal det stilles krav til konsekvensutredninger på natur. Dette inkluderer bl.a. ved oppføring av nybygg inklusiv vindmøller, samt veibygging. Flaggermus skal alltid være en del av denne pakka.
      NIFF har i 2022 undersøkt hvorvidt kommunene følger opp sine juridiske forpliktelser når det gjelder flaggermus. Et svar fra kommunalsjef for landbruk, miljø og teknikk (dvs. teknisk sjef), Kristian Nomedal i Bjerkreim kommune, sier at de aldri har gjennomført noen lovforpliktet konsekvensutredning på flaggermus de siste 25 årene.
      Kommunen har allerede en vindpark med 70 vindmøller. Byggestart var i 2017. Ifølge kommunen er det ikke utført konsekvensutredninger på flaggermus. Bjerkreim ligger på sørvestlandet som er et viktig område for trekkende og overvintrende flaggermus.

Lørdag 7. januar 2023

Vinteraktive flaggermus ▲
Tidligere trodde forskerne at flaggermus var innaktive om vinteren. Aktiviteten av jaktende flaggermus reflekterer utetemperaturen. Er det for kaldt (under 6ºC) er det nesten ingen aktive insekter. Men enkelte kvelder kan det bli varmt nok, og denne varmen når insektene, særlig i områder det ikke er snødekke. Også sørvendte skråninger kan samle solvarme og avgi varme tidlig på kvelden.
      Men for at flaggermusene skal kunne følge med på været, må den delvis være eksponert selv. Dyr som gjemmer seg under jorden (grotter, gruver mm.) har ingen forutsetning for å vite om det er mildt ute en kveld. Det har derimot de treboende overvintrerne som også kan bruke bygninger. Dette er arter som ofte benytter områder som er snøfritt hele vinteren, og hvor de kan fly ut for å drikke. Slike arter er alle våre pipistreller, langørene, barbastellen og aftenseilerne.
      Studier i Europa har vist at pipistrellene kan fly ute for å finne føde i vintermånedene desember, januar og februar. Selv om antallet er mye lavere enn om sommeren. Men andre arter kan også være aktive hvis kvelden er mild nok.
      Vinteraktive flaggermus er aldri tidligere studert i Skandinavia. Men på årets første dag ble det i Skåne registrert aktivitet hos både i januar ble pygmépipistrell (1 registrering) og brunaftenseiler (5 registreringer). Det er Rune Gerell og Karin G. Lundberg som har gjort registreringene med en ultralyddetektor. Observasjonene er gjort i en hage ved Tågratorp i Sjöbo og dreier seg om jaktaktaktivitet.

Foto: Kjetil Rolseth.

Søndag 1. januar 2023

Et helt direktorat innmeldt som medlemmer i NIFF ▲
For organisasjonens del har vi stadig økede begrensninger og selvråderett. Enkelte norske medlemmer, og alle svenske og danske medlemmer har ikke muligheten til å søke om prosjektmidler som skal brukes i Norge. Det er nemlig ikke mulig å søke uten BankId. Samtidig kan vi ikke rapportere inn prosjekter heller. BankId er knyttet til privatpersoner og ikke organisasjonen. Den som bruker BankId’en vil bli registrert og gjort ansvarlig, selv om det er en annen medlem som gjør dette. Et annet eksempel er en varsling til Rissa kommune om brudd på dyrevelferdsloven resulterte i ingen svar. De sendte svaret til en tredjepart som var Altinn ved Brønnøysundsregistrene. Altinn hadde da ingen rutiner for å videresende svaret fra kommunen, som medførte at vi aldri fikk et svar.
      Det var Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), gjennom tidligere politidirektør Ingelin Christine Killengren (født 12.11.1947), som startet prosessen med å digitalisere Norge. Prosessen har ikke tatt hensyn for at en større del av befolkningen delvis eller helt ikke kan bruke digitale plattformer. Derimot blir digitaliseringen påtvunget alle borgere, der de som faller utenfor ikke får hjelp. Samtidig tas det antagelser, uten borgeres samtykke, om at folk godtar stadig økende digitalisering.
      Som en protest mot dette har vi valgt å tvangsinnmelde alle de 374 ansatte i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). Det er dette direktoratet som har størst ansvar og skyld i digitaliseringen, og vi mener det er riktig at de får smake sin egen medisin. Dette er også i tråd med Regjeringens praksis og statsforvaltere som NAV, Skattedirektoratet og andre der disse tar beslutninger uten at borgerne selv spørres om beslutninger som direkte påvirker dem.
      Innmeldingen ble registrert 30. desember 2022, og ihht foreningens vedtektene må de skriftelig (ikke digitalt) melde seg ut hvis de ikke ønsker å være medlem. Kun medlemmer som er à jour kan melde seg ut. Dette betyr at de også må betale medlemskontingent for 2023 før dette kan bli aktuelt.

Bilde.

Lørdag 24. desember 2022

Telenor forstyrrer oppholdssted for grå skimmelflaggermus på Romsås ▲
For noen dager siden fikk vi en telefon fra Magne Botten Gustavsen som arbeider hos Smart Elektro. Han arbeidet med å skifte ut noen strømledninger i Televerkets bygg (Telenor) som ligger ved siden av Røverkollen på Romsås i Oslo. Han hadde funnet flaggermusekskrementer i hulrommene der ledningen trekkes igjennom og var bekymret for smitte. Det ble opplyst at det er ingen smitterisiko forbundet med ekskrementene, men at Romsås har en stor bestand av høstspillende grå skimmelflaggermus som benytter hulrom i bygningene. At det er funnet ekskrementer indikerer at de plassene som elektrikeren trekker ledninger kan innholde flaggermus. Det ble derfor bedt om at han er aktsom ved sitt arbeide for ikke å skade dyrene. Men han var lite mottakelig for dette, da han mente det ikke var noen flaggermus der. Dette fordi han ikke hadde sett noen ved de partiene han hadde undersøkt.
      På denne årstiden kan flaggermusene være i dvale. Hvis en skal gjennomføre arbeid på steder der det er risiko for overvintrende flaggermus, er det viktig å ringe oss om råd. Hvis det ikke forsøkes å ta hensyn, risikerer en å bryte loven.

Romsåsen i Oslo. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 17. desember 2022

NIFF fått egen bankkonto igjen ▲
I 2020 mistet vi vår bankkonto i Aurskog Sparebank fordi vi kritiserte banken for at erklæringen de ønsket vi skulle signere (som benytter Hvitvaskingsloven som påskudd), også kalt Quisling-erklæringen, er brudd på Grunnlovens § 102 om fri kommunikasjon.
      Det viser seg at bankene generelt er lite villig til å åpne en foreningskonto som har liten omsetning. Selv sparebankene ønsker høy profitt og velger å avvise små foreninger. Dette til tross for at foreningen dekker sparebankens kommune, og sparebanken gir tilskudd til lokale foreninger. Det benyttes pressmidler som at disponenthaver må bli totalkunde banken. Dette er selvfølgelig utpressing og uholdbart.
      Typisk saboterer bankene ved å ikke besvare henvendelsene, ignorere dem eller sørge for at saken tar måneder mellom hver henvendelse. Vi har forsøkt å åpne konto i Blaker Sparebank, Høland & Setskog Sparebank, Askim & Spydeberg Sparebank.
      Nå har vi fått konto i DnB, som er Norges mest ustabile bank. Den er statseid, og et resultat av en rekke fusjoneringer fra bl.a. Postgiro/Postbanken, Den norske Creditbank, Bergen Bank og Sparebank NOR.

Lørdag 10. desember 2022

Ny inspirasjonsbok publisert av tidligere NIFF medlem Jens Rydell ▲
En ny håndbok om flaggermusenes økologi er nå ferdig for utsendelse. Boka har vært under utarbeiding en tid, men blir tilgjengelig på markedet til neste år. Det er Exetor-baserte firmaet Pelagic Publishing som lanserer boka «A miscellany of bats», på vegne av Fenton og avdøde svenske forskeren Rydell.
      Melville Brock Fenton er æredsprofessor ved Waterloo Universitetet i Ontario, Canada. Jens Rydell var forsker og fotograf knyttet til Lunds Universitet i Skåne. Begge forfattere har doktorgrad på flaggermus, med en livslang hengivenhet til faget.
      Boka er nå ferdig trykt, og vil være tilgjengelig fra 10. januar neste år. Kostnaden er på 30 britiske pund. Boka har fått tildelt ISBN number 978-1-78427-294-4.
      Vi har mottatt et eksemplar av boka som vil bli beskrevet i Fennoscandian Bats og Gudnjoloddi.

Lørdag 3. desember 2022

Byggeprosjekt ved Mosvangen ignorerer flaggermus ▲
Stavanger kommune har tildelt Multiconsult og LINK Arkitektur ansvaret for å planlegge utviklingen av Poppeltunet på Mosvangen ved Mosvatnet. Ifølge LINK skal prosjektet ha høye ambisjoner om miljøriktig bærekraft. I lys av dette ringte Leila Sunniva Berg fra Multiconsult for å høre om de kunne henge opp flaggermuskasser, og således kunne ta hensyn til flaggermusene. Det ble opplyst om at kasser har ingen reell effekt overfor flaggermus da de sjelden bruker kasser og uansett har mange alternative steder å være.
      Det ble foreslått å integrere løsninger i bygningene som var miljøvennlige overfor flaggermus. Dette kan være innebygde oppholdsteder i husets ytre skall, samt ta hensyn til valg av materiale i tak, slik at disse ikke skader flaggermus. Også utearealene kunne bedres ved valg av trær, samt ta hensyn til eksisterende trær under byggearbeidet. Imidlertid viste det seg at det var for sent å integrere løsninger i planarbeidet. Hun håpet at oppføring av spesialkasser for flaggermus ville kunne kompensere for at de ikke hadde tatt hensyn til flaggermus under planleggingen av Poppeltunet.

Poppeltunet skal bygges på andre siden av Mosvatnet, uten at lovpålagte hensyn er tatt. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 19. november 2022

Mangeårig flaggermusutstilling ved Mønsted kalkgruber stjålet ▲
Den 26. februar 2006 fikk stiftelsen overlevert sju utstoppede dyr som skulle brukes i deres utstilling. Dette inkluderte fire flaggermus som alle var fra Danmark. Ei brandtflaggermus (skogmusøre), vannflaggermus (vannmusøre), sørflaggermus (sørserotine) og frynseflaggermus (frynsemusøre) var blant dyrene. Dyrene var utleid vederlagsfritt, som en del av samarbeidet mellom stiftelsen og NIFF. Dyrene regnes som uerstatlige, spesielt frynseflaggermusa. Dette var et eksemplar kjøpt fra en taksidermist i Aalborg, og var ringmerket i 1971. Dette eksemplaret representerer trolig det eldste funnet av arten i verden.
      Ved besøk hos Mønsted kalkgruber i august viste det seg at den gamle utstillingen var skiftet ut. En mangeårig ansatt kunne ikke fortelle hva som var skjedd med våre utleide dyr.
      Den gamle bestyrer Per Bugge Vegger gikk av med pensjon 1. mai 2019, etter 21 års drift med stiftelsen ved gruvene. Siden har det vært to nye bestyrere, og to av de tre opprinnelige ansatte har sluttet grunnet interne problemer. Dagens stiftelse er et nytt opprettet for å overkjøre den gamle.
      De utstoppede dyrene er individuelt merket og registrert hos Naturstyrelsen i Danmark. Det er derfor ikke mulig for «nye eiere» å si at dyrene tilhører dem. Kontrakten sier at dyrene skal returneres rettmessig eier som er NIFF. Foreningen avventer en avklaring fra den nyeste stiftelsen.

De utstoppede flaggermusene ved Mønsted kalkgruber har unik historisk verdi. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 12. november 2022

Flaggermusverksted ved Nasjonalmuseet for kunst ▲
NIFF var invitert til å delta på et skyggeverksted ved vår største nasjonalmuseum som nettopp ble åpnet på Vestbanen. Arrangementet ble holdt søndag 30. oktober, i forbindelse med Halloween-helga.
      NIFF hadde en sammensatt utstilling på et dob­beltbord langsmed veggen. Her ble det vist fram fag- og skjønnlitteratur, egne publikasjoner, flaggermuskosedyr, ultralydsdetektorer, en utstoppet flaggermus, og fem eksempler på flaggermuskasser.
      Det var allerede kø når vi åpnet dørene kl. 1200. Det var en jevn strøm med barn og voksne da det jevnt over var alltid rundt 50 mennesker i lokalene. Dørene stengte kl. 1600. Anslagsvis har det vært rundt 400 mennesker innom verkstedet.

Flaggermusverksted ved Nasjonalmuseet for kunst. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 29. oktober 2022

Utterslev Mose er muligens Skandinavias rikeste flaggermuslokalitet ▲
Utterslev Mose utgjør et ca 3 km² stort område bestående av fire sjøer med flere småøyer og mye sumpvegetasjon. Området er tilrettelagt for folk da det meste av landområdene som grenser ned mot sjøene er omgjort til parkområder. Arealene var opprinnelig en myr som var knyttet til Københavns forsvarslinje Vestvollen, som strekker seg fra Utterslev Mose og ned til Køge Bukt.
      Sjøene er næringsrike og kjent for sitt rike fuglefauna. I år 2000 ble området fredet. Det er også registrert en rik flaggermusfauna i området. Høy produksjon av insekter gjør arealene viktige som furasjeringsområde. Arter som brunaftenseiler, sørserotine, grå skimmelflaggermus, vannmusøre, pygmé-, bånd-, og troldpipistrell er alle registrert her.
      Sommeren 2022 foretok NIFF registreringer gjennom flere dager i området. Passive detektorer ble utplassert ved alle de fire sjøene, og det ble foretatt transekter rundt de tre største sjøene. Resultatet kan ses i neste nummer av Gudnjoloddi. Vi har også laget en egen web-side.

Utterslev Mose i København. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 22. oktober 2022

Stengte riksgrenser under korona-pandemien var ulovlig ▲
Under Covid-19 pandemien innførte den norske regjering innreiserestriksjoner hvor en rekke lokalveier var stengt mot innreise til Norge. De som ble tatt for dette ble dømt på stedet av politiet. Straffen var 15.000 kroner, eller fengselstraff. Enkelte grupper hadde lov til å passere grensen, men det var hele tiden uklart om hvem dette gjalt, og for hvilket grenseveier. Håndhevelsen av reglene var i praksis individuell, avhengig av den enkelte politimann, toller eller soldat sin tolkning av reglene og den reisendes dokumentasjon.
      NIFF ble stanset i en slik kontroll og fikk 15.000 kroner i straff. Vi har ikke vedtatt boten, som ble gitt i forbindelse med et opparbeidet biltransekt mellom Romerike og vestre Värmland.
      Nå viser det seg at politiets praksis med stans og bøtelegging på grensen var ulovlig. Eidsivating lagmannsrett konstanterte den 14. september (dom LE-2022-68294) at politiet brøt loven fra 16. november 2020. Schengen-avtalen Norge har inngått krever bevegelsesfrihet innen sitt område. Midlertidig stenging av grensen kan kun gjøres for maksimalt 6 måneder. Norge hadde de fleste grensepasseringene stengt under praktisk talt hele pandemiens to år.

Under større del av pandemien var de lokale veien helt stengt for kryssing. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 15. oktober 2022

Ny flaggermusart i Arktis ▲
Den 3. oktober ble det registrert ei brunaftenseiler rett ved Målselva i Øverbygd i Indre Troms. Den ble funnet hengende på et trillebårhjul av beboer Laila Solberg. Fire dager senere ble den kontrollert av en forsker fra Universitetet i Tromsø. Da var den død. Hvor lenge flaggermusa har vært død, og når den først dukket opp er ukjent.
      Området hvor flaggermusa ble funnet ligger nord for Polarsirkelen. Det finnes en liten bestand av nordserotine i dette området, som sammen med Pasvik innehar den nordligste forekomsten av nordserotine i verden.
      Brunaftenseiler er kjent for å fly lange avstander da dette er en trekkende art. Nordligste bestand i Norge finnes ved Kongsvinger, men enkeltfunn er gjort så langt nord som til Tynset i Hedmark. Første og eneste funn av arten der et levende dyr er kontrollert i hånden, er fra Finnøy i Ryfylket.
      Mer om funnet og flaggermus i Arktis blir å finne i neste nummer av Leðrblaka Express og Gudnjoloddi.

Brunaftenseiler. Foto: François Schwaab.

Tirsdag 4. oktober 2022

Postverket, en skam for Norge ▲
I år 2000 var Postverket kanskje på sitt største når det gjaldt kapasitet, dekningsgrad, effektivitet og integritet. Siden da har Postverket omstrukturert seg kraftig for å bli mer effektiv og lønnsom. Et av de første trekkene var når de kjøpte opp en rekke firmaer og la dem under navnet Bring. Siden da har Postverket drevet Bring og Posten Norge som to parallelle bedrifter under samme konsern.
      Dog har det gått nedover for Postverket de siste 20 årene. Nesten alle postkontorer er lagt ned, Postgiro (senere Postbanken) er forduftet, frimerkene har ingen funksjon lengre, og budbærere leverer posten to eller tre ganger i uka. Tidligere ble den levert 6 dager hver uke.
      NIFF fikk i sommer tilsendt en bok som alminnelig brevpost fra England. Den ble sendt 4. juli, men kom ikke fram før 26. august. Forsendelsen ble etterlyst og leverandør sendte ny bok før den første ankom. Denne ble sendt 22. august, og var framme 4. oktober. I "gamle dager" tok en slik forsendelse 3-5 dager. Nå tok det henholdsvis 43 og 52 dager. Posten Norge (tidligere Postverket) kaller dette effektivitet. Jeg tipper Royal Mail har lagt seg i en lignende posisjon.

Lørdag 24. september 2022

Fenologistudier utsatt til våren ▲
De passive detektorene NIFF benytter i fenologistudiene er over flere år blitt slitt ut. Det er viktig at disse fungerer optimalt og at opptakene (mikrofonenes følsomhet) er sammenlignbare både i løpet av sesongen og mellom sesongene. Dette betyr at de trenger regelmessige servicekontroller der mikrofonene også oppgraderes etter behov. Vi fikk endelig nok midler til å utføre dette arbeidet. Detektorene skal således kunne benyttes når vårsesongen starter.

En AnaBat Swift ved Leira.
Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 17. september 2022

Zero Crossing er fortsatt overlegen overfor Full Spectrum ▲
I begynnelsen av 2000-tallet utviklet Chris Corben, i samarbeid med Titley Scientific, en passiv detektor for å registrere flaggermusenes aktivitet gjennom deres lyder. Dengang var batterienes levetid og SD kortets langringskapasitet en sterk begrensende faktor for hvor lenge detektorene kunne gjøre opptak uten tilsyn. Full Spektrum lagrer mye unødvendig informasjon som raskt fyller opp kortet og tømmer batteriene. For å overkomme dette problemet, utviklet Cris Corben en detektor som registrerte Zero Crossing (ZC). Dette er en enklere metode i å samle lyddata, og krever praktisk talt ingen plass for data. Med en enklere metode for lydregistrering, var det ikke behov for så mye energi (batterikapasitet).
      Dog, er det mange europeiske forskere som ikke aksepterer Zero Crossing som en fullgod teknologi ved identifisering av flaggermusenes ultralyd. Men ved utvikling av nye detektorer og analyseprogram, er både Full Spectrum (FS) og Zero Crossing (ZC) inkludert. Dette er rett og slett for å fange opp hele markedet. Men tendensen er at Zero Crossing kan fases ut over tid.
      I august og september ble det gjennomført konsekvensutredninger ved flere vindmølleprosjekt i Danmark. Da ble det åpenbart at Zero Crossing fortsatt er fullt overlegent overfor Full Spectrum når ultralydene skal registreres over flere netter. Allerede etter tredje natt, med 30 timers drift, var flere SD kort fulle. Dette viser at ZC vil fortsette å være overlegent i mange år fortsatt. Dessuten er ZC den underliggende teknologien som benyttes ved automatiske identifiseringsprogrammer, slik som Wildlife Acoustics sitt dataprogram Kaleidoscope.

Chris Corben utviklet detektoren med Zero Crossing. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 10. september 2022

Høstspillende grå skimmelflaggermus starter nå ▲
Denne arten jakter om sommeren insekter over innsjøer, for deretter å trekke inn til byene om høsten hvor de har sitt kurtisespill og etter hvert overvintrer. Under paringstiden om høsten utfører de en spillflukt der lyden er hørbar for folk flest under 55 år. Høye bygningskonstruksjoner er deres møteplass. Dette er høyblokker, industribygg, siloer, kirker, steinbrudd eller naturlige klipper som har en minstehøyde som tilsvarer 9 etasjer.
      Artens kjerneområde ligger i sørlige Skandinavia, syd for linjen Oslo-Stockholm. Dette inkluderer også byene Aarhus og København. Men den er også funnet flere steder i Nord-Tyskland. I resten av Europa har arten en flekkvis utbredelse. Imidlertid, artens begrensede forekomst mange steder, skyldes heller manglende kartlegging enn den reelle utbredelsen.
      Høstsesongen starter i september og varer til Jul hvis været tillater. Deres kurtisespill kan observeres ved temperaturer ned til 0ºC, også når landskapet er dekket med snø! Arten er funnet så langt syd som Sveits og Slovenia, og trekkende individer er registrert i Pyreneene. De siste årtier er arten rapportert årlig fra flaggermusmottak i det sydlige England.
      Mer informasjon om artens aktivitet om høsten kan leses på vår prosjektside fra bydelen Romsås i Oslo, samt vår europeiske web-side.

Grå skimmelflaggermus. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 3. september 2022

Høsten er i anmarsj, og vi starter fenologistudiene ▲
Om høsten forsvinner flaggermusene gradvis for å gå i dvale. Også noen arter trekker. Men denne endringen skjer gradvis men hurtig, avhengig av insekttilgangen. Det kan fortsatt være mildt, men insektene forsvinner uansett i påvente av kulden som kan komme når som helst. Dette betyr at flaggermusene også forsvinner. De fleste går i dvale der de lever om sommeren, men noen trekker også til Götaland, Danmark eller Ryfylke. Her er vintertemperaturen høy nok til at kan gå i dvale i hule trær eller andre mer eksponerte steder. Insektene er også aktive i disse områdene lengre ut på høsten. Så når flaggermusene forsvinner fra Østlandet eller Svealand, er de fortsatt aktive på Sjælland, Skåne og Sønderjylland.
      Våre fenologisider for høsten 2022 er nå satt opp, og vi ønsker at folk skal sende inn sine observasjoner så vi kan følge hvordan flaggermusaktiviteten om høsten gradvis endrer seg. Det er morsomt for folk å følge med endringene, og kunnskapen er viktig i flaggermusforskningen.

Bogstadvannet med Bogstad besøksgård i Oslo. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 27. august 2022

Norway Grant projekt stanser fenologistudier til NIFF ▲
NIFF har i en årrekke samarbeidet med Norske Naturveiledere (Naturopa) der vi har benyttet felles utstyr samt hatt delt kontor. Naturopa utfører en rekke oppdrag knyttet til flaggermus som samtidig finansierer deres ideelle arbeide. Først var de registrert som en stiftelse, men utgjør idag en privat forening med den samme målsetningen.
      Naturopa fikk i august 2021 bevilget et Norway Grant prosjekt fra EFTA. Prosjektet involverte en polsk kommune (Piaseczyński powiat) som fungerer som prosjektansvarlig. Inntektene fra dette prosjektet var integrert i Naturopa sitt budsjett for høsten 2021 og våren 2022. Dette inkluderte service og oppgradering av våre passive detektorer. Imidlertid har ikke den polske kommunen imøtekommet sine forpliktelser i prosjektet, og utestående prosjektmidler er fortsatt ikke mottatt et år etter at prosjektet startet. Dette har medført at nødvendig vedlikehold av vårt utstyr er uteblitt, og således ikke var tilgjengelig for årets fenologistudier.

En AnaBat Swift ved Østensøvannet i Oslo. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 20. august 2022

Ny bok om flaggermusenes sosiale lyder ▲
Pelagic Publishing har denne sommeren publisert den andre utgaven av boka Social Calls of the Bats of Brittain and Ireland. Boka er en utvidet og oppdatert versjon av første utgave som ble publisert for 8 år siden. Den over 300-sider boka, som er skrevet av Neil Middleton, Andrew Froud og Keith French, beskriver sosiale lyder til 23 flaggermusarter. Dette inkluderer alle fastboende og regulære flaggermusarter funnet i Storbritania og Irland. I praksis inkluderer dette de fleste artene som finnes i sentral- og Nord-Europa. Boka presenterer dagsaktuell kunnskap, gjennom bl.a. 280 figurer or 61 tabeller. Et lydbibliotek er gjort tilgjengelig for nedlasting på www, der lydene samtidig er markert i teksten som referanse.
      NIFF har bidratt med å oppdadere boka. Mye av kunnskapen på grå skimmelflaggermus som vi har samlet fra prosjektet ved Romsåsen bydel i Oslo er tatt med i boka. Vår Leif Gjerde var i London i 2016 og Edinburgh i 2018 for å fortelle om prosjektet på Romsås ved et seminar som forfatterne av boka organiserte. Denne kunnskapen er også inkludert i boka.
      Boka er en forutsetning for enhver seriøs person som arbeider med flaggermusenes lyder gjennom sitt arbeide. En fullstendig bokanmeldelse vil bli inkludert i desember.nummeret av Fennoscandian Bats.

Lørdag 13. august 2022

Albino flaggermus funnet i Sveits ▲
Fargemutasjoner der dyr får ensidig farge forekommer. Albinisme er den mest kjente formen, og er en mutasjon som kan forekomme uansett farge arten ellers måtte ha. Av Jordas rundt 1400 flaggermusarter, har det forekommet albinisme hos rundt 40 av disse artene.
      Nå rapporteres det om en albino flaggermus som flaggermusmottaket i Zürich zoologiske hage 12. juli. Dyret som trolig er en ung pipistrell, ble først registrert hos ParkVets i den sveitsiske byen Goldau.
Kilde: Bat-News 07/2022, Nyhetsbrev fra Stiftung Fledermausschutz

En koloni med arten Actophylla alba fotografert i Tortuguero National Park, Costa Rica. Fotografs pseudonym: Leyo. Kilde: Wikipedia.

Lørdag 6. august 2022

Flaggermus ved gatelys ▲
Fra slutten av juli måned begynner det å samle seg altmer insekter ved lyskilder. Det er spesielt de hvite lysene som tiltrekker insekter. Der det er mye insekter finner vi også flaggermus. Derfor finner vi på sensommeren og høsten flaggermusarter som nordserotine og pygmépipistrell jaktende ved gatelys. Vi kan finne de i lysstrålen, men også umiddelbart utenfor. Dette er et fenomen som har vært kjent i mange år blant flaggermusforskere. Imidlertid er dyrene vanskelig å artsbestemme da deres ultralyd har en utypisk og høy rytme. Det har også vært argumentert at disse gatelysene utgjør en trussel mot enkelte insektarter. Men uansett så blir de fleste gatelysene med tiden erstattet av LED-lys. Hvordan disse lysene påvirker eller tiltrekker insekter er noe som det er studert mye på de siste årene.
      Vil du lære mer om flaggermus har vi en rekke publikasjoner og tidsskrifter som du har tilgang til hvis du melder deg inn i foreningen.

Lørdag 30. juli 2022

Flaggermusungene er ute og flyr ▲
Igår inspiserte vi en koloni med skjegg-/skogmusøre på Nesodden. Det viste seg at ungene hadde ferdig utviklede vinger, og derfor nå er flyvedyktige. Det varierer fra art til art når de blir flyvedyktige, men også fra år til år og mellom regioner. En må regne med at flaggermus i Oslo-området og sørover (Svealand, Götaland, Danmark og de baltiske øyene) nå kan fly, og er således i ferd med å forlate sine oppholdssteder.
      Under sommeren får vi hyppig meldinger om flaggermusunger som har forvillet seg og trenger hjelp. Generelt tror de fleste at dette dreier seg om unger fordi de er så små. Men de fleste flaggermus er små. Ved innsending av fotografier kan vi for det meste se om de er unger eller voksne, og ofte hvilken art de tilhører.
      Informasjonen vi får fra publikum er viktig for å følge med på årets sesong, og når de starter og avslutter med ungepass. Dette brukes videre i vårt arbeide. For å kunne betjene alle som ringer er vi nødt til å være effektive ved samtalene. Ellers har vi ikke tid til å følge opp alle. Så vi trenger informasjon om navn på innringer, adresse til der flaggermusa ble funnet, og noen bilder. Vi benytter ikke MMS, så informasjonen må sendes på e-post.
      Alle som har en flaggermuskoloni kan bli faddere. Dette innebærer at vi får informasjon om kolonien, samtidig som fadderen lærer mer om flaggermus.

Her har vi en musøre fra Nesodden som nettopp hat lært å fly. Foto: Leif Yngve Gjerde.
 

Lørdag 23. juli 2022

Stormusøre ny svensk flaggermusart i spredning ▲
Stormusøre ble funnet første gang i Sverige i februar 1985 da ett individ ble funnet på en overvintringslokalitet i Fyledalen i Skåne av Rune Gerell og Karin G. Lundberg. Arten har aldri eksistert i nåværende Danmark eller Finland. Arten er også borte fra de nordligste stedene i Tyskland.
      Men nå synes arten å dukke opp i Sverige flere steder. Årlige observasjoner siden 2014 indikerer at arten er i frammarsj da den observeres stadig ved nye lokaliteter. Om dette er en reell spredning, eller at flaggermusforskerne har blitt flinkere og mer ivrig er ikke kjent. Men arten synes nå å ha en fast bestand i Skåne og nærliggende områder hvor den til nå er registrert rundt 60 ganger.

Stormusøre (Myotis myotis). Foto: François Schwaab.

Lørdag 16. juli 2022

Mosvatnet i Stavanger: Et flaggermuseldorado under trussel ▲
Mosvatnet i Stavanger har lenge vært kjent for sine flaggermus. Det store grunne og næringsrike vannet gir gode muligheter for sultne flaggermus. Fire arter er registrert her, men det forventes at ytterligere 5 arter vil dukke opp ettersom vannet blir bedre undersøkt. Det kan nevnes at båndpipistrell ble registrert som ny for Norge, nettopp her.
      Vannet ligger i Stavanger, omgitt av tett bebyggelse, motorveier og lokalveier. Det er et stadig press på å bygge nærmere vannet, slik at parkarealet som omgir vannet stadig blir redusert.
      Vi har laget en egen web-side om flaggermus ved Mosvatnet. Den var tilgjengelig fra 26. juni 2022.

Her ble båndpipistrell registrert før arealet ble bebygd. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 9. juli 2022

Konsekvensutredninger er offentlige etter Miljøinformasjonsloven ▲
I Danmark og tildels Sverige er det alt flere kommuner og selskaper som følger plikten til å utføre konsekvensutredninger ved utbygging av områder. Dette kan være planlegging av veier, industriområder eller bygging av vindturbiner. Men særlig selskapene har en tendens til å holde disse rapportene unna det offentlige lys.
      Utredninger av denne typen er som følge av en offentlig godkjenningsprosess, og skal være tilgjengelige. Samtidig påpeker konvensjonen om Miljøinformasjon (implementert i lovverket i Norge, Sverige og Danmark) at disse rapportene skal være å få tak i. Videre finnes det i alle de skandinaviske land en pliktavleveringslov der alle publikasjoner skal avleveres til Staten. I Norge er dette Nasjonalbiblioteket i Rana (tidligere Universitetsbiblioteket) som arkiverer «pliktavleveringen». I Danmark er det det Kongelige Bibliotek i København som behandler «pligtafleveringen», mens i Sverige er det Kungliga biblioteket i Stockholm  som tar imot «pliktleverans».

Lørdag 25. juni 2022

Trollpipistrell fløy fra Russland til Genèvesjøen på 63 dager ▲
Trollpipistrell er kjent for trekke lange avstander i Europa. Den trekker over Nordsjøen mellom Skandinavia og Skottland, men også mellom Estland og Nederland. Det er lite kjent hvordan den velger sin trekkrute. Mest naturlig er det om den følger landskapselementer som kystlinjer og elver.
      Denne arten regnes som den lengst-trekkende arten i Europa, og det kommer stadig rapporter om merkede dyr som er gjenfunnet etter lange avstander. I april ble det publisert en Russisk artikkel der en trollpipistrell, som var merket i Borok i det nordvestlige Russland, ble gjenfunnet i landsbyen Lully på den franske siden av Genèvesjøen. Den hadde da tilbakelagt en strekning på 2.486 km, forutsatt at den fløy i en rett linje. En må imidlertid anta at den har fulgt landskapet, noe som trolig medfører en flyvestrekning på over 3.000 km! Dette er nok verdensrekord på langtflyvende flaggermus.
      Flaggermusa som ble funnet var en et år gammel hunn som ble merket 25. juli 2009. Den ble gjenfunnet 26. september samme år. Da hadde det bare gått 63 dager. Så flaggermusa må ha flydd 4-5 mil hver natt.

En  trollpipistrell funnet på Ulaplattformen i Nordsjøen, mellom Norge og Skottland. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 11. juni 2022

Jens Rydell med ny bok om flaggermus ▲
Den 26. juli har det engelske forlaget Pelagic Publishing planer om å lansere deres nye bok «A miscellany of bats». Den er skrevet av kanadieren M. Brock Fenton og svensken Jens Rydell.
      Melville Brock Fenton er æredsprofessor ved University i Waterloo den kanadiske delstaten Ontario. Jens Rydell var fotograf og flaggermusforsker ved Lunds Universitet i Sverige. Begge forfatterne har doktorgrader i flaggermus, samt e livslangt engasjement i forskningen av denne dyregruppen.
      Foreløpig deler Pelagic lite informasjon om deres nye bok. Den skal visst nok dekke alle aspekter ved flaggermusenes biodiversitet, økologi og deres biologi.
      Boka planlegges å bli lansert den 26. juli, og vil koste rundt 30 engelske pund. Boka blir tilgjengelig i papirutgave. Dog er det ennå ikke opplyst om sidetall eller format. Den har fått tildelt ISBN number is 978-1-78427-294-4.

Lørdag 4. juni 2022

Barselstuene er under etablering ▲
På denne tiden av året blir koloniene etablert. Det er her hunnene samler seg for å føde sin unge. Forskjellige arter benytter forskjellige miljøer, men generelt der det er mye varme. De fleste artene benytter bygninger som gir gode muligheter for skjul, beskyttelse og varme. Det er gjerne lokalområdets beste lokalitet som blir bebodd, mens nesten alle andre hus står tomme.
      Flaggermus gjør ikke skade der de holder til, men noen praktiske problemer kan følge. De fleste tilfellene lever flaggermusene side om side med de menneskelige beboerne, uten at de blir oppdaget.

En koloni med nordserotine i Sør-Trøndelag 2013. Foto: Leif Yngve Gjerde.
 

Lørdag 28. mai 2022

Alle rapporter om flaggermus i offentlig forvaltning skal nå registreres ▲
NIFF arbeider nå med å få registrert alle rapporter der forvaltningen er oppdragsgiver, eller de har stillet krav om kartlegging av flaggermus. Slik kartlegging kan gjennomføres i forbindelse med konsekvensutredninger utløst av Plan- og bygningsloven, eller være nødvendig som grunnlag for kommuneplanen.
      Rapportene skal inngå i vår bibliografi på flaggermuslitteratur i Skandinavia, men er også en viktig kilde til dyrenes utbredelse og forekomst. Videre vil vi også få undersøkt hvorvidt Naturmangfoldloven, Miljøinformasjonsloven og Plan- og bygningsloven følges opp i kommunene.
      Alle de 356 kommunene i Norge, 290 i Sverige og 98 i Danmark er inkludert i undersøkelsen.

Lørdag 21. mai 2022

Nå dukker flaggermusene opp i sommermørket ▲
Mai er måneden flaggermusene begynner sin normale jaktaktivitet for å finne flygende insekter. Tidlig i sommersesongen (mai og juni) synes våtmarksområder å være særlig viktige. Insektene dukker ofte opp her før ellers på landsjorda. Mange insektarter overvintrer som larver og pupper i vannet, og kan dukke opp så snart isen går på vannet. Dette skjer gjerne senere på landjorda.
      Nattetemperaturen har stor betydning for insektaktiviteten. Først når temperaturen kryper over 6 grader, vil det være nok insekter for at flaggermusene bryr seg om å jakte. Men det er først når temperaturen øker over 10 grader at insektaktiviteten er på topp. Om våren vil det derfor være best å finne flaggermus nær vann, og i begynnelsen av kvelden når lufttemperaturen er på sitt høyeste.

Langøreflaggermus. Foto: Francois Schwaab.
 

Lørdag 14. mai 2022

NIFF skjerper kontrollen på vindkraftverk ▲
Det finnes klare og strenge regler for konsekvensutredninger av flaggermus i forbindelse med bygging av vindmøller. Dette er nedfelt i den europeiske flaggermusavtalen, Miljøinformasjonsloven, Naturmangfoldloven og Plan- og bygningsloven. Men det slurves på alle fronter.
      Eier av vindkraftverk, kommunen og NVE (konsesjonsgiver) slurver alle med å imøtekomme reglene. Denne praksisen er grov og utbredt.
      Nå arbeider NIFF med å eksponere brudd på reglene. Alle de aktører og personer som bryter reglene skal nå eksponeres.

Foto: Leif Yngve Gjerde

Lørdag 7. mai 2022

Flaggermusene våkner opp av vinterdvalen ▲
Siden flaggermus er varmblodige og spiser mengder med flygende insekter, er de nødt til å gå i dvale vinterstid når føden uteblir. Det er når nattefrosten forsvinner at flaggermusaktiviteten øker og flaggermusene dukker opp i terrenget.
      Skandinavia har store forskjeller i klima, og snøen ligger fortsatt i høyden både i Norge og Sverige. Det har også vært en meget sen vår de fleste steder. Selv om mars og april var dominert med godt vær og sol, var nettene kalde med mange minusgrader. Allikevel viser det seg at dyrene forlater sine overvintringssteder i løpet av mars og begynnelsen av april. Men noen kan vente helt til mai.

Vannmusøre i Romsåsen gruver. Foto: Leif Yngve Gjerde

Lørdag 30. april 2022

Trekkende flaggermus tåler sterkere vind ▲
En nederlandsk undersøkelse viste at trollpipistrell P. nathusii er mer tolerante for sterkere vind enn båndpipistrell P. pipistrellus. Dette gjalt spesielt under høsttrekket når det var vind fra øst eller nordøst. Båndpipistrell viste ingen favorisering av denne vindretningen.
      Resultatene viser at observasjoner rundt vindmøllenes rotorer under høyere vindhastigheter dreier seg om trekkende trollpipistrell, og at det er store forskjeller i vindtolleranse mellom trekkende og stasjonære individer.

Kilde: Boonman, Martijn; Roland Vliet & Astrid Potiek. Bat activity in windfarms during high wind speed: is migration a contributing factor? Book of abstracts of oral and poster presentations of the 6th Conference on wind energy and wildlife impacts. 125 sider. Ingen ISBN.

Flyvende pipistrell. Foto: Francois Schwaab.

Lørdag 23. april 2022

Økt bruk av værdata i flaggermusforkning ▲
De siste to årene har vi samlet inn værdata i forbindelse med fenologistasjonene i Skandinavia. Dataene presenteres grafisk på våre fenologisider for perioden februar-mai, og august til oktober. Også data knyttet til kurtisespillet for grå skimmelflaggermus er samlet inn for august til desember.
      Imidlertid kan dataene brukes til mye mer. Om høsten ringer mange inn om flaggermus som er kommet på avveie. Dette skjer gjerne i første kuldeperiode når flaggermus trekker inn i bygninger for å overvintre. Også når flaggermusene dukker opp i gruvene som Mønsted, Thinbæk, Romsåsen er påvirket av utetemperaturen. Likeså når de forlater gruvene om våren. Også hvor god en sommer har vært for jaktende flaggermus kan gjenspeiles i nattetemperaturen gjennom sommeren. Med dette kan vi presentere PFN-indeksen (potential foraging nights).
      Derfor har vi nå startet å samle inn værdata for alle våre stasjoner gjennom hele året. På denne måten kan dataene benyttes til en rekke formål etter behov.

Lørdag 16. april 2022

Konferanse om vindmøller og flaggermus avsluttet ▲
Forrige uke ble 6^th Conference on Wind energy and Wildlife Impacts (CWW) avsluttet. Denne konferansen arrangeres hvert annet år, og det var nå Nederland sin tur til å arrangere den. Konferansen fokuserer på vilt som tar skade av kollisjoner med vindmøller. Særlig er fugler og flaggermus utsatt, men også annet vilt som reinsdyr er påvirket av vindmøller. De siste årene er også off-shore vindmøller blitt mer i fokus. F.eks. kan industrien påvirke viktige gyteområder for torsk.
      Mer om konferansen blir å finne i neste nummer av Leðrblaka Express og Gudnjoloddi. Enkelte av forskningsresultatene vil også bli presentert her under nyhetsklippene.

Lørdag 9. april 2022

Gruver er viktig for sjeldne flaggermusarter ▲
Grotter og gruver benyttes av mange flaggermusarter som overvintringssted. De velger kjølige og frostfrie lokaliteter med høy luftfuktighet når de går i dvale om høsten. De oppholder seg der i flere måneder fram til våren (mars, april). I Sør- og Mellom-Europa finner vi i mange grotter og gruver tusenvis av overvintrende flaggermus. Også i Danmark finner vi slike gruver (Mønsted, Daugbjerg og Thingbæk). Men i Norge, Sverige og Finland er antallene ganske små, der noen titals dyr regnes som mange. Allikevel er disse gruvene viktige. Ikke for flaggermusene, men for flaggermusforskere. Arter som vanskelig lar seg påvise sommerstid gjennom fangst eller detektorsøk, er lette å oppdage om vinteren når dyrene er i dvale og lett kan observeres på nært hold.
      Eksempler på sjeldne arter som nesten er umulig å finne sommerstid jaktende i terrenget, men dukker opp på overvintringsplassene er bøkmusøre i Skåne og barbastell i Vestfold.

Barbastell gjenoppdaget i Norge i mars 2004. Funnet ble gjort i en vanntunell. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 26. mars 2022

Vattenfall planerar att bygga vindkraft i Nordsjön ▲
I Norge har Vattenfall och det norska bolaget Seagust bildat ett samriskbolag. Via samriskbolaget kommer bolagen att bjuda på licenser i områdena Utsira Nord samt Sørlige Nordsjø II i Nordsjön. Den norska regeringen har tidigare meddelat att den planerar att bygga ny vindkraft  med kapacitet upp till 4,5 GW, bestående av såväl flytande som bottenmonterade vindkraftverk. Licensieringsprocessen väntas pågå under 2022.
      Les mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.

Lørdag 12. mars 2022

Mønsted kalkgruber udvider nuværende tællesystem med fotoidentifikation ▲
Mønsted Kalkgruber have modtaget en projektbevilling fra Miljøstyrelsens pulje «Ekstra Jagttegnsmidler 2021». Projektet startes op i 2022 og går ud på at øge vores viden om flagermusenes aktivitet ved at udvide det nuværende tællesystem med fotoidentifikation. Med den øgede overvågning håber de at kunne sætte tal på bestandene af hver enkelt af de arter Mønsted er så heldige at få besøg af i gruberne og dermed sikre en bedre overvågning og beskyttelse af vores flagermus.
      Les mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.

Over 18.000 flaggermus overvintrer i gruvene ved Mønsted i Danmark. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 5. mars 2022

Tilbakeblikk på flaggermus de siste 25 år ▲
Som jubileumsår for NIFF sitt arbeide, vil vi under nyhetsklippene vise et tilbakeblikk på saker som har vært opp de siste 25 år. Dette er også smakebiter på hva som dukker opp i jubileumsbøkene som omhandler NIFF som organisasjon, forvaltning av flaggermus i Norden og historiske begivenheter.

NIFFs treningskurs i Rogaland Arboret i 2003. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 26. februar 2022

6. CWW konferansen i Netherlands går som planlagt ▲
Den første CWW-konferansen ble arrangert i Trondhjem i løpet av mai 2011, etterfulgt av Vindval-konferansen i Stockholm i februar 2013. Begge konferansene ble fulgt av NIFF. Siden er disse konferansene blitt arrangert annet hvert år. Den ble således arrangert i Berlin i 2015, Lisboa i 2017 og Stirling i 2019. Den sjette konferansen om vindenergi og påvirkning av dyrelivet (CWW) er planlagt organisert av Bureau Waardenburg Ecology & Landscape. Den skulle egentlig ha vært arrangert i fjor, men ble utsatt på grunn av Covid-19-pandemien. Arrangementet er planlagt gjennomført i Egmond aan Zee i Nederland i perioden 4. - 8. april.
      Les mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.

Foto: .

Lørdag 19. februar 2022

Aviser spekulerer i ulovlig bildebruk ▲
Aviser har alltid et stort behov for bildemateriell for sine artikler. Så snart avisen benytter bilder fra andre enn fast ansatte, koster det dem ganske mye. Fra 1000 til flere tusen kroner for hvert bilde. Det har derfor vært praksis hos mange redaktører å bare «låne» bilder uten tillatelse. Risikoen for å bli tatt er ganske liten, og de straffes aldri rettslig. Den eneste konsekvensen er at de må betale for bildet. I praksis innebærer dette dobbel takst av bildet.
      Avisa Valdres benyttet et bilde hentet fra NIFFs nettside i forbindelse med publisering av en artikkel 13. oktober 2015 om rabies funnet på flaggermus i Valdres. Det var redaktør Ivar Brynildsen som den gang tok beslutningen om bruk av bildet. Dagens redaktør (Hilde Havro) ordnet bildeinformasjonen direkte mens NIFF var på telefon med henne. Dette kunne de ha ordnet ved en av de flere tidligere henvendelsene. Samtidig ga avisas magasin-redaktør Torbjørn Moen uttrykk for at han mente de ikke hadde gjort noe galt, til tross for at de ble tatt med buksene nede!
      Les mer om saken i neste nummer av Leðrblaka Express eller Gudnjoloddi.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert Lørdag 12. februar 2022

Norske Regjering satser på offshore vindturbiner i Nordsjøen ▲
Den 9. februar la den norske statsministeren Jonas Gahr Støre fram planen om å bygge ut Sørlige Nordsjø II med flytende vindmøller. Første fase av Sørlige Nordsjø II vil være på 1500 megawatt. Det svarer til forbruket til 460.000 husstander. Dyre løsninger med transport av energien fører til at utbyggingen blir mindre lønnsom, og derfor har Regjeringen planer om å subsidiere utbyggingen. Det anslås at de første vindmøllene vil stå klare mellom år 2025 og år 2030.
      Det er kjent med at flaggermus flyr mellom Rogaland og Skottland. Tilnærmet årlig dukker det opp flaggermus på oljeboringsplattformer i Nordsjøen, og sist ble det høsten 2019 gjort to funn av trollpipistrell på Ula-plattformen.
      Kunnskapen om trekkende flaggermus over Nordsjøen er minimal, og det er per i dag ikke utført noen konskevensutredninger i dette området. Noe som strider mot en rekke norske miljøvernlover og den europeiske flaggermusavtalen.

Offshore vindturbiner i Østersjøen, synlige fra Øresundsbroen. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert lørdag 5. februar 2022

Vinterferien med flagermussafari i Mønsted kalkgruber ▲
Neste weekend starter vinterferien i Danmark. Mønsted kalkgruber har i flere år arrangeret flagermussafari for publikum i gruberne. Gruberne er flagermusenes foretrukne vinterlogi. Hele 15.000 flagermus overvintrer i kalkgruberne.
      Hver dag i ni dage (12.-20. februar) arrangeres der tur to gange hver dag (kl. 1100 og 1400). Hver tur har en times varighed, og er begrænset med 25 personer hver tur. Mer information findes på web-siden www.monsted-kalkgruber.dk.

Flagermussafari i kalkgruben. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 29. januar 2022

Mønsted kalkgruber udvider sin kapacitet ▲
Kalkgruberne på Jylland, vest for Viborg, udvider sitt tilbud og søger tre nye sæsonmedarbejdere til sæson 2022. De sidste år har stiftelsen ved Mønsted kalkgruber udvidet med nye bygninger for publikum. Samtidig går korona-pandemien mod sit slut. Daglig leder Betina Johansen ser derfor optimistisk på fremtiden. Frist for ansøgning er senest 7. februar.

Mønsted Kalkgruber. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert lørdag 22. januar 2022

Den europeiske flaggermusavtalen markerer 30 år  ▲
Den 4. desember 1991 ble den europeiske flaggermusavtalen signert i London. Avtalen stiller en rekke krav til de nasjonale myndighetene, men er ikke effektive før de blir integrert i nasjonal lovgivning. Lovverket både i Norge og EU dekker flaggermus relativt godt. Vern av dyrene og deres kolonier finnes i lovverket, og det stilles strenge krav til konsekvensutredninger ved endret arealbruk. Men hverken nasjonal lovgivning eller den europeiske flaggermusavtalen har hatt særlig betydning for vern av flaggermus.
      For det første slurves det når naturvernlovgivning skal følges. Den største lovbryter er forvaltningen selv, der bl.a. vegvesenet slurver med sine forpliktelser. Samtidig har miljømyndighetene vært ganske passive og forsiktige med å følge opp avtalens forpliktelser. Norge har vært det skandinaviske landet som har gjort minst. En norsk oversettelse av flaggermusavtalen fantes ikke de første ti årene, og Fylkesmennenes miljøvernavdelinger hadde ikke mottatt kopi av avtalen. Det var først i 2019 at Miljødirektoratet i Norge laget en veiledning for vindkraftindustrien. Det er ennå ikke gjennomført noen konsekvensutredning på flaggermus før, under eller etter oppføring av vindmøller i Norge!
      I forbindelse med NIFFs 25 års jubileum har vi startet å lage et temahefte om de alvorligste lovbruddene som forvaltningen har stått for. Norge står på førsteplass, men også Danmark og Sverige har «sine svinn på skogen».
      Mer informasjon blir også å finne i kommende Gudnoloddi og Fennoscandian Bats.

Østerild testcenter registrerte ikke flaggermus under vårtrekket. På Skagen og Nord-Jylland er det vårtrekket som er mest interessant. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Onsdag 19. januar 2022

Vår web-side batlife.info passerer 35.000 besøkende ▲
Vår web-side batlife.info dekker informasjon om flaggermus i Europa. Sidene innholder praktisk informasjon om organisasjoner, leverandører, arrangement mm. Så langt har disse web-sidene hatt liten pågang. Dels fordi sidene er rettet mot spesielt interesserte (uinteressant for publikum), og dels fordi ikke mange har kjent til sidene. Vi har etterhvert inkludert nyhetsklipp på forsiden. Dette med ønske om at flere besøker siden mer jevnlig.
      Etter første uke av januar hadde batlife.info over 100 daglige besøk. Høyeste tall for én dag var 119 besøkende. På årsbasis blir dette 35.000 besøkende. Det regnes med at antall besøkende vil variere sterkt mellom sesonger. Samtidig vil tidspunkt for konferanser og workshops påvirke trafikken.
      De faktiske tallene for 2022 vil vise seg ved slutten av året, men web-sidene synes allerede nå å være de mest sentrale i Europa. Besøksstatistikken er et viktig styringsverktøy for hvordan sidene skal utvikles, og hva som bør prioriteres.

Lørdag 15. januar 2022

Flaggermusene er gått i dvale ▲
Januar og februar er årets kaldeste periode. Noen flaggermusarter starter å gå i dvale fra september. Arter som trekker (pipistrellene, aftenseilerne og grå skimmelflaggermus) gjør dette fra midten av august og ut oktober. Grå skimmelflaggermus har sitt høstspill til november. Når temperaturen kryper under 6 grader forsvinner insektaktiviteten. Perioder med høstfrost tar også knekken på mange insekter. Flaggermusene går derfor gradvis i dvale om høsten, avgjort av art og regionens klimatiske forhold.
      Nå er det høytid for overvintrende flaggermus. Folk snubler over disse i trappeoppganger, vedskjul og på hytta. Hvis en skrur opp varmen eller begynner å bruke et rom som har stått urørt, vil ofte flaggermusene dukke opp, hvis de allerede har funnet seg en dvaleplass hos deg. Gi oss gjerne tips om du finner flaggermus.
      Romsåsen gruver i Askim (Østfold) har i flere år studert overvintrende flaggermus. Mønsted kalkgruber på Jylland har flere tusen overvintrende flaggermus. Disse telles elektronisk hver dag for å overvåke antallet. Det er også mulig å henge opp kasser for overvintrende flaggermus. Disse kan benyttes av pipistreller og aftenseilere på Sørvestlandet, Skåne og i Danmark der vinterklimaet er over null grader.

Romsåsen gruver, februar 2021. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert lørdag 8. januar 2022

Godt Nytt År ønsker våre lesere ▲
Året 2021 hadde mange utfordringer pga Covid-19 pandemien. Utsatte konferanser fra 2020 var planlagt for 2021. Men med pandemien enda mer utbredt i 2021 ble alle fysiske flaggermuskonferanser, med unntak fra Sverige, avlyst i hele Europa. På toppen av dette mistet vi våre to mest fremragende flaggermusforskere Ingemar Ahlén og Jens Rydell. Også å reise fritt i Skandinavia har vært en utfordring. Dette har påvirket vårt feltarbeide.
      De lyse sidene er at året 2021 hadde de fleste flaggermuskonferansene noensinne arrangert i Europa under samme året. Dette skyldes at de fleste fysiske konferansene ble arrangert «online» som web-konferanser.
      NIFF er nå 25 år, og også andre feirer sine jubiléer i året som kommer. Det er med håp at det nye året 2022 skal bli et løft for flaggermusarbeidet.

Leif Gjerde kontrollerer en overvintrende Brunlangøre. Foto: Lea Likozar.

Publisert søndag 2. januar 2022

Tilbud på boka «Fladdermöss i en värld av ekon» ▲
Flaggermus i en verden av ekko er en svensk bok som beskriver verdens flaggermus og deres levevis. Tekstene og bildene gir et fantastisk innblikk i en verden av lyder og lukter som flaggermus møter hver kveld. Boka er på 173 sider, og ble publisert i 2015 av forfatterne Johan Eklöf og Jens Rydell.
      Boka er til salg hos Natur og Fritid til sterkt redusert pris (fra 348 til 149 kroner).

Publisert fredag 24. desember 2021

Innreiseskjema hadde «flaggermus» som transportalternativ ▲
Avisa Verdens Gang (VG) rapporterte torsdag sist uke at innreiseskjemaet som alle må fylle ut før innreise til Norge på entrynorway.com viser ordet flaggermus som reisealternativ når en fører opp transportmiddel. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som administrerer web-siden. De forteller til VG at det oppstår en feil ved oversettelsen av «båt» som transportmiddel. Det er oversettelsesprogrammet på nettleseren som feiltolker ordet båt som det engelske ordet bat, som betyr flaggermus.
      Nett-tidsskriftet Urett Forvaltning har overvåket myndighetenes oppfølging av grensepasseringer under korona-pandemien. Jan-Erik Ask fra Urett Forvaltning kan fortelle at reiseskjemaet er ufullstendig og gir ingen rom for egne kommentarer. Dette påtvinger den reisende å fylle ut ufullstendig, feil eller misvisende informasjon som senere kan få juridiske konsekvenser for den reisende, f.eks. i form av høye bøter som straff.

Politiets grensekontroll ved Morokulien i Hedmark. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Torsdag 9. desember 2021

Workshop om flaggermus og bygningsisolasjon ▲
Dette webinaret, som ble omtalt som en workshop, var organisert over internet. Innholdet var om nødvendige tiltak overfor flaggermus i forbindelse ved bruk av kledning og isolasjonsmateriale i bygninger. Arrangementet var et bidrag til å implementere resolusjon 8.9 til den europeiske flaggermusavtalen «Bats, Insulation and Lining Materials».
      Czech Bat Conservation Society, EuroBats sekretariatet og Ministry of the Environment of the Czech Republic var alle arrangører. Sistnevnte finansierte seminaret.
      Det var totalt 7 foredrag, men de hadde plass for mange flere, noe de også informerte om dagene før. Seminaret var meget interessant og inneholdt mye viktig informasjon til et lite omtalt tema.
      NIFF deltok på arrangementet. Informasjonen i foredragene vil brukt i vårt arbeide, og noe vil bli formidlet via nyhetsbrev og Gudnjoloddi.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Onsdag 3. november 2021

1^st IBROS arrangert av Leibniz-instituttet ▲
Den andre november arrangerte Leibniz-instituttet et en-dags seminar om vind energi og flaggermus. De presenterte webinaret som en «International Bat Research Online Symposium» og nummererte den som den første. Vi regner derfor med at instituttet vil følge opp med nye webinarer i årene framover. En interessant utvikling.
      NIFF deltok på 1^st IBROS. Informasjonen hentet herfra vil bli integrert i vårt arbeide ellers.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 30. oktober 2021

Europeisk flaggermuskonferanse om overvintringslokaliteter ▲
Dette året synes det å være unormalt mange konferanser. Dette skyldes delvis fordi sist års fysiske konferanser ble utsatt pga Covid-19 pandemien, og det er i år besluttet at de fleste arrangeres som webinar framfor å vente ytterligere på en ukjent framtid.
      Dette webinaret (inneholdt kun foredrag) var en avslutning på Natura Viadrina + prosjektet, og ble støttet av EUs INTERREG VA Brandenburg – Polen 2014-2020 programmet. Webinaret ble organisert 26. til 28. november av stiftelsen Euronatur, og var gratis for alle. NIFF deltok på webinaret, og vil bruke kunnskapen som ble presentert i vårt arbeide framover.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Søndag 29. august 2021

Data for nye fenologistasjoner lagt til på web-sidene ▲
NIFF har de siste par årene utviklet omfattende web-sider om flaggermus-fenologi. I tillegg til tidlige og sene flaggermusobservasjoner, presenterer sidene temperaturdata fra representative områder i Norge, Sverige og Danmark.
      Fra i høst er det lagt til noen nye stasjoner der værdata er inkludert. Trodla-Tysdal representerer Ryfylket og fjordlandet. Tynset representerer innlandet med sitt kontinentale klima. Bardufoss og Tana representerer nordgrensen for flaggermus, fra områder der nordserotine finnes lokalt.

Trodla-Tysdal i Ryfylket. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Mandag 9. august 2021

Høsten nærmer seg med fenologi-studier ▲
Høstens studier på flaggermusenes jaktaktivitet er under forberedelse. Pipistrell-artene trekker, og kan forsvinne fra Østlandet og Svealand allerede i midten av august. Trekket hos denne gruppen kan vare til oktober. Samtidig reduseres jaktaktiviteten hos alle flaggermusarter kraftig allerede fra månedsskiftet august/september i samme område. I Norrland, Trøndelag og Nord-Norge kan frosten starte allerede fra slutten av august.
      Utfordringen også denne sesongen blir grensepasseringen fra Sverige og Danmark. Å reise til disse landene for å utplassere/vedlikeholde detektorene er uproblematisk, men returen er alltid usikker pga ulik praktisering av regler mellom polititjenestemenn. Dette kan medføre ekstra tid og kostnader for NIFF, da det er forretningsføreren fra Norge som gjennomfører det meste av arbeidet. Les også artikkelen i Urett Forvaltning.

Politiets grensekontroll ved Morokulien i Hedmark. Mange har kritisert den strenge kontrollen for å være i strid med både Grunnloven og Den Europeiske Menneskerettighets-konvensjonen. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 7. august 2021

Tradisjonen med turer ved Naturinformasjonssenteret Nordre Øyeren holdes ved hevd ▲
I august 2001 startet vi med vår første publikumstur langs Glomma og friluftsområdet ved Fetsund lenser. Det var Audun Hjertager ved Naturinformasjonssenter Nordre Øyeren som ønsket et samarbeid med Nordre Øyeren Biologiske Stasjon (NØBI). Romerike flaggermusgruppe var den gang både en del av NØBI og NIFF. Men vi satte som forutsetning at det kontroversielle infosenteret (favorisert og finansiert av Fylkesmannen i Oslo & Akershus) ikke skulle mobbe enkelte lokale grupper. Hjertager kunne ikke holde ord så NØBI/NIFF trakk seg fra samarbeidet to år senere.
      Vi bestemte oss derfor å starte opp igjen tradisjonen med en publikumstur under vårt jubileumsår. Turen ble arrangert 6. august.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Mandag 5. juli 2021

Sommeraktivitet i Rogaland Arboret kartlagt ▲
En generell kartlegging av flaggermus sommerstid er aldri tidligere blitt gjennomført i Arboretet. Dyrenes bruk av landskapet sommerhalvåret varierer mellom tidlig sesong (fram til St. Hans), høysesong (fram til 10. august) og sensesong (etter 10. august). Denne sesongen ble arboretet kartlagt tre kvelder: natt til 28. juni med 4,98 km gåtransekt, natt til 29. juni med 6 punkter, natt til 3. juli ved utplassering av detektorer ved Fossedammen, Nedre Dam, Skittjørn og Fiskedammen.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Torsdag 1. juli 2021

Trodla-Tysdal kartlagt i juli ▲
Fra 29. juni til 1. juli ble det foretatt en tre-netters kartlegging av Trodla-Tysdal. Dette er en U-dal med mye rasmark, noe varmekjære trær, men ellers dekket med mye rasmark. Landskapet preges av beite, og kun en gård finnes her. Dalen er relativt isolert fra resten av Ryfylket, der sjøen Øvre Tydalsvatnet (65 m.o.h.) skiller området fra resten av Hjelmeland. Det er kun funnet to arter flaggermus i området. Disse er nordserotine og vannmusøre. Potensielt bør de fleste av våre flaggermusarter kunne dukke opp her. Resultatene fra kartleggingen vil bli gjort tilgjengelig i vår rapportserie og i Gudnjoloddi.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Mandag 17. mai 2021

Flaggermusene har våknet opp ▲
I år hadde vi en kald og sen vår i mars og april. Fremdeles holder vinteren igjen mange steder i Skandinavia, men våren og sommeren har nå begynt for alvor på de sydlige breddegrader. Danmark, Götaland, Svealand, sentrale Østlandet og kystområdene opp til Trøndelag har nok flaggermusaktiviteten kommet igang.
      Våtmark er et godt sted å finne flaggermus tidlig i sesongen, og koloniene vil gradvis bli bebodd i løpet av mai måned.

Foto: Francois Schwaab.

Torsdag 13. mai 2021

Batlife Sweden og Batlife Sweden er ikke det samme ▲
Inntil nylig har ikke Sverige hatt noen egen flaggermusforening. Arbeidet med flaggermus er utført av forskere og konsulenter. Verdens Naturfond og Naturskyddsföreningen har arbeidet med flaggermus på prosjektbasis. Videre er Ingemar Ahlén sine identifiseringslitteratur publisert gjennom Naturskyddsföreningen/Feltbiologerna. De drifter også Taberg gruver hvor de har utstilling og gruveturer med flaggermus som hovedtema.
      I mai 2004 endret NIFF seg fra å være en norsk til en nordisk forening. Domenenavnene fladdermus.se, fladdermöss.se og batlife.se ble alle kjøpt i 2004. Domenene fikk egne webhotell i 2006, da også Fladdermusföreningen i Värmland  ble opprettet og samtidig fikk egen web-side.
      Idag er Fladdermusföreningen i Sverige knyttet til Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF), og med Batlife Sweden som det engelske navnet på foreningen. Dette er ikke den samme foreningen som organiseres av Johnny de Jong og Cecilia Wide. De opprettet i 2019 en forening med samme navn, uten å ta kontakt med NIFF eller undersøke situasjonen i Sverige.

Fladdermusutflykt i Värmland år 2007 og 2018. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Mandag 10. mai 2021

Annerledes, original og vellykket flaggermuskonferanse i Åbo ▲
Sist uke ble 15th European Bat Research Symposium arrangert av Åbo Universitet og Helsingfors naturhistoriske museum. Konferansen var planlagt sist august 2020, men måtte flyttes til august 2021 pga Covid-19 pandemien. Etter noe rot med valg av tidspunkt ble konferansen endelig holdt fra 4. til 7. mai. Den ble arrangert som en internett konferanse.
      Arrangørene hadde funnet gode og funksjonelle plattformer for konferansen, og deltagerne følte nok at dette virkelig var en konferanse og ikke bare et annet webseminar. Konferansen ble gjennomført med 236 deltagere fra 34 land, og en rekke nye forskningsresultater ble presentert via postere og foredrag. Denne konferansen dro preg av andelen flere forskere og temaer utenfor Europa enn normalt sammenlignet med tidligere konferanser.
      En mer utdypende artikkel om konferansen vil kunne leses i høstnummeret til Gudnoloddi og Fennoscandian Bats.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Lørdag 10. april 2021

Internasjonalt renommert flaggermusforsker Jens Rydell har avlidit ▲
En av verdens mest renommerte flaggermusforskere, svensken Jens Rydell, avled av hjerteinfarkt 67 år gammel den 8. april.
      Han var oppvokst i Västergötland der han i flere år også var knyttet til Univeritetet i Göteborg. Gjennom flere tiår har han opparbeidet et internasjonalt renommé for forskning av høy kvalitet. Han var pionér i flere av sine undersøkelser, og de siste årene bidro han betydelig til forskning rundt flaggermus og vindmøller gjennom Vindval-prosjektet.
      En mer utdypende artikkel om hans arbeide kan leses i vårnummeret til Gudnoloddi og Fennoscandian Bats. Det lyses fred over hans minne.

Jens Rydell holder foredrag ved Vindval-konferansen i Stockholm 2013. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Torsdag 25. mars 2021

International Berlin Bat Meeting ▲
Denne arrangeres i gjennomsnitt annet hvert år av Leibniz-instituttet i Berlin. Dog har den vært utsatt i to år pga et annet arrangement, og sist år pga Covid-19 pandemien. I år var første gang arrangementet ble holdt som et webinar.
      Årets arrangement var den sjette i rekken og ble arrangert 22. til 24. mars. NIFF deltok for å holde seg oppdatert på kunnskapen og hva som skjer innen flaggermusforskningen. Denne informasjonen vil bli videreformidlet på våre web-sider, nyhetsbrev og i Gudnjoloddi.

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Torsdag 18. mars 2021

EUROBATS feirer 30 år ▲
I år er det 30 år siden the European Bats Agreement ble signert. EUROBATS er navnet på administrasjonen som sørger for at avtalen følges opp. De er lokalisert i Bonn (Tyskland) der sekretariatet er lokalisert for de avtalende parter.
      NIFF arbeider nå med å summere opp hvordan de Nordiske landene (eksludert Island) har fulgt opp avtalens innhold. Resultatet vil bli peresentert i desember-nummeret til Fennoscandian Bats.

Publisert søndag 14. mars 2021

Ny web-side med oversikt over European Bat Research Symposium'ene ▲
Idag ble internettsiden www.ebrs.date lansert med informasjon om tidligere og kommende European Bat Research Symposiums.
      EBRS ble første gang organisert i 1978, og er siden blitt fulgt opp en en konferanse hvert tredje år. Arrangørene til hvert symposium har deres egne individuelle løsninger med en web-side som skal informere om den kommende eller pågående konferansen. Dessverre forsvinner disse web-sidene etter hvert, noe som gjør informasjonen fra og om konferansen vanskelig å spore opp. Informasjon om lokalitet, innhold, arrangør og publisert materiell (som f.eks. Abstract Book) er fra mange symposier praktisk talt umulig å oppspore etter få år.
      Målet med den nye web-siden er å gjøre informasjonen lett tilgjengelig lenge etter at arrangørens nettsider er lagt ned. Videre blir dato og arrangør for kommende konferanser å finne på www.ebrs.date. Dette gjør det enklere for interesserte å stadig søke nettet for å finne en påtroppende arrangørs nettside som ingen vet hvor eller når eventuelt dukker opp.

Fra EBRS i Donostia i 2017. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Onsdag 10. mars 2021

Ingen fenologi-registreringer våren 2021 ▲
Vi har problemer med noen av detektorene til Titley Scientific. Samtidig har vi hatt merkostnader knyttet til Regjeringen Erna Solberg sine urimelige krav rundt Korona-pandemien. Derfor vil det ikke bli utplassert noen fenologistasjoner i Skandinavia denne våren.
      Siden vi kjøpte disse detektorene har vi uten forvarsel hatt problemer ved at enkelte ikke fungerer.  Hva som feiler detektorene har vært varierende, og ikke de samme detektorene har gjentagende like problemer. Totalt sett har dette inkludert opp mot en av ti detektorer.
      Årsaken til disse problemene er ukjent, men skyldes trolig produsentens bruk av billigkomponenter når detektorene ble laget. Uansett så medfører dette problemer ved at vi aldri kan være sikre på at en detektor vil holde mål når den er utplassert i 2-3 måneder, og således er en risiko for at vi taper viktig og uerstattelig data.
      Alle detektorene vil nå bli gjennomgått for å teste hvilken fungerer.

Søndag 28. februar 2021

Mangeårig internasjonal forskningsprosjekt på flaggermus trues av
politiets klønete grensekontroll
De siste årene har den idealistiske foreningen Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus (NIFF) utviklet et nettverk av automatstasjoner som hver vår og høst skal samle inn data om flaggermusaktiviteten etterhvert som været blir mildere eller kaldere, alt etter årstiden. Med innføring av norske (og til dels svenske) regler, etter at Covid-19 pandemien startet i februar sist år, har situasjonen krevet økt legitimering av et mangeårig skandinavisk fenologistudie. Hovedproblemet er imidlertid ikke regelverket, men at statsforvalterne (politi, tollere, militære) som kontrollerer grensene på vegne av de nasjonale regjeringene, er inkonsekvente i sine tolkninger og beslutninger av regelverket. Dette fører til økt arbeidstid og kostnader for det ideelle arbeidet, med risiko for å sette i fare et mangårig forskningsprosjekt på klima.
      Mer informasjon kan leses i artikkelen i Urett Forvaltning.

Ingemar Ahlén ved Vindval-konferansen i Stockholm 2013. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Onsdag 10. februar 2021

Den svenske flaggermuslegenden Ingemar Ahlén døde 87 år gammel ▲
Ingemar Ahlén var født 29. juli 1936 i Värmland. Han var en svensk økolog med tilknytning til Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) der han bl.a. studerte flaggermus. Han oppdaget på slutten av 1970-tallet at flaggermusartene kunne skilles på deres ultralyd. Han utabeidet bestemmelseslitteratur på svensk og engelsk, og var den første i verden innen dette fagfeltet. Han har siden vært sentral i kartlegging av utbredelsen til svenske flaggermus, og beskrevet flere nye arter for Sverige. De senere år var han også involvert i forskning på flaggermus ved vindmøller både på land og offshore. Han har også beskrevet trekk hos svenske flaggermus.
      Ahlén ble tatt alt for tidlig fra oss da han døde 6. februar. Dessverre pådro han seg Covid-19 viruset som bidro til hans død. Han hadde fortsatt mye ugjort å bidra med i forskningen. Det lyses fred over hans minne.
      En mer utdypende artikkel om hans arbeide kan leses i vårnummeret til Gudnoloddi og Fennoscandian Bats.

Ingemar Ahlén ved Vindval-konferansen i Stockholm 2013. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Torsdag 4. februar 2021

4^th EABDW i Edinburgh er avlyst ▲
Den fjerde European Alpine Bat Detector Workshop var planlagt arrangert i Edinburgh kommende september. Dessverre har Covid-19 pandemien, og de praktiske problemene som følger, resultert i at årets treningskurs/workshop i Edinburgh er blitt avlyst. Vi arbeider med en annen plassering nå i september, alternativt blir den i Skottland organisert til neste år.
      Mer informasjon finnes her.
 

Her blir Anabat Walkabout tested ved den andre EABDW i Vercors, Frankrike. Foto: Leif Yngev Gjerde..

Tirsdag 19. januar 2021

11^th European Bat Detectors Workshop er blitt avlyst ▲
Som følge av at European Bat Research Symposium i Turku (Finland) er blitt avlyst, er det ingen hensikt å organisere workshopen.
      Disse workshopene er blitt organisert i tilknytning til den europeiske flaggermuskonferansen (EBRS) hvert tredje år siden 1991. Ved å organisere en treningskurs rett før eller etter konferansen gjorde det mulig for folk å kombinere sin reise. Videre har workshopen fungert som en forlenget del av konferansen.
      Neste workshop vil bli arrangert ved neste European Bat Research Symposium, forutsatt at EBRS ikke organiseres som et web-seminar.

Chris Corben ved den åttende EBDW i Aukstadvaris (Litauen) i august 2011. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Fredag 15. januar 2021

NIFF er 25 år ▲
NIFF ble stiftet i mai 1997 som et resultat av at flaggermusgruppene på Jæren, Romerike og i Tydal (Trøndelag) ble opprettet. Strengt tatt er NIFF 25 år i mai 2022, men 2021 er det 25. driftsåret. Vi kommer således til å markere jubiléet med informasjon rundt vår historie. Samtidig er den europeiske flaggermusavtalen 30 år, og vi kommer til å markere vårt engasjement i forbindelse med overtramp og ignorering hos de skandinaviske myndighetene. Dette inkluderer også forskjellsbehandling og mobbing av vår organisasjon som involverer Zoologisk museum i København, Naturvårdsverket i Sverige og Direktoratet for naturforvaltning i Norge.

Fra flaggermussamlingen i Rogaland Arboret 2003. Foto: Leif Yngve Gjerde.

Publisert fredag 8. januar 2021

Wildlife Acoustics lanserer lavbudsjett detektor ▲
I dag kunngjorde Wildlife Acoustics at den nye detektoren Song Meter Micro vil være til salgs fra mars. Den lanseres ikke som en «ny generasjon» detektorer, men snarere som den «neste av en serie» som tidligere er supplert av deres SongMeter 4 Bat og SongMeter Mini Bat detektorer.
      SM Mini Bat ser ut til å være en kortvarig detektor. Mikrofoner er alltid det svakeste leddet i en detektorer grunnet den korte levetiden (1-3 sesonger). Med mikrofonen innebygd i detektoren, begrenser dette detektorens totale levealder. Videre gjelder garantien bare ett år (kortere enn den 3-årige EU-regulerte garantien, eller 5 år i Norge), noe som indikerer at produsenten har en lav forventning til sitt produkt. Ellers er detektoren basert på programvaren Bluetooth 4.0 som kommunikasjonplattform for å aktivere detektoren, en funksjon som er bra for noen brukere og en hindring for andre.
      Tidligere var det konkurransen mellom produsentene Wildlife Acoustics og Titley Scientific som måtte kutte markedsprisene på sine masseproduserte detektorer. I dag blir det tydeligere at billige «hjemmelagde» detektorer som CloudedBats (WURB) eller BlueBox kan være vel så bra, og et bedre alternativ for forbrukeren. Kostnaden for disse to detektorene er henholdsvis 500 og 160 euro. Det er tydelig at Wildlife Acoustics har forsøkt å møte denne konkurransen ved å produsere sin egen alternative lavbudsjettdetektor. Den reelle kostnaden for den nye detektoren er rundt 345 US dollar (batterier og SD-kort ekskludert). Song Meter Micro-detektoren vil bli presentert i neste utgave av Gudnjoloddi og Fennoscandian Bats, hvor vi også håper å inkludere noen testresultater.

Publisert tirsdag 5. januar 2021

Den europeiske flaggermuskonferansen (EBRS) 2020/2021 er avlyst ▲
Grunnet COVID-19 pandemien og usikkerheter knyttet til dennes fremtidige utvikling dette året, har den finske organisasjonskommitéen besluttet å avlyse den planlagte konferansen i august. Det er fortsatt uklart om konferansens stafettpinne skal føres videre i 2023 eller 2024.
      Arrangørene har besluttet å erstatte konferansen med et webinar. Denne skal holdes fra 4. til og med 7. mai, bare en måned etter Berlinkonferansen (organisert av Leibniz Institute) som også organiseres som webinar. Dette betyr at disse to arrangementene som tidligere har virket supplerende til hverandre, nå er blitt konkurrerende pga valg av tidspunkt.
      Mer informasjon om det finske webinaret finnes på www.ebrs2021.fi. (den forrige web-siden de hadde er lagt ned)

Foto: Leif Yngve Gjerde.

Våre hjemmesider er laget til tross for manglende organisasjonsstøtte fra Direktoratet for naturforvaltning nå Miljødirektoratet.

web counter

besøkende siden 18. april 2013